Bli eller gå?

[Anonym bruker]

Dette kan bli langt..

 

Jeg og min samboer har vært sammen i snart 7år.

Vi er forlovet på det femte året og har to barn.

 

Vår historie er lang.

Hele forholdet vårt startet med at han var uærlig og like å være storkar. Med mye penger og fikk alt jeg ønsket meg, han spanderte alltid.

 

Da vi flyttet sammen begynte helvette..

Han hadde kreditt gjeld på flere 100.000 kroner som han løy om, kastet regninger osv.

Jeg begynte å åpne posten hans og truet med å gå fra han for hver regninkjg som dukket opp.

Så ble jeg gravid og følte at jeg ikke bare kunne gå.

Jeg ville få orden på han og hjelpe han.

 

årene gikk og vi fikk nedbetalt gjelden, sammen.

 

Nå først, de siste 3årene har han vært ærlig og tatt ansvar. Vi kjøpte oss hus og bil. Fikk barn nr 2 og jeg trodde på forholdet.

 

Men nå har han blitt så rar å ....

Han blir fort sint og furter for ingen ting.

 

Jeg lager mat til han er hjemme fra jobb hver dag.

Jeg vasker huset og klær og tar for det meste barna med henting og levering i barnehage.

 

Sex livet vårt er på hans prinsipper. Jeg ser når han trenger en runde og får han det ikke så blir han furtete.

 

Hva gjør man egentlig?

[Anonym bruker]

Jeg kan bare svare for meg selv, og jeg hadde ikke klart å være i et slikt forhold. Han virker vanvittig egoistisk og er misfornøyd enda han får alt servert på gullfat. Hvordan føler du deg egentlig i et sånt forhold?

[Gjest Miryks]

Jeg ville gått.

Kunne ikke vært med en mann som hadde blitt tre-åring i hodet om han ikke fikk seg en runde i senga.

[Anonym bruker]

Man blir voksen!

 

Hvis du vurderer å gå fordi han er rar og sur "i det siste", så har dere jammen ikke mye å bygge på?

 

Hva med å faktisk prøve å snakke sammen?

[Anonym bruker]

Man blir voksen!

 

Hvis du vurderer å gå fordi han er rar og sur "i det siste", så har dere jammen ikke mye å bygge på?

 

Hva med å faktisk prøve å snakke sammen?

 

Nå var det ganske mye mer i denne historien enn det du nevner. Hele samlivet begynte rimelig dårlig, fortsatte dårlig, ble noe bra, deretter dårlig. Hvor lenge skal man gidde å bo med en som bare drar en ned og i tillegg ikke bidrar noe som helst?!

[Anonym bruker]

Til deg anonym #3:

 

Har du egentlig lest hva jeg skriver.

Du aner ikke hva jeg har gjort for denne mannen.

Hvor mye penger jeg har brukt for å betale ned HANS gjeld.

3år med uærlighet og løgn..

 

Jeg har ingen følelser for han annet enn at jeg er glad i han.

 

Hvis du fortsatt mener at vi har lite problemer så får du fortsatt bare mene det..

 

 

Til deg #2:

 

Føler jeg går på nåler og er fanget i mitt eget hjem.

 

HI

[En til, please.]

Har dere tatt dere en skikkelig prat? Siden endringen har kommet relativt raskt, kan det være noe han sliter med? Jeg er enig i at det ikke er bra som det er nå, men ville rådet dere til å forsøke å ryddde opp i ting før dere går til det drastiske skrittet å avslutte forholdet. ønsker der lykke til.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har prøvd å snakke med han.

 

Jeg får ikke noe skikkelig svar. Han sier det ikke er noen ting..

 

Men noe må det jo være når han plutselig faller 30år ned og blir en skikkelig 3åring med trass..

 

Hi

[Major HotLips Houlihan]

Det høres for meg ut som at du burde prioritere deg selv og din egen lykke nå. Føler du selv at dere har en frentid sammen? For hvis man ikke har følelser for hverandre, hva bygger forholdet på da?

 

Man skal ikke gå på nåler i sitt eget hjem, man skal føle seg avslappet, trygg og ivaretatt.

[Anonym bruker]

Til deg anonym #3:

 

Har du egentlig lest hva jeg skriver.

Du aner ikke hva jeg har gjort for denne mannen.

Hvor mye penger jeg har brukt for å betale ned HANS gjeld.

3år med uærlighet og løgn..

 

Jeg har ingen følelser for han annet enn at jeg er glad i han.

 

Hvis du fortsatt mener at vi har lite problemer så får du fortsatt bare mene det..

 

 

Til deg #2:

 

Føler jeg går på nåler og er fanget i mitt eget hjem.

 

HI

 

 

Men da går du da? Det er ikke mulig for oss utenforstående å ha fasiten på spørsmålet ditt.

 

Om du ikke har følelser for denne mannen, om du føler at du er fanget i eget hjem og at han er en trassig treåring så er vel avgjørelsen ganske klar?

 

Du har ansvar for eget liv, og ansvar for barna dine sin oppvekst. Jeg holder på mitt første svar om at du må bli voksen - du blir bare behandlet så bra eller dårlig som du selv tillater.

 

#3

[Anonym bruker]

Det eneste som holder meg igjen er barna..

Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg gått for 5 år siden.

[Anonym bruker]

Det eneste som holder meg igjen er barna..

Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg gått for 5 år siden.

 

Det er verdens dårligeste unnskyldning!

 

Det eneste som holder deg igjen er din egen feighet - ikke gjem deg bak barna dine, de fortjener bedre enn det!

[mibella]

Signerer Leona.

I visse tilfeller er det bedre for alle parter å skille lag, mener jeg. Hvis dere ikke har sjans til å få til et lykkelig forhold, så vil det etter hvert gå utover barna, tenker jeg da.

 

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Mtp gjeld, jeg har betalt i bøttevis, barn involvert osv. Jeg ga han ultimatum; meg og ungen, eller spilling, gjeld og "tullekort". Skulle vi fortsette måtte han fortelle det til familien og de nærmeste vennene. For å bli kvitt all gjelda (flere 100tusen her også), fikk han lån med banken. Det er bedre å ha all gjeld samlet på en sikker plass, med bedre renter. Foreldrene satte pris på ærligheten hans og var heldigvis kausjonister.

 

Nå er han en helt annen mann. Helt spillfri og alt er bra. For meg var det tungt å stille ultimatum, det er vel som oftest det når man elsker noen. Men hovedfokus når man har barn, må ALLTID være på nettopp barna. Jeg vet at om det hadde fortsatt slik det var, så ville jeg hatt veldig dårlig tillit til han, vært stresset, i dårlig humør osv hele tiden. Når den ene parten i et forhold har det slik, vil det smitte over, og det vil merkes av barna. Derfor mener jeg at om man ikke er lykkelig, så er det bedre å skille lag... Det er i hvertfall uforståelig for meg at noen kan leve ulykkelig i et forhold, uten at det på en eller annen måte vil vises direkte eller indirekte på personen(e).

[snuppo]

for det første, legg bak deg alt det gamle.

[Anonym bruker]

Vi hadde en ang samtale i går kveld.

 

Jeg var egentlig forberedt på å pakke sakene å dra over jul, jeg var helt rolig og avslappet da vi pratet sammen.

 

Fortalte hvordan jeg følte det og at jeg mente vi hadde det bedre hver for oss.

 

Han, som aldri gråter, bryter ut i gråt og vil gjøre alt for å få dette til å fungere igjen.

 

Jeg tror ikke det er ting du kan endre på og jeg sier ikke dette for å være ekkel for jeg er veldig glad i deg, sa jeg.

 

Sinnet ditt kan jeg ikke leve med, jeg fryser kaldt nedover ryggen når du får disse utbruddene og jeg er redd for hvordan barna opplever dette.

 

Han ville oppsøke hjelp for å få hjelp til å mestre det.

Vi var alt han hadde og brydde seg om.

 

Så vi ble enige om å starte med blanke ark og prøve igjen, men jeg tillater ikke det sinnet han har vist og det har han nå forstått.

 

Han ville vi skulle begynne å trene sammen etter jul for å gjøre noe sammen. Det er positivt!

[Anonym bruker]

Vi hadde en ang samtale i går kveld.

 

Jeg var egentlig forberedt på å pakke sakene å dra over jul, jeg var helt rolig og avslappet da vi pratet sammen.

 

Fortalte hvordan jeg følte det og at jeg mente vi hadde det bedre hver for oss.

 

Han, som aldri gråter, bryter ut i gråt og vil gjøre alt for å få dette til å fungere igjen.

 

Jeg tror ikke det er ting du kan endre på og jeg sier ikke dette for å være ekkel for jeg er veldig glad i deg, sa jeg.

 

Sinnet ditt kan jeg ikke leve med, jeg fryser kaldt nedover ryggen når du får disse utbruddene og jeg er redd for hvordan barna opplever dette.

 

Han ville oppsøke hjelp for å få hjelp til å mestre det.

Vi var alt han hadde og brydde seg om.

 

Så vi ble enige om å starte med blanke ark og prøve igjen, men jeg tillater ikke det sinnet han har vist og det har han nå forstått.

 

Han ville vi skulle begynne å trene sammen etter jul for å gjøre noe sammen. Det er positivt!

[Kortslutning]

Jeg hadde spurt han om å være med på familievernkontoret og søke hjelp der. Jeg hadde ikke gått på grunn av disse tingene, hvertfall når dere har barn. Jeg mener man må jobbe mer med forholdet først, prøve å løse problemene sammen.

 

Kanskje han sliter med noe som han ikke får snakket med deg om? Kan det være pengeproblemer igjen?

 

Jeg hadde hvertfall prøvd MYE før jeg hadde gått fra han. Men det er meg:)

[Anonym bruker]

Kortslutning:

 

Det er nok ikke pengeproblemer.

Han fortalte at han er sliten, og det forstår jeg. Det jeg ikke forstår er hvorfor han reagerer med å bli så sint.

 

Det sa jeg også, det er lov å være sint, men han må kunne styre det.

Han forsto min side av saken og skal gjøre noe med det.

[Kortslutning]

Kortslutning:

 

Det er nok ikke pengeproblemer.

Han fortalte at han er sliten, og det forstår jeg. Det jeg ikke forstår er hvorfor han reagerer med å bli så sint.

 

Det sa jeg også, det er lov å være sint, men han må kunne styre det.

Han forsto min side av saken og skal gjøre noe med det.

 

Så bra! Anbefaler dere fortsatt å ta en tur til familievernkontoret, det er gratis og kan være positivt for dere. Kjempebra han søker hjelp:) Lykke til:)