Eg orker rett og slett ikke mer

[Anonym bruker]

Babyen på 4 måneder har nekta å legge seg siden han kom til, kvar jævlig kveld er et helvete her... Ligger bare å skriker og skriker, tar du han opp gliser han og legger eg han til puppen kaver og styrer han på ei stund før han begynner å drikker da sovner han, prøver eg å legge han i senge er det planen igjen.. Dette må vi styre med i to forbanna timer kvar kveld.. Til slutt må eg legge meg i senge og amme han i søvn der... Han går til behandling for kiss men trur det må være noe annet.. Han sover så og si ikkje om dagen så eg bruker all min tid på han hele tiden. Holder på å bli gal. Har prøvd alt, absolutt alt. Så nå er det nok...

[Anonym bruker]

ååå jeg har et råd til deg! Legg deg og sov sammen med ungen i sengen! Jeg hadde akkurat samme styret med min første, og jeg angrer som en hund på at jeg ikke samsov med henne. Hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle samsove, og tviholdt på det, men fy søren så mye mer jeg hadde fått sove selv, dersom jeg bare hadde beholdt henne i sengen!!

[Gjest Kira bjeffer!]

Huff, sånn hadde vi det med førstemann også, og vet hvor slitsomt (og frustrerende!) det er.

Hun hadde kolikk i 4 mnd, hvor vi konstant bar på henne. Og etter dette så ville hun jo ihvertfall ikke ligge selv. Så hadde mange strevsomme mnd etter dette.

 

Jeg har dessverre ikke noe gode råd, annet enn den gamle klisjeen om at det blir bedre. Men vet at det er jævlig tøft mens det står på som verst!

[87mom]

"Så nå er det nok.." ?! Hva mener du med det egentlig?

Det er sånn å få barn skjønner du jenta mi! Alt blir snudd på hode den første tiden.. Men skjønner at man blir sliten.. Kanskje du bør la noen passe barnet noen timer på dagen innimellom så du får hentet deg inn.. ?

[Anonym bruker]

Men eg har prøvd, det går ikkje før om et par timer...

[Anonym bruker]

Er ingen som vil ha han siden han henger i puppen hele tiden.. Pappaen føler han ikkje kan gjere noke så han gir opp..

[Gjest Kira bjeffer!]

"Så nå er det nok.." ?! Hva mener du med det egentlig?

Det er sånn å få barn skjønner du jenta mi! Alt blir snudd på hode den første tiden.. Men skjønner at man blir sliten.. Kanskje du bør la noen passe barnet noen timer på dagen innimellom så du får hentet deg inn.. ?

 

"Det er sånn å få barn skjønner du jenta mi"

Lenge siden jeg har hørt en mer nedlatende setning til en som er utslitt og frustrert. Den kunne du spart deg for!

[Anonym bruker]

Sånn hadde vi det og... Bruker han smokk? Jeg "tvang" han til å ta smokk da han var 4 mnd, sto over sengen og holdt den på plass til han sugde, og putta inn når han begynte å hyle igjen... Holdt på i timesvis i flere dager, men til slutt gikk innsovningen bra.... Resten av natta er et annet kapittel, da....

[Anonym bruker]

Sånn til opplysning så veit eg korleis det er å få barn.. Dette er nr tre, men har ikkje møtt på en så vrang og vanskelig baby før...

[anonymemammaen]

"gir opp"?! Unnskyld at jeg sier det, men hvordan trodde dere livet med barn kom til å bli? Man gir ikke opp vettu, det går ikke an. Fire mnd ut i livet som foreldre så er det jo tidlig å "gi opp". Kjære vene.

[Anonym bruker]

"Så nå er det nok.." ?! Hva mener du med det egentlig?

Det er sånn å få barn skjønner du jenta mi! Alt blir snudd på hode den første tiden.. Men skjønner at man blir sliten.. Kanskje du bør la noen passe barnet noen timer på dagen innimellom så du får hentet deg inn.. ?

Jeg blir litt provosert av sånne utsagn.. Sånn er det å få barn, jenta mi?? Hva er det for noe å si? Det er vel ikke sånn alle unger er?

HI.. Kanskje du bør investere i en bæresele av typen mei-tai. Da kan du binde ungen fast på magen og ha armene fri litt. Det hjalp meg veldig med vår skrikerunge. Og når hun ble stille, så kunne jeg snike meg til å sette meg ned en stund.

Jeg har vært gjennom det, og noen ganger ble jeg helt koko i hodet! Vil bare sende deg en klem. Jeg ante ikke at nyfødte kunne være våken og skrike så mange timer i strekk..

Gulper babyen din mye? Kan være refluks..

[Anonym bruker]

Høres ut som barnet mitt, sov nesten aldri om dagen og var vanskelig om kvelden. Det blir bedre om det er noe trøst:) Men som hun første som svarte, jeg gjorde det, samsov med barnet ellers ville jeg ha gått på vegger og vel så det siden han ikke sov om dagen.

[Frenzia]

Sånn holdt jeg også på med første mi. Helt jævli. Prøv å heve hodeenden av senga i tilfelle det er refluks. Men ellers så sier jeg også som Annie #2 oppi her: Sett i gang å samsov. Var den eneste muligheten jeg også hadde til å kunne få sove. Og smokk ville hun ikke ha, ikke sjans. Og så sier jeg som alltid: Sjekk ut Sovekarin.no, og ta en telefon før du blir gal.

[Anonym bruker]

Han gulpert ikkje, og bruker ikkje smokk.. Og som eg skrev DETTE ER NR TRE.. VEIT KORLEIS DET ER Å FÅ BARN.... så ikkje kom med den...

[Edelweis]

Det er lov å si at man gir opp. jeg skjønner deg veldig godt. min er 11 mnd og er fortsatt oppe mange ganger på natten. Dessuten er dette bare et rop om hjelp. man gir ikke opp, men man kan godt føle på at det er like før man gjør det. så får man uante krefter og så går dagene og snart blir det bedre.

 

Stå på HI, Det blir bedre med tiden.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Prøvd å sove med ungen oppe på deg? Her måtte vi sove medjentapå skift i 3 første mnd hennes, hun klarte ikke sove, så lenge hun ikke fikk høre hjertet vårt, slik var det både dag og natt. Så på natt sov vi med henne på skift, og på dag tid, så sov hun som regel mens hun var stroppet til kroppen min med bæresjal. Et slit uten like, og hylte i 4 mnd gjorde hun også, hylte alt fra 8 til 14 timer pr dag dag :-/ Tror jeg sadetminst 4 ganger pr dag at jeg ga opp, jeg gråt ofte, og var konstant sliten og trøtt.. Så kom leger og ernærings ekspert frem til det at hun måtte reagere på mme akurat som på mm, og vi gikk gradvis over til kumelk, og streng kost ellers, og all hyling forsvant, og hun kunne plutserlig sove i egen seng også.

[Dini]

Sånn var min også, ingenting nyttet. Jeg måtte bare la henne skrike, for det var sånn hun var. Selvfølgelig lot jeg henne ikke ligge alene og skrike, men avogtil måtte jeg legge henne fra meg et par minutter så jeg kunne få roet meg ned og fått tankene over på det stakkars barnet mitt som bare skrek. Heldigvis etter 2,5 time hver kveld ga hun seg, men det var jo nok til å bli hodegal..

Jeg forstår deg godt, eneste som funket for vår unge var en sånn vibrerende vippestol vi lånte litt fra min bror og svigerinne, ellers måtte vi bare vandre rundt med henne over skuldra..

Eneste som nyttet.

[Mineto]

Men, samsover dere? Ettersom hun roer seg med en pupp i munnen hadde jeg nok lagt meg i sengen for å få henne til å sove..

[ormeynglet]

Kjenner meg igjen her, minste mi, som var nr. 4, var likedan. Ingen fred å få hvis ikke jeg holdt henne. Ingen andre var bra nok, inkludert pappa. Hun var som limt til meg de første 6 mnd av hennes liv. Hun hylte som besatt hvis jeg prøvde å legge henne fra meg.

 

Trodde jeg var garvet som hadde 3 barn fra før, men nei....

 

Jeg har vel ikke noe annet råd enn å holde ut så godt du kan. Min løsning ble å bare bære henne med meg uansett hva jeg gjorde innomhus, og å ha henne i senga med meg om natta. Etterhvert så ble det bedre og hun tålte sakte men sikkert at jeg ikke holdt henne hele tiden.

 

Jeg følte egentlig hele tiden at hun hadde et stort behov for å føle seg trygg, og når hun endelig følte det, så blomstret hun veldig. Det ble min misjon oppi det hele, drit i meg, få henne til å stole på at jeg er der for henne.

 

I dag er hun 3 år, og kommer fremdeles opp i senga til meg nesten hver natt. Hun er veldig trygg på meg og min kjærlighet, så jeg tenker at min utholdenhet når hun var baby har jeg fått tilbake i fullt monn.

 

ønsker deg lykke til, det er innihelvete slitsomt, men det går over til slutt, jeg lover:)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg syns du skal få lov å gi opp litt jeg. La(tving) pappaen ta babyen noen timer mens du gjør akkurat det DU vil! Det er kjempe viktig å ta vare på seg selv også midt oppi den krevende spebarnstiden. Du trenger nok bare en kveld for deg selv så du får hentet inn energi og motivasjon.

[Mrs Smith]

"Så nå er det nok.." ?! Hva mener du med det egentlig?

Det er sånn å få barn skjønner du jenta mi! Alt blir snudd på hode den første tiden.. Men skjønner at man blir sliten.. Kanskje du bør la noen passe barnet noen timer på dagen innimellom så du får hentet deg inn.. ?

 

Den var vel litt vel nedelatende ?

 

Samsoving, er mitt råd..

[Anonym bruker]

"Så nå er det nok.." ?! Hva mener du med det egentlig?

Det er sånn å få barn skjønner du jenta mi! Alt blir snudd på hode den første tiden.. Men skjønner at man blir sliten.. Kanskje du bør la noen passe barnet noen timer på dagen innimellom så du får hentet deg inn.. ?

 

Ja du virket jo som et oppegående, empatisk menneske

[Anne-B.]

Vi plagdes med vår yngste i to år. Viste seg at hun var tett i øra av voks og nok hadde hatt betennelser, det gav seg da vi fikk rensa øra og løst opp alle stive muskler hun hadde skreket på seg i sinne of frustrasjon.

[MrsMilla]

Hva med å få babyen til å sovne på puppen - derifra lure puppen ut og putte inn smokken, og så snike babyen oppi senga eller en bag roooolig og forsiktig - som en superhelt?....

Tips: senga til baby kan ofte værelitt kald og dermed våkner selvsagt den lille luringen. Prøv å varm den litt forsiktig opp med en varmeflaske og kanskje et lite teppe eller noe, og gjerne ha et plagg fra mor nært, typisk ei t-skjorte du har sovet i eller liknende.

 

haha- vi lurer dem! :-) og så sover vi søtt fram til første ammepause - og derifra er småttisene selvsagt i senga med oss rett ved puppen....