Hvordan lærer dere treåringen deres at alt ikke handler om dem?

[Anonym bruker]

Har to barn hvor den eldste er tre år. Han gnåler i ett sett fra morgen til kveld og sliter meg helt ut.

5 minutter etter han har stått opp/kommet hjem fra barnehagen har han allerede rukket å stille 5 forskjellige spørsmål om igjen og om igjen på repeat fordi ting ikke går fort nok, og fått flere raserianfall fordi ting ikke blir riktig i hans øyne.

Jeg får jo aldri fred til å gjøre noe med babyen (er alene) for han takler ikke at alt ikke handler om han. Så mens jeg styrer med babyen gnåler og sutrer han ved siden av.

Han får raserianfall i dusjen, når han skal sove, når han våkner om nettene, om morgen fordi han mener det tar så lang tid å ordne oss og komme oss avgårde til barnehagen, ved måltidene fordi jeg ordner det pålegget han sier han vil ha når jeg selvsagt burde skjønne at han mente noe helt annet! SUR og grinete hele forbanna tiden, konstant mas, spørsmål som går på repeat til jeg KLIKKER!!!

Det virker til at babyen har bitt seg merke til at storebror er veldig krevende, for babyen krever ingenting. Noe som også skremmer meg :/

[Anonym bruker]

Du må kanskje lære deg å ignorere han litt. å ikke svare på absolutt alle spørsmål eller gi han oppmerksomhet hver gang han blir sint/raserianfall.

 

Ang raseri anfall fordi ting ikke blir riktig kan løsne litt hvis du har gir han valg. Altså du velger ut 3 ting han kan velge mellom. Knekkebrød, skive, eller frokostblanding.

Syltetøy, ost eller leverpostei. feks.

De eller de skoa. Den eller den jakken. Da vil han føle at han bestemmer litt selv og ikke bli så vanskelig. Er min teori ihvertfall.

[Babykilo]

Velkommen til trassalderen! Dette er heeeelt normalt. Og han krever litt ekstra fordi han er sjalu på bebisen, tenker jeg. Og jeg syns det er en grusom alder. Min yngste er 3,5 år nå, så dette er andre periode jeg er igjennom. Spørsmålene er en språklig greie. Han lærer seg språket, sjekker hvordan du responderer og finner ut av ting i verden.

 

Mitt råd er å overhøre og ignorere en god del, og passe på å rose og kose masse når du har mulighet. Gi kjærlighet slik at han blir trygg på at mamma fremdeles elsker han, og gi ham samtidig faste rammer, han må bare vente innimellom.

 

Og skrik inn i ei pute eller løp en runde rundt huset når det blir for ille. Babyen har det nok bra, hun tilpasser seg livet sitt, og kommer tidsnok til å kreve mer...

[Anonym bruker]

Ja, ignorering kan være veldig effektivt (vel og merke må det skje noen ganger før det funker).

 

Det er også viktig å velge ut noen kamper som man tar. Ikke alle kamper er verdt å bruke energi på. Det kan være lurt å la barnet tro at det er han/hun bestemmer, men det er også viktig at barnet skjønner at du er mor og at det er du som bestemmer. Dette er en balansegang.

 

Vil tro at dette er en fase og at det går seg til etterhvert! Det er nok kanskje også noe sjalusi i bildet - og dette går seg også til.

 

HOLD UT!