Inspirert av svømmehall diskusjonen

[Gjest @---;-]

Jeg ser det er flere som sier de ikke drar i svømmehallen med barna pga de ikke er komfortabel med egen kropp. Dette argumentet har jeg og sett i flere diskusjoner tidligere ifm badestrand og basseng.

 

Er det igrunnen rart at barn ned i småtrinna har spiseproblemer, når vi som foreldre dekker oss til hvis vi absolutt må på stranda og skyr offentlige dusjer og basseng pga vi skjemmes over egen kropp?

 

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg er heller ikke så fornøyd med kroppen min, men jeg gir blaffen og tar ikke meg selv så høytidelig. Kropper kommer i mange ulike former og fasonger, sånn er det bare

[Gjest @---;-]

Utifra svarene som kommer i disse diskusjonene så virker det desverre ikke som om det er så enkelt å gjøre det.

 

Vi er tross alt forbilder og rollemodeller for barna våre. Vi gir ikke ut noe positive signaler til dei med denne typen holdninger.

 

Nå er jeg i en situasjon der jeg ligger i øvre skikt av normal vektig. Mulig det er derfor jeg ikke ser problemet med å bevege meg på stranda eller i svømmehallen i badetøy. Men, jeg mener egen kropp ikke bør være det som er avgjørende for om man skal la barna få komme i svømmehallen eller ikke.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest svømmehall diskusjonen enda, men jeg skjønner at små barn blir veldig opptatt av hva de spiser og hvordan de ser ut selv i tidlig alder.

Far til mine barn (vi bor ikke sammen) er ekstremt opptatt av dette, noe som igjen går utover barna desverre. Her hjemme har vi ett variert kosthold, både sunne middager og ikke fult så sunne middager for jeg mener det er viktig at barna får mat som er variert. Når far ikke kan spise ditt og datt pga ditt og datt, så går det over på ungene og de får ett feil bilde iforhold til mat. Usunn mat er helt greit så lenge det ikke er mat som spises daglig. Og matinntaket må også stå iforhold til hvor aktiv en er, det er det nok mange som glemmer oppi det hele.

 

Så her i huset snakker vi mye om mat, og jeg er veldig obs på om ungenes holdning og matvaner forandres. Men desverre er det ikke like enkelt når faren har en slik holdning til mat som han har, det smitter over på barna og ikke like enkelt å prøve å få barna til å forstå. 7 åringen i huset som er tynn som en spiker har snakket mange ganger om at hun må slanke seg, for hun spiser jo snop innimellom, pizza spiser hun jo også. Så her må egentlig barnefar læres opp, ikke ungene. Det de voksne snakker om går mer enn på barna enn vi tror. Det er greit nok at maten skal være sunn, men det er så mye mer enn det. Det er også det å gi barna ett godt fundament til de blir store og flytter ut. Jeg jobber i butikk og ser hvordan ungdommen frotser i usunne ting når de endelig får egene penge og kan gå i butikken. Mange av de virker nesten helt utsultet på slike ting, skulle nesten aldri tro de hadde sett slik før.

Men det er også viktig å være en god rollemodell for ungene, vise at vi er ornøyde med kroppen vår uansett hvordan den ser ut slik at ungene ser at det ikke bare er de med modellkropp som har en kropp de trives i. Og når ungene blir litt større så må vi også lære de hva farene med slanking er, vi kan ikke være så blåøyde og tro at våre barn aldri kommer til å være inne på den tanken.

[*KlaraKu*]

Jeg har ca 8 kg for mye før jeg føler meg komfertabel med kroppen min. Men da tenker jeg heller at, enten må jeg gjøre noe med det å bli fornøyd eller godta de ekstra kilone etter svangerskapet. Hadde ikke orket og leve om jeg skulle skjemtes over alt hvor jeg går eller om jeg ikke unne tatt på meg shorts om sommeren.

 

Men tross de ekstra kg har jeg nå vært med på to babysvømmingskurs og har tenkt å fortsette med det, syntes det er utrolig viktig at barna blir trygge i vann.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man har en veldig stor jobb å gjøre med selvbildet sitt dersom man ikke kan vise seg naken foran andre damer. Er ingen sylfide selv og har et ikke altfor lækkert ks-snitt med dertil hørende valk. MEN det blåser jeg i. Jeg er i svømmehallen for å bade/svømme og ikke som en missekåring.

 

Ser jeg en litt stor person i svømmehallen, så tenker jeg "så flott at de gjør noe med det og holder seg i form!" Var selv i svømmehallen for å svømme selv i dag. Da jeg skulle dusje var det en annen svært stor dame i dusjen. Det bryr da vel ikke meg at hun var stor (men det var selvsagt ikke til å unngå å se). Jeg hadde en hyggelig prat med henne jeg!