Ville dere vært hjemmeværende om dere hadde mulighet?

[Anonym bruker]

Nå har det seg slik at vi skal bli skikkelig storfamilie, og vet ikke om jeg har hjertet til å sende 4 barn i barnehagen om 2 år, når jeg er ferdig å være gravid ha vært i mamma-perm.

Nå har vi økonomi til at jeg går hjemme, men vet ikke helt hva jeg vil. For barna sin tenker vi at det er best jeg går hjemme, men for min egen del er jeg ikke helt sikker når jeg tenker langsiktig. Da blir jeg jo ikke til å ha noen inntekt, og kommer til å være avhengig av sambo. Om forholdet plutselig går i vasken har jeg da ingen inntekt, og blir stående på bar bakke.

 

Hva ville dere gjort?

Vi har et veldig stabilt forhold og passer godt sammen, men nå tenker jeg langsiktig på evt problemer som KAN oppstå om jeg velger å slutte å jobbe. Tenker da også på pensjonspenger!

[Gjest sug lut]

Har du noen mulighet til å ta oppdrag/vakter innimellom og holde kontakt med yrket, dra inn litt ekstra og få litt andre impulser?

Jeg hadde slutta å jobbe på dagen om jeg kunne, men da med muligheten til å ta noe innimellom, og da bare kremjobbene.

[Gjest peacock]

Jeg hadde personlig aldri klart å være hjemme... men om du har lyst og mulighet i en periode går det vel greit? Bare sørg for å kontakte en advokat angående samboerkontrakt og se til at spare pensjon til deg selv. Du kan jo også velge å jobbe redusert i stedet.

 

 

[LuksusLiv]

Nei, jeg vil være noe mer enn bare husmor, mor og kone. Jeg hadde blitt gal som hjemmeværende.

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet sykepleier, så har god mulighet til å ha en fot innenfor yrket. Den tanken har ikke streifet meg engang, men det kan jo være en ide. Er jo heller ikke noe problem å få seg jobb senere, men jeg er kanskje litt for komplisert i tankene mine

Synes det er et vanskelig valg jeg!

 

HI

[Anonym bruker]

Det som føles best for deg tenker jeg. Skal man tenke på fremtiden hele tiden da? Hva med å leve i nuet, barna er bare små en gang!

Har selv en samboer som tjener såpass greit at vi klarer oss fint på hans lønn, jeg gikk hjemme i ganske mange år, barna var jo i barnehagen pga det sosiale, men kunne hente og levere når jeg ville, bruke dagene til husarbeid osv, var aldri arb.ledig for å si det slik:P

Jeg likte det, men begynte på en utdannelse og jobber nå 60%. Det er maks synes jeg, kunne aldri tenkt meg å jobbe 100%, aldri. Så får det heller være at jeg ikke får den beste pensjonen osv osv, jeg tenker på meg selv, barna og familie. Det som passer oss best.

 

Synes faktisk det er luksus å få være hjemme å kunne gå på jobb. Litt av begge deler.

Som sagt det var fint å gå hjemme et par år, men så var det fint å begynne å jobbe litt også for å føle meg nyttig til andre ting enn hus å hjem. Litt av begge deler var best for meg.

[Mami_]

Jeg tror ikke jeg ville sluttet å jobbe, men å jobbe 50 % hadde vært perfekt for meg. Har vært i permisjon lenge nå og kjenner at hodet trenger noe mer å bryne seg på enn barnestell, sanger og leking. Likevel får jeg vondt i hjertet mitt av tanken på å bare få se tulla en time om morgenen og to og en halv om kvelden alle ukedagene. Derfor tror jeg 50% hadde vært fint for meg

 

Vi er begge relativt nyutdannede og holder på med å komme oss inn i boligmarkedet, så det er dessverre ingen mulighet for å jobbe mindre nå.

[frk Nilsen]

Trives veldig godt i jobben min, så jeg hadde nok ikke sluttet, selv med romslig økonomi (samme standard på en inntekt)

Men det er ikke utenkelig at jeg hadde gått ned i stillingsprosent.

[Isola&Lille+julegave]

Jeg kan virkelig anbefale 50% jobb! Da får man med seg alt. Og barna får korte dager i bhg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har nettopp tatt dette valget, å bli hjemme noen år fordi jeg selv vil det og fordi vi har råd til det Skal vel skaffe meg en deltidsjobb etterhvert, men akkurat nå passer det ypperlig å gå hjemme 100 % og gi barna korte dager i bhg. Har jo bare 5 timer "fri" hjemme fire dager i uka (de har fri fra bhg en dag i uka), og de fem timene flyr FORT unna kan jeg si! Får aldri gjort alt det jeg hadde planlagt å gjøre iløpet av dagen og har ikke akkurat tid til å sitte på sofaen og glane på Glamour for å si det sånn

[Anonym bruker]

Ideelt sett for meg: jobbe 50%!

Kortere dager tirsdag, onsdag og torsdag og ikke jobbe mandag og fredag.

[Fuglemamma <3]

Du får et høyt, rungene JA som svar på spørsmålet ditt fra meg:)

[marsgutt 2013]

jeg skal gå hjemme med neste nå til h^n er 2 år gammel, om jeg vil holder det fo meg og kun jobbe 50 % etter dette, men det har vi ikke tatt en avgjøresle på enda. men og ikke ha noen jobb i det hele tatt og gå til hadde jeg ikke klart. vil tjene mine egene penger også.

[Anonym bruker]

JAAAAAAAAAAAA

[Anonym bruker]

Do it!!!!

[Anonym bruker]

Ja! Til minste var iallfall 2-3 år, deretter redusert (60-70%) til yngste begynner på skolen.

Jeg er visst ikke bygd for travle hverdager med full jobb i turnus og små barn som krever sitt dag og natt.

Ungene fortjener jo en glad og fornøyd mamma, og de er veldig små når de starter i bhg...

 

Men har ikke muligheten nå. Mulig redusert stilling om et halvt års tid...

 

[3 er nok!]

Tja... Jeg har vært hjemme med barna i nesten tre år nå, men unntak av en liten periode mellom svangerskapene (har to tette svangerskap og var 100% sengeliggende i begge to). Mens barna var små trivdes jeg godt med det (fordi jeg også har en kronisk sykdom som gjør at jeg innimellom ikke kan gå). På den måten fikk jeg masse tid med barna samtidig som jeg fikk ta vare på meg selv. Nå er minstemann snart 1 år og jeg kjenner at jeg er lei. Jeg vil tilbake i jobb, jeg trives ikke hjemme lenger. Jeg føler jeg har mistet en del av min identitet. Selvom det å være mamma er det beste i hele verden er det veldig lite psykisk tilfredsstillende å BARE være mamma hele tiden. Vi har mer enn god nok økonomi til at jeg kan gå hjemme lenger, og både NAV og lege anbefaler meg det, men jeg kjenner at jeg trenger å gjøre noe annet nå. Dessverre har vi ikke barnehageplass, så jeg må nok være hjemme til august 2013.

 

Hadde jeg i det minste kunne jobbet littegrann hadde jeg nok vært lykkeligere.

 

Mitt svar er altså at jeg kunne vært hjemmeværende for en liten periode, evt jobbet 50 %.

[det er berre mordi]

Nei - trives godt i jobben, men kanskje jeg hadde redusert til 80%

[Honningmelon]

Ja, helt klart. Hadde sluttet i jobben på dagen om det var mulig.

[Anonym bruker]

Nei aldrii verden.

 

Har mulighet til det, men kunne IKKE overhodet tenke meg å gå hjemme. 3 mnd etter fødsel var mer enn nok hjemme. Har en kjempespennende jobb jeg elsker.