Barnets beste på nrk og knuste drømmer...

[Hønemor :p]

Synes det var så hjerteskjærende at Rainer skulle flyttes vekk fra sitt oppveksthjem, med foreldre som tydelig elsket han og ønsket inderlig å få ta vare på han som sin egen. Gråt så snørr og tårer rant Har alltid hatt en tanke om å bli fosterforelder selv når egne barn blir større og har hatt mannen min på gli i forhold til dette. Etter å ha sett Barnets beste på NRK ble det hvert fall bråstopp for dette fra mannen min sin side, i tillegg stor tvil hos meg. Noe så opprivende som å måtte gi fra seg et barn man elsker og vil beskytte for alt i verden hadde ikke hjertet mitt tålt. Min dypeste medfølelse til Rainers gode fosterforeldre!!! Håper de får muligheten til fortsatt kontakt med den vesle gutten!

[lille sprelle]

Det er stor forskjell på fosterhjem. For enkelte er det helt klart at man skal beholde barnet, mens for andre barn er det ikke gitt. At en av de biologiske foreldrene har muligheter og ressursene (på alle områder) å ta over et barn er flott. Problemet er vel at prosessene ofte tar altfor lang tid (den juridiske kvernen maler langsomt).

 

Mange barnevernsbarn sier i dag - hvorfor tok de meg ikke fra mor/far før?

 

Som fosterhjem må man være klar over at barnet skal bli tilbakeført.

[SameSara]

Om dere trodde det var slik at man alltid får beholde fosterbarnet så er det kanskje like greit at dere ikke skal bli fosterforeldre.

Meld dere på kurs så dere får vite hva dere går til for det å være fosterforeldre er ikke å få et barn til odel og eie uten å ha vært gravid først.

[Hønemor :p]

Det er absolutt ikke alltid tilbakeføring til biologiske foreldre er målet med fosterhjemsplassering. Rainer var plassert for langtidsplassering, og mange fosteforeldre blir forespeilet at barnet skal vokse opp hos dem, så også var det for Rainers fosterforeldre.

 

Men ja, Holly Golighty, ønsket om å bli fosterforeldre er jo ikke å skulle eie andres, det er bare det å ha flere barn i livet sitt som man kan elske, beskytte, og hjelpe... Så vondt å miste noen man ikke trodde man skulle miste. Skremmende å ikke ha noen rettigheter ovenfor barnet.

 

Synes det er så usaklig trist at fokuset i dommen ble på om barnet tar skade/ikke tar skade. Hva med livskvalitet, følelse av trygghet og lykke? Tenker på han lille ligger som kanskje ligger i sengen savner mammaen og pappaen sin og alt han er vant til. Huff!!!!!

[itb]

Min svigefar og hans kone er fosterforeldre til en gutt på 10 år. De hentet han på sykehuset. Biologiske mor har fra veldig tidlig av jobbet for å få han tilbake og de har vært i mange rettsaker. Ikke før han var rundt 5 år begynnte retten og barnevernet å vurdere om han skulle tilbake til mor.. Som 5 åring! Helt horribelt spør du meg. Han hadde null relasjon til moren, og moren viste lite interesse når hun hadde samvær og skremte gutten slik at han fremdeles sliter med mareritt. Nå når gutten er 10 har det blitt konkludert med at gutten skal være hos min svigefar, men de får ikke adoptere, og moren kjemper fremdeles for mer samvær....Jeg tenker på min svigefar.... tenk å ha det hengenes over seg hele tiden og har hatt det i 10 år, at kanskje gutten må tilbake til sin biologiske mor. DET er grunnen til at vi aldri skal ta til oss et fosterbarn!

[Hønemor :p]

Min svigefar og hans kone er fosterforeldre til en gutt på 10 år. De hentet han på sykehuset. Biologiske mor har fra veldig tidlig av jobbet for å få han tilbake og de har vært i mange rettsaker. Ikke før han var rundt 5 år begynnte retten og barnevernet å vurdere om han skulle tilbake til mor.. Som 5 åring! Helt horribelt spør du meg. Han hadde null relasjon til moren, og moren viste lite interesse når hun hadde samvær og skremte gutten slik at han fremdeles sliter med mareritt. Nå når gutten er 10 har det blitt konkludert med at gutten skal være hos min svigefar, men de får ikke adoptere, og moren kjemper fremdeles for mer samvær....Jeg tenker på min svigefar.... tenk å ha det hengenes over seg hele tiden og har hatt det i 10 år, at kanskje gutten må tilbake til sin biologiske mor. DET er grunnen til at vi aldri skal ta til oss et fosterbarn!

 

Det er jo helt vanvittig!! For en utrolig følelsesmessig belastning for barnet og fosterforeldrene. Det ligger nok noen endringer i gjære for dette systemet, bl.a. siste melding om at tilknytning skal veie tyngre en biologisk opphav. Så får man bare håpe at systemet (rettsinstansene og sakkyndige) snarest mulig fanger opp dette og begynner å endre praksis. Optimistisk?

[BareMas]

[quote name=Hønemor ' timestamp='1349984280' post='144627419]

Det er absolutt ikke alltid tilbakeføring til biologiske foreldre er målet med fosterhjemsplassering. Rainer var plassert for langtidsplassering, og mange fosteforeldre blir forespeilet at barnet skal vokse opp hos dem, så også var det for Rainers fosterforeldre.

 

Men ja, Holly Golighty, ønsket om å bli fosterforeldre er jo ikke å skulle eie andres, det er bare det å ha flere barn i livet sitt som man kan elske, beskytte, og hjelpe... Så vondt å miste noen man ikke trodde man skulle miste. Skremmende å ikke ha noen rettigheter ovenfor barnet.

 

Synes det er så usaklig trist at fokuset i dommen ble på om barnet tar skade/ikke tar skade. Hva med livskvalitet, følelse av trygghet og lykke? Tenker på han lille ligger som kanskje ligger i sengen savner mammaen og pappaen sin og alt han er vant til. Huff!!!!!

Enig med deg, stakkars liten, må jo være fryktelig forvirrende for en liten kladd!

 

Samtidig må jeg si at jeg ble veldig sjokkert over hva de la til grunne i de to dommene(Rainer som skal tåle endringen pga en god og stabil oppvekst, og "Erik" som har fått seg ny stepappa, som han ikke vet om enda) for tilbakeføring. Jeg, som med dette påpeker at jeg ikke har verken utdannelse eller noen form for erfaring med barnevernssaker, synes dette høres merkelig ut, og at det absolutt ikke tar hensyn til barna.

[Ikkesåallerværst]

[quote name=Hønemor ' timestamp='1349984280' post='144627419]

Det er absolutt ikke alltid tilbakeføring til biologiske foreldre er målet med fosterhjemsplassering. Rainer var plassert for langtidsplassering, og mange fosteforeldre blir forespeilet at barnet skal vokse opp hos dem, så også var det for Rainers fosterforeldre.

 

Men ja, Holly Golighty, ønsket om å bli fosterforeldre er jo ikke å skulle eie andres, det er bare det å ha flere barn i livet sitt som man kan elske, beskytte, og hjelpe... Så vondt å miste noen man ikke trodde man skulle miste. Skremmende å ikke ha noen rettigheter ovenfor barnet.

 

Synes det er så usaklig trist at fokuset i dommen ble på om barnet tar skade/ikke tar skade. Hva med livskvalitet, følelse av trygghet og lykke? Tenker på han lille ligger som kanskje ligger i sengen savner mammaen og pappaen sin og alt han er vant til. Huff!!!!!

Enig med deg, stakkars liten, må jo være fryktelig forvirrende for en liten kladd!

 

Samtidig må jeg si at jeg ble veldig sjokkert over hva de la til grunne i de to dommene(Rainer som skal tåle endringen pga en god og stabil oppvekst, og "Erik" som har fått seg ny stepappa, som han ikke vet om enda) for tilbakeføring. Jeg, som med dette påpeker at jeg ikke har verken utdannelse eller noen form for erfaring med barnevernssaker, synes dette høres merkelig ut, og at det absolutt ikke tar hensyn til barna.

 

Der er fordi det biologiske prinsipp skal veie tungt. Det er en verdi i seg selv å vokse opp hos sitt biologiske opphav, en verdi som per i dag skal vektes tyngre enn belastningen det er å flytte (i tilfellet Rainer) eller bli værende (i tilfellet "Erik"), så sant barnet ikke blir vesentlig skadelidende.