Skilte foreldre i voksen alder

[Anonym bruker]

Flere som har opplevd dette? Jeg synes det er tungt.. Fikk vite det i forrige uke, og det er det _eneste_ jeg tenker på for tiden. Jeg er gravid med førstemann og hadde ikke forestilt meg at barnet ikke skal få noen besteforeldre som er sammen (samboers foreldre er også skilt). Hvordan takler man dette? Jeg skjønner det ikke, visste at de hadde litt trøbbel, men skilles? Hvorfor?

 

Skjønner at det ikke er verdens ende, ingen som har dødd, men er så trist! Eneste fordelen med at ingen av oss barna er under 20 er at vi bor ikke hjemme og slipper ett splittet hjem på den måten. Men det gjør fremdeles vondt. Hvordan blir jul? Og feiringer? Vi er en veldig spleiset familie, ingen skilsmisser blant besteforeldre, tanter og onkler. Er bare trist.

 

Ingen mening med dette egentlig, vil bare få det ut. Tusen tanker som går gjennom hodet hele tiden.

[Mammahjertet <3]

Hei.

 

Jeg har ikke gått gjennom noe lignende som deg(selv om det er nesten litt rart med tanke på hvordan foreldrene mine har det sammen).

 

Men jeg tenker slik at alle nye og opprivende ting en opplever vil etter en tid være en del av den nye "normalen" din. Hvis du skjønner hva du mener? Etter en tid vil dette ha sunket inn og du vil ha fått bearbeidet det en del. Både alene og sammen med foreldrene dine kanskje. Snakk også gjerne med flere om du har behov for det. Det er alltid slik at når noe er ferskt opplevd så merker en et kaos i hodet omtrent. En prøver å sortere og sortere oppi der, og så greier en det ikke helt.

 

Etter en tid vil du ha opplevd første bursdag, julefeiring etc... og jeg tror dette vil gå bra så sant foreldrene dine takler dette på en voksen måte. Men så klart er dette en sorg for deg. Nå må du få lov til å sørge og prøve å finne en ny normal i hverdagen.

 

Lykke til. Håper du får svar fra noen som har opplevd det samme som deg.

[jomfru1964]

Hei! Mine skilte seg et par år før de pensjonerte seg........Vi visste at de ikke hadde det bra sammen,men alikevel var det smertefullt.Har heldigvis en søster,og vi delte tanker og bekymringer.Nå noen år senere,så viser det seg at våre foreldre er mye lykkeligere nå enn de var da de var gift.De har begge hver sin kjærest,men er særboere.Spesielt kontakten med vår far har bedret seg 100%.Vi har blitt bedre kjent med han,og det er kjekt å gå på besøk til han.Han er mer pratsom,og har flott humor! Vi møtes alle fortsatt til jul og i selskaper,så der er det ingen forandring.Så alt i alt,så går det veldig fint.Men det tar litt tid før ting går seg til.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar! Og godt å høre at de kan få det bedre, er det jeg også trøster meg på. De mener vi skal feire jul i lag, og de skal bo sammen til mor flytter i ny leilighet, så de fungerer godt ennå. Men ingen av foreldrene til mine venninner eller bekjente som er skilt har ett godt forhold, så er vel bare redd det samme skal skje hos meg.. Og jeg klarer ikke tanken på att de skal finne seg nye, noe broren min synes er egoistisk av meg(vi prater mye om skilsmissen også).. Men det er så ferskt! Kanskje jeg kan venne meg til tanken om det skjer (om mange år).

 

Føler meg trossalt heldig siden de er nogenlunde normal oppi dette, og krangler lite nå når det er bestemt at de går fra hverandre. Vi prater mye om det også, så får bearbeidet det der også.