valkyrien Skrevet 9. oktober 2012 #1 Skrevet 9. oktober 2012 Unnskyld vrælingen, men vi nærmer oss krise i heimen... Forrige løpetid hadde tispa i huset (den firbeinte ) et eventyr, og nå lurer vi på om det er ting på gang... Tispa er 11 år gammel, og jeg har klart å lulle meg inn i at hun er altfor gammel, men nå er det hovne jur osv. Problemet er at vi ikke husker akkurat når det var, så vi aner ikke når det eventuelt kommer noen, hvor mange, eller noe som helst... Ikke er det noen av oss som har vært med på hundefødsel heller, så vi famler i blinde. Ikke har vi egentlig plass, tid eller råd til valper nå heller. Trøst, tips, kjeft og gode råd mottas med takk
Gjest sug lut Skrevet 9. oktober 2012 #2 Skrevet 9. oktober 2012 Da er det dyrlege i morra. Lykke til - er vel ikke så greit å være fødende så gammel.
Gjest Kira bjeffer! Skrevet 9. oktober 2012 #3 Skrevet 9. oktober 2012 Oj, får håpe at det ikke stemmer. Enig med Luten om at du bør ta kontakt med en dyrlege i morgen. En så gammel hund bør ikke gå drektig, hun kan bli syk av det og er dårligere rustet til å håndtere både drektighet og valper. Tror gjennomsnittslengden på drektighet er 63 døgn, men det er jo vanskelig å huske hva, hvor og når. (Jeg husker ikke hva jeg gjorde forrige uke engang!). Sånn sett er jeg glad vi har en hund uten livmor, hun er selv en "ulykke" etter en grillfest i Rakkestad
Gjest sug lut Skrevet 9. oktober 2012 #4 Skrevet 9. oktober 2012 Sånn sett er jeg glad vi har en hund uten livmor, hun er selv en "ulykke" etter en grillfest i Rakkestad Det er mange av dem.
Gjest Siklerotte Skrevet 9. oktober 2012 #5 Skrevet 9. oktober 2012 Sånn sett er jeg glad vi har en hund uten livmor, hun er selv en "ulykke" etter en grillfest i Rakkestad Det er mange av dem. HAHA.
Gjest Ziva Skrevet 10. oktober 2012 #6 Skrevet 10. oktober 2012 Sånn sett er jeg glad vi har en hund uten livmor, hun er selv en "ulykke" etter en grillfest i Rakkestad Det er mange av dem. Dagens
valkyrien Skrevet 10. oktober 2012 Forfatter #7 Skrevet 10. oktober 2012 Da har jeg hatt vetrinær pr telefon, vår vanlige er i permisjon, og ertsatteren er ei sur megge... Hun sa det var fullstendig unødvendig med sjekk nå, for dette skulle bikkja klare greit. Prata med naboen og, for det var de som hadde "underhodning" på plenen sin, og hun mente det var nærmere 2 mnd siden. Det vil vel da si at en eventuell fødsel er rett rundt hjørnet, altså alt for sent til å kunne gjøre noe med. Så jeg får bare begynne å lese meg opp på valpefødsler...
Gjest eelis+kian ♥ Skrevet 10. oktober 2012 #8 Skrevet 10. oktober 2012 Wooah, så spennende! åh, jeg vil så gjerne ha en liten valp. Kanskje jeg kan...?
Gjest Ziva Skrevet 10. oktober 2012 #9 Skrevet 10. oktober 2012 Som regel så klarer de seg fint selv. Pass på så hun finner et egnet sted å føde, helst ikke en av husets senger. Legg godt med avispapir under, blir litt søl. Et sikkert tegn på fødsel er når hun begynner å "re opp". Når valpene er født bør dere ha en valpekasse, sånn at mor kan hoppe ut og valpene ikke kan følge etter. Trenger du råd og litt moralsk støtte så er de knallbra på Fetsund dyrlegeklinikk (husker ikke hva de heter men google veterinær Ølstad) De hjelper deg med tips, ring dit. Lykke til Og er det dachsvalper så kunne jeg tenke meg en
valkyrien Skrevet 10. oktober 2012 Forfatter #10 Skrevet 10. oktober 2012 Hvis det blir valper her (jeg håper fortsatt på innbilt svangerskap) så skal du gjerne få en bordercollie-labrador-buhund-hvanåennnabobikkja er
Gjest Ziva Skrevet 10. oktober 2012 #11 Skrevet 10. oktober 2012 Hun er jo såpass gammel at hvis det ikke skjer noe i løpet av et par dager, så ta en sjekk hos dyrlegen. Ettersom hun har hovne patter så kan det være greit med en sjekk så det ikke er noe galt. Prøv en annen dyrlege hvis den surmagamegga ikke vil hjelpe dere.
valkyrien Skrevet 10. oktober 2012 Forfatter #12 Skrevet 10. oktober 2012 Vi får høre med noen andre dyrleger tror jeg ja, er bare skummelt mange med dårlig rykte her i området.
Gjest Ziva Skrevet 10. oktober 2012 #13 Skrevet 10. oktober 2012 (endret) Håper alt går bra hos dere og at alt ordner seg på beste måte. Endret 10. oktober 2012 av Ziva
valkyrien Skrevet 19. oktober 2012 Forfatter #15 Skrevet 19. oktober 2012 Da var det over og ut... Bikkja var ikke drektig, det var en kombinasjon av innbilt svangerskap, livmorbetennelse og kreft... Så nå har mannen vært på heia med henne, og kom hjem alene. At man kan bli så glad i en sånn pelsklump altså. Griner øya ut her.
Gjest Tullmusa83 Skrevet 19. oktober 2012 #16 Skrevet 19. oktober 2012 Uff stakkars deg. Ja det er rart med disse pelsklumpene savner enda hunden jeg vokste opp med. Dere får prøve å gi ungene deres en fin helg uten å gjøre det overflatisk. For hundefolk er det lov å sørge over en død hund. Er ingen vei utenom.
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 19. oktober 2012 #17 Skrevet 19. oktober 2012 Det var trist å høre at det endte slik Klem
Iiiiik Skrevet 19. oktober 2012 #19 Skrevet 19. oktober 2012 Så trist! En hund blir jo et familiemedlem og familiemedlemmer gjør det vondt å miste. Tøft av mannen din å klare å gjennomføre det selv, det må ha vært vanskelig for ham. Klemmer til dere begge
LanzaroteJenta Skrevet 19. oktober 2012 #20 Skrevet 19. oktober 2012 Uffameg. Det er noe av det tristeste som er. Man blir jo så veldig, veldig glad i disse dyra. Husker søsteren min låste seg inne på rommet sitt og snakket nesten ikke med oss i en uke etter at katten vår døde. Sender dere gode tanker og klemmer.
Gjest sug lut Skrevet 19. oktober 2012 #21 Skrevet 19. oktober 2012 Så trist at det gikk slik, Valkyrien, skjønner det er tungt i heimen nå. Og tomt, ikke minst.
Gjest fjernet-medlem-1402 Skrevet 19. oktober 2012 #22 Skrevet 19. oktober 2012 Trist at det ble utfallet
Gjest Kira bjeffer! Skrevet 19. oktober 2012 #23 Skrevet 19. oktober 2012 Huff, det var leit! Jeg vet altfor godt hvor tomt og rart det blir i huset når slikt skjer. Og det verste er at man i den første tiden etterpå, nesten hører bikkja som går over gulvet eller legger seg ned. Rett og slett fordi man er så vant til det. Stor klem til deg
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 19. oktober 2012 #24 Skrevet 19. oktober 2012 Å huff sÅ leit! Grusomt det der! Har hatt 3 hunder i løpet av barndommen min og det var forj****** nÅr de til slutt mÅttes tas. Jeg savner de enda. Det er lov Å grÅte for bÅde store og smÅ. Print ut noen bilder og gi til barna som de kan ha pÅ nattbordet eller noe. Det hadde jeg lenge. Følte det hjalp litt. Ha en sÅ god helg dere kan fÅ! Stor klem =)
valkyrien Skrevet 19. oktober 2012 Forfatter #25 Skrevet 19. oktober 2012 Takk for gode ord og tanker damer! Knakk helt da jeg skulle legge guttungen, han ville ikke gå opp trappa, bare ropte på Pia... De har løpt om kapp opp hver dag siden han begynte å gå selv. Prøver å trøste meg med at det var godt for henne å slippe, men det er mager trøst nå i starten.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå