Min mann bruker til stadighet penger han ikke har!

[Anonym bruker]

Det er akkurat som om jeg har et ekstra barn å passe på. Jeg blir så sliten. Nå er han 45.000 i minus, det er vår familie sitt max kredittgrense på kortene. Det ene kortet er i mitt navn.

 

Han fikk lønn denne uka, han har betalt for bilen sin på verksted, og jeg har tatt for halve boliglånet og halve barnehagen, halve strøm rekninga og halve forsikringen på hus og bil. Han har et par hundre kroner igjen resten av måneden. Han har pga bil reparasjonen ikke noe til minste betsling på kortene han har brukt, og han har ingenting igjen å leve for. Han tjener relativt dårlig. Han fpr ike mer kreditt, takk og lov!

 

Han har et særkullsbarn boende her, som han liker å bruke penger på. Nå mener han at jeg skal fø på han, på barnet hans, betale kredittkortene hans, betale bensinen hans til og fra jobb, betale alt for våre felles barn og betale alt for meg, i tillegg til å betale elektrikeren.

 

Jeg har mast på han om å sette ned forbruket og opparbeide seg en liten buffer konto i flere år. Han har ikke gjort det. Bare humper å går på kredittkortene som han stadig skylder mer på.

 

Jeg mener at særkullsbarnet hans bør flytte til sin mor, og heller betale bidrag, om han ikke greier å takle utgiftene og de praktiske forpliktelsene. Nå har han ingenting å gå på, og situasjonen er litt tilspisset.

 

Jeg har en bufferkonto, jeg tjener mest, og jeg sitter her og forsøker å prioritere hvordan jeg skal bruke pengene mine på denne suppa! Jeg får lønn den femtende.

 

Jeg sa til han i morges at jeg har mistet all respekt for han. At han er en voksen mann som må ordne opp i sitt eget rot, og lurer på hvordan han ønsker å løse denne situasjonen.

 

Jeg skal ikke sitte å styre pengene hans. Det har jeg gjort en gang før, for mange år siden, og det er fryktelig slitsomt. Jeg vil bare at han skal ta ansvar selv! Jeg har ikke lyst å gå inn med mye penger enda en gang.

Det er min og ungene sin økonomiske trygghet som står på spill. Det å faktisk ha tak over hode og strøm i kontaktene, bensin på bilen og mat på bordet.

Kunne tenke meg å ha litt til overs for å leve også.

 

Hans svar var å kjøpe billig brød, og å kutte ut middag. Jeg vil ikke spise billig brød, for at ungen hans skal ha iphone, og de var på en ukes ferie i sommer.

 

 

Det er riv ruskende galt! Ikke har jeg nok til å betale ut 45.000, og alle de andre regningene, inkludert telefon rekninga for barnet hans heller.

 

Mistet all respekt for han!

[Chelseafan]

Høres ut som samboer min,kjøpte seg akkurat tlf til 3000, og vi venter en baby,så viktigere ting som må på plass da

[Anonym bruker]

Fullstendig enig i at han bør sette ned forbruket hvis han ikke tjener deretter.

Men synes ikke det er rimelig at dere skal dele alle utgifter nøyaktig på midten når dere ikke tjener likt. Man deler etter inntektene.

Det er en del av å være familie.

[Anonym bruker]

Klipp i stykker kortene.

[Anonym bruker]

Jeg tjener også mest (nesten dobbelt så mye), og jeg betaler derfor mye mer enn han til de felles utgiftene. Vi sitter igjen med omtrent like mye når alt er betalt. Det er å være familie hos oss...

[min<3]

Dum mann å stifte familie med da, spesielt siden du har visst det i flere år.

[Anonym bruker]

Kanskje du og ungene har det bedre alene?

Hvis ikke ville jeg dratt denne mannen med til familievernkontoret og tatt en snakk der. Kanskje det kan hjelpe til med å forstå alvoret for han..

[Anonym bruker]

Er jo ikke bare inntektene som skal legges til grunn når man bestemmer hvor mye man skal bidra til felleskassen. Hvilke utgofter man er ansvarlig for skal jo også legges til grunn, og har man særkullsbarn så må man jo bidra mer, da man er ansvarlig alene for den utgiftsposten.

[Anonym bruker]

Om jeg og mannen skulle betale det samme i måneden her hadde jeg også måttet overtrekke kortet for å overleve, mannen min tjener mye mer enn meg. Så her betaler mannen min mer enn meg.

 

Du har to valg slik jeg ser det, enten må begge bidra etter evne så du rett og slett betaler mer enn han hver måned på faste utgifter, eller så må dere senke levestandarden til et nivå han har råd til på sin lønn (billigere bolig, eldre biler, lavere matbudsjett).

 

Når det er sagt høres det ut som mannen din er en shopoholiker som ikke har impulskontroll når det kommer til kredittkort og det må det jo gjøres noe med.

 

Dere må jo sette opp et budsjett, opprette en felles regningskonto med fast trekk fra lønnskontoene deres på lønningsdagen. På den måten vil det alltid være dekning til regningene, og setter dere inn litt mer enn dere faktisk har i utgifter hver måned spares det opp en buffer til å ta verkstedregninger og slike ting når det dukker opp. Om dere i tillegg oppretter en matkonto med eget kort på som dere bruker i matbutikken blir de pengene som står igjen på kontoen etter de faste trekkene penger som kan brukes uten å velte hele familieøkonomien.

 

Tror alle våre vennerpar som enten er gift eller samboere har slike felles utgifstkontoer, da slipper man krangel om økonomi fordi pengene man trenger til regninger automatisk blir overført til regningskontoen på lønningsdagen og forsvinner ut av syne..

[Anonym bruker]

Oi, litt av en mann du har skaffet deg!!!

 

Helt enig med deg. Be ham sette opp et budsjett med nedbetalingsplan for kredittkortene, og alle de andre månedlige utgiftene, og holde seg til planen heretter. La ham gå uten bensin til han får lønn igjen. Tilby deg å låne ham penger til mat resten av mnd, men si at det er siste gang han får lov til det. Hvis han ikke tar imot tilbudet så får han ordne mat til seg og ungen resten av mnd selv. Han kan forklare ungen at han ikke har råd til ordentlig middag fordi han har prioritert iPhone og annet unødvendig. Slik får kanskje ungen bedre økonomisk sans enn faren;-)

 

Vi har fullstendig felles økonomi hjemme. Men det kan vi kun ha fordi vi har samme nøkterne forbruk, og er enige om hva vi bruker penger på. En løpende dialog i det daglige...

 

La mannen din lære the hard way, så kanskje dere kommer dit at det kan fungere med felles økonomi på sikt.

[skinnfilla]

wow,få hjelp fra økonomiske rådgivere kanskje?

hvis dette har pågått i flere år er nok gjelden helt sinnsyk.

 

tror jeg hadde revurdert det familielivet til han var oppe av hullet.

[Anonym bruker]

Det er ikke enorm gjeld, det er bare desse 45 tusn i kredittkort, og et boliglån på 1,5. Jeg tar inn 30 og han tar inn 20. Det er ikke en umulig situasjon.

 

Men jeg er lei meg, skuffa, irritert for at han oppfører seg som en unge, og ikke evner å sette tæring etter næring, og prioritere sine daglige utgifter.

Jeg skulle ikke behøvd å si noe, han skulle bare ikke stillt oss i den situasjonen.

 

Det er faktisk et enormt turn off, han fremstår som tilbakestående, uansvarlig, uten kunnskap om pluss og minus. Spyr av hele mannen.

 

Jeg mener når han ikke greier å kjøpe mat til ungen sin, så har ungen det bedre hos sin mor. Så får vi se at om kanskje han også bør flytte hjem til sin mor. Så får jeg sjangse til å være god mor for mine unger.

[Anonym bruker]

Det er akkurat som om jeg har et ekstra barn å passe på. Jeg blir så sliten. Nå er han 45.000 i minus, det er vår familie sitt max kredittgrense på kortene. Det ene kortet er i mitt navn.

 

Han fikk lønn denne uka, han har betalt for bilen sin på verksted, og jeg har tatt for halve boliglånet og halve barnehagen, halve strøm rekninga og halve forsikringen på hus og bil. Han har et par hundre kroner igjen resten av måneden. Han har pga bil reparasjonen ikke noe til minste betsling på kortene han har brukt, og han har ingenting igjen å leve for. Han tjener relativt dårlig. Han fpr ike mer kreditt, takk og lov!

 

Han har et særkullsbarn boende her, som han liker å bruke penger på. Nå mener han at jeg skal fø på han, på barnet hans, betale kredittkortene hans, betale bensinen hans til og fra jobb, betale alt for våre felles barn og betale alt for meg, i tillegg til å betale elektrikeren.

 

Jeg har mast på han om å sette ned forbruket og opparbeide seg en liten

buffer konto i flere år. Han har ikke gjort det. Bare humper å går på kredittkortene som han stadig skylder mer på.

 

Jeg mener at særkullsbarnet hans bør flytte til sin mor, og heller betale bidrag, om han ikke greier å takle utgiftene og de praktiske forpliktelsene. Nå har han ingenting å gå på, og situasjonen er litt tilspisset.

 

Jeg har en bufferkonto, jeg tjener mest, og jeg sitter her og forsøker å

prioritere hvordan jeg skal bruke pengene mine på denne suppa! Jeg får lønn den femtende.

 

Jeg sa til han i morges at jeg har mistet all respekt for han. At han er en voksen mann som må ordne opp i sitt eget rot, og lurer på hvordan han ønsker å løse denne situasjonen.

 

Jeg skal ikke sitte å styre pengene hans. Det har jeg gjort en gang før, for mange år siden, og det er fryktelig slitsomt. Jeg vil bare at han skal ta ansvar selv! Jeg har ikke lyst å gå inn med mye penger enda en gang.

Det er min og ungene sin økonomiske trygghet som står på spill. Det å faktisk ha tak over hode og strøm i kontaktene, bensin på bilen og mat på bordet.

Kunne tenke meg å ha litt til overs for å leve også.

 

 

Hans svar var å kjøpe billig brød, og å kutte ut middag. Jeg vil ikke spise billig brød, for at ungen hans skal ha iphone, og de var på en ukes ferie i sommer.

 

 

Det er riv ruskende galt! Ikke har jeg nok til å betale ut 45.000, og alle de

andre regningene, inkludert telefon rekninga for barnet hans heller.

 

Mistet all respekt for han!

 

Min erfaring er at de som bruker mer penger enn de har, ikke slutter med det, ikke engang når de får kniven på strupen, da bare finner de andre til å betale for seg. Og jeg jobber med sånt.

 

Det er så vanvittig lite respektfullt å oppføre seg slik. Frustrasjonen er forståelig.