Samboer vil ikke ha barn, ennå..

[Anonym bruker]

Hei alle sammen!

 

Trenger bare noen synspunkter her.

 

Jeg er ei jente på 21 år, er sammen med min samboer på også 21 år, vi har vært sammen i 4 år i februer. I fjor kjøpte vi småbruket etter hans bestemor og driver og pusser opp. Vi har en felles gjeld på til sammen 800 000 kr. Vi har også hver vår bil. Og vi har jobber som er helt gjennomsnittlig. Vi sliter ikke med økonomien, alt vi har til overs går til oppussing.

 

For et og et halvt år siden, begynte jeg å bli babysjuk, og for ett år siden sa jeg til samboer at jeg ville ha barn. Han var såklart ikke klar til det ennå, noe jeg forsåvidt skjønner, vi er jo veldig unge ennå. Nå er det ca ett år siden jeg tok det opp første gangen. Og for hver dag som går, blir jeg bare mer og mer klar! Noen dager er værre enn andre, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på ønsket mitt om å bli en familie. Han sier han fortsatt ikke er klar, og etter masse snakk og tenking fra min side, tenkte jeg vi kunne sette ett tidspunkt på når vi skal starte å prøve. Da har han en tid til å forberede seg på, mens jeg har noe å glede meg til.

 

Da kom han med om kanskje 3-4 år.. For meg føles det som en evighet, og jeg vet ikke om jeg klarer å vente så lenge.

 

Også tenker jeg litt, er det veldig slemt å finne en mellomting? Hvorfor skal jeg vente på hans ønske når han ikke vil gi meg mitt ønske? Da føler jeg det er mer rettferdig med et kompromiss, og kanskjer starte om 1-2 år (selvom jeg helst skulle ha startet prøvinga i går). Noen ganger tenker jeg at jeg bare skal slutte på pilla, uten å si noe, men jeg har ikke samvittighet til det, og det blir jo bare feil det også. Men samtidig, hvis det går for lenge er det dette som kommer til å skje.

 

Hva synes dere damer da? Er jeg helt teit hvis jeg gir han 1-2 år, når han vil ha 3-4?

[valkyrien]

Det dummeste du gjør er å presse noen til å få barn når de ikke vil... Legg til side dine følelser, og tenk på barnet, åssen tror du det er å vokse opp med en pappa som ikke vil ha deg?

[håperpåvinterbarn]

ikke lur ham! Det er utrolig slitsomt med småbarn innimellom, og det er absolutt ikke bare søte babyklær og kos. Da lønner det seg å ha en partner som er 100% på din side, og en som gleder seg like mye over all gleden og til tider stresset med baby. Tenk på ting som dere kan gjøre sammen, som blir vanskligere med baby: reise til eksotiske reisemål, dyrke hobbier (tidsklemma er verre enn antatt, og den begynner ikke før etter at ungen er i barnehagen). Nyt hverandre! Dere har god tid. Ikke press ham for mye, for dere er jo faktisk veldig unge. Du kan jo heller ta det opp igjen om ett år eller to

[håperpåvinterbarn]

Kan legge til at det er en veldig god grunn til at så mange parforhold ryker før ungen er ett år, for det kan slite utrolig mye på forholdet å få barn. Dere har væt sammen i 4 år, men dere er såpass unge, så om du presser gjennom en unge nå, så vil det slite på forholdet, oog det kan "brukes" mot deg i tunge tider. Dere må være 100% med på det begge to

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet vi er unge, og jeg klarer å vente 1-2 år, hvis vi blir enige om det. Men hva hvis han vil vente enda lenger da? Vet det er bare dumt å mase og presse det på han.Jeg kommer nok ikke til å lure han, det tror jeg ikke at jeg klarer. Men det er ikke så lett å legge følelsene til siden heller, hvertfall ikke i 3-4 år.

 

Og mange sier jo at de blir klare når det skjer/eller har et tidspunkt å se fram til da. Han er så flink med unger, og er veldig glad i barn, så jeg er sikker på at han kommer til å bli verdens flinkeste pappa når det skjer.

 

Funker det ikke å si at vi starter å prøve f. eks mai 2014? Er det teit av meg?

[*Miss Flua*]

Vent til han er klar. Det gjorde jeg, venta vel i 6 år før mini kom ikke noe vits å presse han til noe han ikke ønsker akkurat nå. Hadde jeg prøvd å bli gravid før han ønsket, tror jeg rett og slett forholdet hadde gått til h*****!