Gå til innhold

Hva har egentlig skolen med å "bestemme" barnebursdager ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

...og barnehagen ?

 

Neste år er det min tur til å arrangere barnebursdag, for da blir poden 4 år. Og siden jeg kommer fra en liten plass ble jeg rett og slett sjokkert da flere av mødrene i barselgruppen med eldre barn enn meg satt og snakket om disse "reglene" som ble satt av skole/barnehage og på hvert foreldremøte visstnok er et "hett tema" (spesielt i skolen).

 

Det jeg lurer på er; hva har egentlig skole og barnehage med å blande seg i våre barns bursdagsfeiringer ? Er ikke dette privat ? Greit nok, jeg skjønner det med invitasjoner på måten hvordan dem vil at dem skal leveres ut, men, for meg så må jeg være såpass ærlig å innrømme at jeg syns det er helt på trynet at skolen og barnehagen skal bestemme hvem vi skal invitere til bursdag i vårt hjem ! Det seg være enten alle guttene, alle jentene elller alle på samme årskull. Jeg tenker som så at mine barn skal få lov til å be akkurat dem de har lyst til å be. Om det er to gutter fra kullet/klassen, samt eventuelt andre barn på et annet kull, så tenker jeg at det skal han bestemme selv. Selvfølgelig så kommer jeg til å være kritisk jeg også, for hvis mine barn bestemmer seg for å bare ha barn av samme kjønn fra samme "trinn", så utelater vi selvfølgelig ikke den ene. Da kommer jeg i det minste til å finne ut HVORFOR mitt barn ikke ønsker å be denne ene personen.

 

Jeg tenker som så at når ungene blir større og opplever konflikt med andre barn, for dette har faktisk noe med kjemi å gjøre, så ønsker ikke jeg at mine barn skal måtte be hjem barn som dem ikke liker å være sammen med som kanskje plager mitt barn. Det skal ungene mine ihvertfall slippe i sitt eget hjem, og omgåes barn som kanskje gjør at hverdagen dems i værste fall til tider ikke føles så behagelig. Sånn er det i den voksenes verden. Skal vi ha noe sosialt her hjemme, ja, så inviterer vi dem som vi ønsker å invitere.

 

Vi kan ikke sy puter under armene på ungene våre og dikke og dulle og å tro at det er sånn verden fungerer. Jeg forstår at skolen har et ord med i laget mtp på mobbing, utestengelse etc., men, dette syns jeg nå vi foreldre bør være på vakt på i andre arenaer enn akkurat en barnebursdag. Foregår det mobbing i skolen, så må vi ta tak i dette. Det er vi som skal være gode rollemodeller for våre barn og gi dem gode holdninger videre i livet.

 

Nei, for meg blir det helt feil at barnehage og skole skal blande seg inn i hva som foregår rundt oss i vårt private liv. Snart er det vel skolen som skal bestemme at alle ungene i gata Må leke sammen på fritiden også, slik at ingen skal føle seg tilsidesatt der også....

 

Hva syns dere ? Jeg er sikkert en kjempedårlig mor som går mot strømmen, men, hva gjorde folk tidligere ? Dere som nå har barn og som kommer fra større strøk enn meg, hvordan foregikk deres barnebursdager da dere var i små?

 

Håper på en diskusjon rundt dette ;)

Videoannonse
Annonse
Gjest tilda med to små <3
Skrevet

Skole og barnehagen "bryr seg" fordi de har lang erfaring i å se barn bli holdt utenfor. Både med og uten vilje fra foreldrenes side. Skole og barnehage ser ofte ting foreldre ikke ser.

 

Og helt ærlig så tenker jeg at sånne som deg (som ikke tar skolens og barnehagens initiativ på alvor og som tydeligvis synes det er helt ok at enkelte barn aldri får gått i selskap) er med på å bygge opp under den mobbingen og utestengingen som dessverre pågår i stor grad! (sorry for kjempelang setning ... ;) )

Skrevet

Synes det var greit sånn man gjorde det når jeg gikk på skolen jeg (nå er jeg snart 30), man inviterte de man ville, og de man var venn med. Er jo unaturlig å invitere de man ikke har noe med å gjøre. Men, det å utelukke bare 1 barn, det er jeg ikke for.. Men, det må jo være helt ok å invitere feks. 4 gutter i en klasse, og 3 fra en annen. Enig med deg, vi må lære barna litt om hvordan den virkelige verden fungerer, og der blir man ikke invitert til ALLE på jobben, eller ALLE i nabolaget ;)

Gjest Lykke Fryd ♥
Skrevet

Jeg tror at alle barn trenger å lære seg dette med å inkludere. Man lærer seg tidsnok å ekskludere og å BLI ekskludert så man trenge ikke som foreldre å legge opp til dette når de er så små.

 

Barn kan fint lære seg å omgås andre barn de kanskje syns er litt rare, som kanskje har litt annen kroppsfasong, som har andre interesser eller barn som er utenfor fellesskapet. Og det er noe vi som foreldre kan lære barna våre. For det er vel ingen av oss som ønsker at våre barn skal stå utenfor, være den ene gutten eller den ene jenta som aldri blir invitert og at vårt barn aldri får være med.

 

For mange barn handler bursdag om mer enn bare kake og fest, men det å få bli invitert inn i et fellesskap.

Skrevet

Jeg tenker litt annerledes. Hva om det er en hakkekylling i bhg/skolen som ditt barn ikke vil invitere, er det riktig? Mobbing begynner SVÆRT tidlig, og jeg vil ikke at mitt barn lærer seg at det er greit å ekskludere fordi det er et barn som ikke er "kult" nok, så her følger vi reglene! Ikke tro at ditt barn ikke kan være en mobber!

Skrevet

Jeg vet ikke om du har opplevd å være den ene av de to-tre som ikke inviteres til hun som er mest pop i klassen? Jeg har det. Det er skikkelig lite kult for å si det sånn! Så jeg er ikke nødvendigvis for alle sånne regler, men det trengs kanskje? Ikke alle er så fornuftige at de ser det:)

Skrevet

Tragisk holdning som viser mangel på empati HI. Håper ikke du lærer opp barna dine til å være sånn.

 

Det er ikke "skolen" som bestemmer - ett foreldremøte består jførst og fremst av foreldre. Det er dere som må bestemme om dere vil ha felles retningslinjer i klassen.

 

JA det er slik at man ikke går overens med alle. Men i en klassesituasjon er man sammen i en gruppe over mange år. Da må man bare lære å forholde seg til alle i denne gruppen på en skikkelig måte.

 

Voksne kan bestemme hvem de inviterer i sin bursdag. Men dersom man lager fest der bare "alle" på jobben blir invitert unntatt ett par stykker - da tror jeg man blir sett på som "litt" sær.

 

Dersom barnet ditt inviterer bare naboer og ett par fra klassen er det noe annet enn dersom man deler ut invitasjoner på skolen til nesten alle.

 

Hva hadde du gjort om DITT barn var det eneste som aldri ble bedt i selskap? At alle inviterte 4 eller 5, men aldri DITT barn? Det kan like gjerne være din familie det går utover. Det kan ødlegge ett menneske for livet å bli holdt utenfor som barn, så å ha feller retningslinjer på skolen er en BRA ting.

Skrevet

Kom tilbake og si det samme når ditt barn gråter og er lei seg fordi han ikke har blitt invitert i bursdag.

Skrevet

Hvis det er ett barn som er i selskapet som ikke er "ønsket" der av bursdagsbarnet, så tror jeg det er en like traumatiserende og ødeleggende opplevelse for dette barnet, som om det ikke hadde blitt invitert. Barn plukker jo opp sånne ting, og vet jo veldig godt om gutten/jenta som har selskapet egentlig vil ha det der eller ikke. Barn er ikke så godtroende som mange tror, og at alt er "ok" så lenge alle blir inkludert og invitert.

Skrevet

Jeg vokste opp i en middels stor by og gikk i en klasse med 26 elever. Det fantes ingen regler, og innbydelser ble delt ut på skolen selv om ikke alle var bedt. De fleste ba enten alle guttene eller alle jentene, og noen ba hele klassen. Noen få ba en mindre gruppe, f.eks 10 stykker, og da gjerne en blanding av gutter og jenter. Jeg var en av de som ikke ble bedt med mindre alle ble bedt, men siden det da var under halvparten som ble bedt så følte jeg meg ikke utestengt av den grunn. Også fordi de fleste ba alle selvsagt, så det ble nok bursdager uansett. Alle hadde også venner utenom skolen som ble bedt og som vi ble bedt i bursdag til.

 

Selv om det ikke var bestemt noen regler, så var det ingen foreldre som tillot å utelate noen få, eller å be over halvparten uten å be alle. Noen inviterte alle som de selv hadde blitt invitert til, mens noen bare gjorde som de hadde lyst til selv.

 

Jeg syntes dette fungerte helt fint, og merket ikke noe til at noen hadde problemer med det. Synes det er altfor mange regler nå, men man må jo selvsagt kunne forvente at foreldre er i stand til å tenke selv, ta hensyn til andre barn og ikke la sine barn bestemme alt. Skjønner jo at det ikke er sånn alle steder, vet ikke om folk har blitt slemmere med tiden eller om jeg bare var heldig...

Gjest Lykke Fryd ♥
Skrevet

Hvis det er ett barn som er i selskapet som ikke er "ønsket" der av bursdagsbarnet, så tror jeg det er en like traumatiserende og ødeleggende opplevelse for dette barnet, som om det ikke hadde blitt invitert. Barn plukker jo opp sånne ting, og vet jo veldig godt om gutten/jenta som har selskapet egentlig vil ha det der eller ikke. Barn er ikke så godtroende som mange tror, og at alt er "ok" så lenge alle blir inkludert og invitert.

 

Men det kan løfte et barn bare det å bli invitert og det å bli gitt valget: "Vil jeg gå eller ikke".

Da får barnet velge. Vi som foreldre trenger ikke å skulle velge for andre barn om de vil gå i bursdag eller ikke. Vi kan gi dem valget og så kan de bestemme selv. Og for noen er det kanskje nok bare det å bli sett og det å få valget.

Skrevet

Jeg er lærer og har aldri vert med på å bestemme dette for foreldrene i min klasse. Vi hadde det som tema på foreldremøte da ungene gikk i første klasse. Det er foreldrene som blir enig om hvordan de mener at det er riktig å gjøre det. Det eneste jeg blander meg i er at dersom noen skal utelates, er det ikke aktuelt å levere ut invitasjoner på skolen.

 

De fleste foreldre har en mening om dette, og klarer fint å ha den diskusjonen, ledet av en foreldrekontakt.

 

Skolen kan ikke bestemme over hva som skal foregå hjemme hos den enkelte familie, men det å kunne være enig om hvordan ting skal gjøres rundt slike hendelser, skaper et samhold for elevene.

 

Jada, det finnes alltid noen som våre barn ikke ønsker å være sammen med, og noen ganger kommer det av at de gjør hverdagen deres vanskelig. Men tror vi virkelig at ting blir bedre av å utelate de? Tenk om det var ditt barn som ikke fikk komme i bursdag fordi de andre barna ikke likte han/henne?

 

Det handler også litt om kommunikasjon blandt foreldre. Jeg ville også funnet ut hvorfor det var noen mine barn evt ikke ønsket å invitere. Men med litt god kommunikasjon mellom foreldrene lar slike ting seg løse. Hva med å snakke med foreldrene til barna det gjelder, og finne en løsning på det? Og finnes det ingen løsning så har du iallfall prøvd.

 

Jeg har to barn i skole og bhg, og har tilgode at skolen og barnehagen bestemmer hvem som skal inviteres i bursdag, det er det vi foreldrene som har blitt enig om. Det er foreldregruppen som bestemmer, og når vi har barna våre i barnehage og på skole, blir vi automatisk med i en foreldregruppe.

 

Om skolen BESTEMMER dette, uten at foreldre involveres, syntes jeg det er en merkelig holdning fra skolen, dette hadde ikke jeg heller godtatt, men det handler om dialog mellom skole/bhg og foreldre.

 

Ja til RETNINGSLINJER.

Skrevet

Men hva om et barn mobbes av andre i klassen, og kanskje bare har 2-3 venner i klassen. Skal det da forventes av det barnet skal invitere de som mobber? Er det ikke bedre at det barnet får invitere de 2-3 vennene og evt andre venner fra andre trinn?

 

Jeg er helt enig at det er viktig at ingen barn ekskluderes fra alle selskap. Om det er 1 eller 2 barn som aldri blir invitert til den populære fordi de går med feil klær eller er opptatt av feil ting så er det helt feil. Men å ikke ville invitere et barn som plager deg er vel helt rettferdig? Det handler jo ikke om toleranse for barn som er anderledes i den forstand?

Skrevet

Hvis det er ett barn som er i selskapet som ikke er "ønsket" der av bursdagsbarnet, så tror jeg det er en like traumatiserende og ødeleggende opplevelse for dette barnet, som om det ikke hadde blitt invitert. Barn plukker jo opp sånne ting, og vet jo veldig godt om gutten/jenta som har selskapet egentlig vil ha det der eller ikke. Barn er ikke så godtroende som mange tror, og at alt er "ok" så lenge alle blir inkludert og invitert.

Hvis det er et barn som ikke er spessielt ønsket av bursdagsbarnet er det foreldrene til bursdagsbarnet sin oppgave å få dette barnet til å føle seg spessielt velkomment. Det kan de gjøre ved å sørge for at bursdagsbarnet oppfører seg hyggelig eller ved å ta seg spessielt av barnet selv. Noen jeg kjenner hadde "ansatt" storebror til å passe på at alle trivdes og følge opp spessielt dem som ble stående litt utenfor. Gjett om det gjorde susen! Det gikk noen lyklige barn hjem fra den festen som hadde fått masse oppmerksomhet fra en eldre gutt.

Skrevet

Men hva om et barn mobbes av andre i klassen, og kanskje bare har 2-3 venner i klassen. Skal det da forventes av det barnet skal invitere de som mobber? Er det ikke bedre at det barnet får invitere de 2-3 vennene og evt andre venner fra andre trinn?

 

Jeg er helt enig at det er viktig at ingen barn ekskluderes fra alle selskap. Om det er 1 eller 2 barn som aldri blir invitert til den populære fordi de går med feil klær eller er opptatt av feil ting så er det helt feil. Men å ikke ville invitere et barn som plager deg er vel helt rettferdig? Det handler jo ikke om toleranse for barn som er anderledes i den forstand?

I stor grad dreier dette seg om å forebygge mobbing, men om situasjonen allerede har oppstått ser jeg at det kan føles vansklig. Da kommer det nok mye ann på hvor hard og langvarig mobbingen har vært. Det er imidlertid veldig sjelden jeg tror det å utelukke noen pga at de er "slemme" er en god taktikk på sikt.

Skrevet

Ja, det er jeg enig i, at når det er foreldregruppen som bestemmer, så blir det gjort i fellesskap, men, det jeg sikter til, er der faktisk skolen har gått inn å bestemt.

 

Jeg er ikke for utestengelse i det hele tatt, og jeg har ingen garanti for at hverken mine barn blir mobbere eller blir mobbet. Men, det jeg tror er viktig, er å snakke sammen. Snakke med barna sine. Hvorfor ønsker han/hun ikke invitere den og den...Blir det da fra mine barn sagt at vedkommende ikke er "kul nok" med å hverken ha bra nok foreldre, fine nok klær, kule nok leker osv., så kommer jeg nok til å ta en alvorsprat med ungen min om at slike holdninger ovenfor andre ikke er akseptabelt og at det ikke har noe om du er et bra eller dårlig menneske. Dersom den feks kommer fram at en unge plager barnet mitt fysisk eller psykisk og er redd barnet, så må da vel vi som foreldre prøve ta tak i foreldrene til barnet og snakke med det. Prøve oppmuntre til forsoning å forsøke invitere feks barnet til bursdag. Fungerer dette greit, så tenker jeg at da har man klart å oppnå noe. Det er ikke sånn at jeg ukritisk kommer til å la barnet mitt bestemme. Som noen skrev tidligere om at jeg må mangle empati, så skremmer det meg at det blir uttalt ved å lese det jeg bare setter spørsmålstegn ved..Jeg VET at samfunnet er hardt og brutalt. Jeg har blitt mobbet gjennom hele skolegangen jeg, men, jeg var også dem som alltid tok av meg de "svakeste" for å prøve inkludere disse i fellesskapet, og prøve få dem til å tro på seg selv.

 

Som sagt, det er interessant å diskutere, men, jeg tror vi må snakke med barna våre, foreldrene til barna som våre barn omgåes med osv for å forhindre dette. Om mine barn gang på gang aldri kommer til å bli invitert, så må en prøve å finne ut HVORFOR dette.

 

HI

Skrevet

Jeg er ambivalent. Av natur liker jeg aldri regler og krav fra andre, når det gjelder ting vi må kunne få velge selv.

 

Men! Dette gjelder ikke bare mobbing. Det kan være barn som feks sliter sosialt, og aldri blir bedt i en eneste bursdag. Tenk deg om det var ditt barn! Det må være forferdelig å oppleve både for barnet selv og foreldrene. Derfor er jeg faktisk positiv til at det er noen restriksjoner når det gjelder bursdager.

 

Og det å tro at alle foreldre klarer å ta kloke valg i forhold til dette på egenhånd er dessverre naivt. Det har da vært utallige eksempler på de som utelater ett-tre barn av alle av samme kjønn i klassen.

Skrevet

Dette handler jo om å forebygge mobbing. Noen barn får velge fritt hvor mange i klassen som skal invitere. Barna er ikke alltid store nok til å se konsekvensen av det. Det er da de voksne som tar den siste avgjørelsen. Er det da barna elle de voksne som ekskluderer (mobber)?

Skrevet

Jeg var et av de barna som ikke var populære på skolen. Det ble praktisert invitering av alle av samme kjønn i klassen hos oss, og det var ikke til hjelp for meg. Snarere tvert imot.

 

Vet ikke om dere som skal inkludere alle for enhver pris klarer å sette dere inn i det, men det å være i et selskap hvor man ikke er ønsket er helt forferdelig. Jeg har opplevd å bli fryst ut, hengt ut, stengt inne i skap osv...

 

Og det som er enda værre er å måtte be de samme mobberne hjem til seg, for å bli trakassert på sin egen bursdag. Det som skal være en glad dag for et barn kan bli et mareritt. å ikke en gang kunne føle seg trygg i sitt eget hjem gjør noe med et menneske. I tillegg ble det for meg sånn at jeg ble ledd av i ukesvis etterpå på skolen, fordi vi ikke hadde så fint hus som de andre, ikke så fin bil osv. Dere ser kanskje tegninga?

 

For meg har det utviklet seg til en virkelig aversjon mot bursdager, har ikke feiret siden jeg fylte 15, og kommer aldri til å feire igjen.

 

Det er ikke en situasjon jeg har lyst til å sette mitt barn i, ikke når jeg vet hva det har gjort med meg selv.

 

Selvfølgelig er det kjipt for barn som vil inviteres, men som ikke blir det, ser den... Men i bunn og grunn så er mitt barns lykke mer viktig for meg enn et annet barns lykke.

Skrevet

Kor lenge skal vi be heile klassen ? 4 ,5 ,6 ,7 klasse

Skrevet

Kor lenge skal vi be heile klassen ? 4 ,5 ,6 ,7 klasse

Så lenge det er aktuelt å holde "barneselskaper". Når dere går over til "klassefester" inviterer dere hele klassen, men når barna blir så store at de har de fleste av vennene sine utenfor skolen, ofte når de begynner på videregående, slutter man gjerne å se på klassen som den viktigste gruppa. Da inviterer man dem man omgås mest, hvis man har selskap/fest, men passer fortsatt på at det ikke er en eller noen få i en gruppe som holdes utenfor.

Gjest Heartbroken
Skrevet (endret)

Kor lenge skal vi be heile klassen ? 4 ,5 ,6 ,7 klasse

 

Jeg har barn i tenårene og vi ba alle jentene/guttene ut barneskolen. Her vi bor har det vært tradisjon å invitere til klassefest kun på 12 års dagen.

 

På ungdomsskolen blir klassene delt opp og det er mer vanlig å få venner på tvers av gruppene.

 

Jeg har iløpet av alle mine år som mamma aldri opplevd at ikke hele jente/gutte gruppen er blitt bedt i selskap, så jeg tror egentlig at dette også er et "problem" som stort sett eksisterer på Dib...

Endret av Heartbroken
Gjest tilda med to små <3
Skrevet

Synes det var greit sånn man gjorde det når jeg gikk på skolen jeg (nå er jeg snart 30), man inviterte de man ville, og de man var venn med. Er jo unaturlig å invitere de man ikke har noe med å gjøre. Men, det å utelukke bare 1 barn, det er jeg ikke for.. Men, det må jo være helt ok å invitere feks. 4 gutter i en klasse, og 3 fra en annen. Enig med deg, vi må lære barna litt om hvordan den virkelige verden fungerer, og der blir man ikke invitert til ALLE på jobben, eller ALLE i nabolaget wink.png

 

Det fungerer ypperlig for de fleste. Men hva med de barna som opplever at INGEN regner dem som de 4-5 beste vennene sine? De blir da faktisk aldri invitert!

 

Det er ikke lett å være liten, så i starten synes jeg faktisk voksne skal være voksne nok til å hjelpe til. Jeg synes ikke bursdager (som er det unger kanskje synes er mest stas i verden) er riktig arena å lære dem å takle nederlag på! Det lærer de tidsnok ved alltid å bli valgt sist til lagidrett i gymmen (f.eks).

Skrevet

Jeg var et av de barna som ikke var populære på skolen. Det ble praktisert invitering av alle av samme kjønn i klassen hos oss, og det var ikke til hjelp for meg. Snarere tvert imot.

 

Vet ikke om dere som skal inkludere alle for enhver pris klarer å sette dere inn i det, men det å være i et selskap hvor man ikke er ønsket er helt forferdelig. Jeg har opplevd å bli fryst ut, hengt ut, stengt inne i skap osv...

 

Og det som er enda værre er å måtte be de samme mobberne hjem til seg, for å bli trakassert på sin egen bursdag. Det som skal være en glad dag for et barn kan bli et mareritt. å ikke en gang kunne føle seg trygg i sitt eget hjem gjør noe med et menneske. I tillegg ble det for meg sånn at jeg ble ledd av i ukesvis etterpå på skolen, fordi vi ikke hadde så fint hus som de andre, ikke så fin bil osv. Dere ser kanskje tegninga?

 

For meg har det utviklet seg til en virkelig aversjon mot bursdager, har ikke feiret siden jeg fylte 15, og kommer aldri til å feire igjen.

 

Det er ikke en situasjon jeg har lyst til å sette mitt barn i, ikke når jeg vet hva det har gjort med meg selv.

 

Selvfølgelig er det kjipt for barn som vil inviteres, men som ikke blir det, ser den... Men i bunn og grunn så er mitt barns lykke mer viktig for meg enn et annet barns lykke.

 

Det er trist å lese om slike hendelser som du har opplevd. Men her er det jo helt klart at det er noen voksne som virkelig har sviktet deg. Både hjemme, på skolen og andre foreldre. Ingen foreldre lar slikt skje med barna sine, enten man ser det fra den ene eller den andre siden.

Skrevet

Om et eller flere barn sliter sosialt, er jo dette et problem som må taes tak i uavhengig om å bli bedt i bursdag eller ikke. Som forelder bør det ringe noen varselbjeller om ens barn ikke har noen lekekamerater feks, og de bør da ta opp dette med skolen.

 

Da jeg vokste opp inviterte man de man selv ville til bursdagen sin. Jeg hadde noen jenter fra mitt klassetrinn, men også nabojenter som var 1 år eldre enn meg. Synes det var en helt naturlig løsning og kan ikke huske at det var noe drama rundt dette, men skal jammen høre med Mamma om FAU/Skolen hadde meninger rundt dette på den tiden.

 

I oppveksten var jeg "populær" og hadde mange venner. På grunn av dette ble jeg og foreldrene mine ofte spurt om jeg kunne "ta meg av" de som falt litt utenfor. Jeg inviterte bla en av disse jentene hjem til meg etter skolen, men opplevde det som ubehagelig. Vi hadde ingenting til felles, og denne "lekestunden" ble bare rar.

Jeg husker vi hadde samtaler hjemme om det, da jeg synes det var vanskelig å oppleve at jeg ikke "likte" denne personen, og dermed ikke likte å ha henne hjemme på rommet mitt. Jeg fikk dårlig samvittighet av det, for som flink pike skal man jo like alle!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...