hvor streng og konsekvent..

[holahopp]

må man være på barn som er 1,5 år gammelt ca?

 

Jeg er av den oppfatningen av at nei er nei..orker ikke å begynne med hvis du ikke hører på meg nå så...og lar de få veldig mange sjanser...

 

Selvfølgelig får han lov til mye, men gris og ting jeg sier nei til orker jeg ikke. Vet han tester ut grenser, men det er vel ikke for tidlig å sette litt grenser...

[Anonym bruker]

Velg dine kamper. Ta det som er viktig for deg og din familie. Hvis du vil han skal la stereoanlegget være i fred så er det det du konsenterer deg om å si nei til. Avled, flytt h*n fra situasjonen.

 

Etelleranna supernanny program sa at man kan begynne med disiplin fra barna er 2 år gamle. Da at de sitter på en "nauthy chair" eller i trappen, på kjøkkenet, whatever.. Også skal man sitte i så mange minutter som barnet er gammelt. Altså kan du prøve å sette han i gangen i 1 1/2 minutt hvis han gjør du noe virkelig ikke vil han skal gjøre og se om det hjelper.

 

Og som du sier. Har du først sagt nei, så betyr det nei!

[Gjest Kira bjeffer!]

Personlig synes jeg det er viktig å være konsekvent helt fra starten av. Da lærer barna etterhvert hva de har å forholde seg til, og jeg tror grenser skaper trygghet.

 

Og innimellom må man være streng mot barna, selv om de kun er 1,5 år gamle. Da mener jeg ikke streng på et negativ måte, men at et nei er et nei. Du velger selv hvor grensen går når det gjelder f.eks grising med maten.

[❤lille stjerne❤]

Jeg synes en 1,5 åring er for liten til å settes i trappa eller på stol osv. Har brukt metoden noen få ganger med datteren min, dmen da har det vært fra rundt 3 år når hun har vært i skikkelig trassetroll humør og ingenting annet funker. Man må jo begynne på et tidspunkt med regler og grenser, men en 1,5 åring er fortsatt veldig liten og kravene kan ikke være så store.

[holahopp]

jeg har ikke begynt med å sette på stol og slike ting..har ikke helt tenkt på det engang.

 

Men jeg mener noen ting er bare ikke lov...har ikke lyst til å være en sånn trueforelder..hvis du gjør det så skjer det og at man får mange sjanser...

 

Håper bare jeg ikke er for streng, men har noen enkle regler og da betyr nei nei...

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ment at avledning av små barn er en mye mer skånsom og hyggelig måte å omgås på enn veldig mange og sterke grenser og mye nei og ikke. Prøv å snu på det.. Si hva som er lov, hva du ønsker og forventer framfor å si nei og ikke gjør sånn og sånn.. Ros positiv atferd ti ganger for hver gang du sier nei... og avled og tull litt hvis ungen ikke gjør som han skal.

 

Toåringen min har funnet ut at tannpuss er noe tull. Hver eneste kveld har vi det gående. Og... hver eneste kveld går det 100 ganger raskere hvis jeg er litt smart, litt i forkant og har litt overskudd og energi til å snakke om tanntroll, ha overrasket fjes, og tulle og tøyse når vi skal til pers med tannpussen. Noen ganger må jeg pusse tenner på en skrikende kavende gutt, men det tar så mye lenger tid, og er så mye mer tappende, enn å forsøke å heller bruke litt mer energi i forkant. F.eks, når jeg endelig har fått han inn på badet og han nekter å gape, prøver jeg å tulle med han, kile han, si "nei, du må ikke finne på å gape for da kan det fly en flue inn i munnen din" og sånne tng... Ofte begynner han å le og tulle med, og tannpussen er i gang...

 

Jeg sier ikke at det er lett, men det handler om å ha en imøtekommende og litt leken holdning og ikke holde så hardt på at "vi voksne må være konsekvente" osv..

[holahopp]

det går jo ikke bare i nei hos meg i det hele tatt. Roser mye så er ikke sånn som bare oser negativitet...men å gjøre noe som er absolutt ikke lov og da sier jeg nei og han går vekk så sier jeg jo selvfølgelig hvor flink han er.

 

men har sammenlignet litt med nevøen min hvor det alltid er hvis du ikke gjør sånn og sånn...og den oppførselen orker jeg bare ikke..noen som aldri vil høre og da mener jeg aldri fordi det blir aldri noen konsekvenser..

[Anonym bruker]

Å være konsekvent er jo bare bra, da vet barnet hva det har og forholde seg til, og det slipper Å bli forvirret av at det er greit en dag, og ikke neste.

Men velg dine kamper.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk ganske bestemt (syns ordet streng er så negativt ladet) med min 1,5 åring.

 

Og da mener jeg ikke bestemt, som i at jeg kjefter på, for det gjør jeg ikke. Men jeg syns de trenger retningslinjer helt fra de er veldig små. Det skaper forutsigbarhet og trygghet for ungene. Og jeg ser hvor mange som sliter når de begynner oppdragelsen "for sent", og innser det selv..

 

Jeg praktiserer "null oppmerksomhet" dersom hun slår eller biter.

Om hun sitter på armen og slår eller biter, så sier jeg "nei, ikke bite" og setter henne ned, for så å begynne med noe annet som krever min oppmerksomhet. Som regel kommer hun da etter og vil ha oppmerksomhet, og da får mamma en liten kos og lille får masse skryt for å være snill og ikke slå.

 

Når det kommer til alle de dagligdagse "nei'ene", så må man velge sine kamper. Men når man først har valgt en, så må man jo være konsekvent. Men man kan ikke forvente at en 1 åring skal lyde alle nei den får slengt sin vei. Det er møysommelig arbeid. Man må avlede.. Igjen og igjen og igjen.. OG IGJEN..

 

Og så forklarer jeg og viser mye. Selv om hun ikke forstår alt, så forstår de myye mer enn man egentlig tror. Og de setter pris på forklaringer. Jeg viser hvor varmt det er ved ovnen, ved å holde hånden kontrollert bort mot (IKKE BORTI!) og så snakker vi sammen om hvor varmt det er og hvor aua det kan bli. Jeg viser med mimikken hvor vondt man får når man blir slått/bitt og hvor glad man blir når barnet skifter til å kose/være god i stede.

 

De samme teknikkene har jeg brukt på alle barna mine, og de har blitt til gode og empatiske barn som virkelig lytter til og respekterer forklaringer som blir gitt.. De fleste barn godtar rettningslinjer mye lettere når det skjønner hvorfor de er der..

 

Jeg er veldig for å forklare barna hvorfor ting er som de er. Ikke forhandle, det er noe helt annet, men forklare..

 

Timeout tror jeg har veldig lite for seg for så små barn. Har mer tro på å overse uønsket oppførsel, uten at barnet må sitte i ro noe sted for å tenke. Det nytter ikke..

 

Og knipsing/klapsing har jeg overhode ingenting til overs for (jamfør annen tråd for noen dager siden. Når man begynner med slikt har man etter min mening tapt allerede...