Samliv

[Anonym bruker]

Hvorfor må man på dø og liv ha et partner????

 

Er dritt lei av å høre at man må være 2 for å bo sammen. Til og med staten gjør det lettere for par som bor sammen enn for de som ikke ønsker å bo sammen med noen.

Det er altids familie med mor og far som lever sammen som alltid for det godt av utbytte når staten deler ut.

 

Hva med de enslige?

 

Greit at en aleneforeldre for mange fordeler f.eks. lavere priser på barnehage og sfo, men det gjør de som bor sammen også, og tjener du litt over grensen så er det ikke noe hjelp å få.

[Anonym bruker]

Fordi de fleste mennesker anser det å være familie som normalen. Staten skal ikke betale deg for at du ikke ønsker å ha partner.

[Chelseafan]

Fordi de fleste vil elske og føle seg elsket.

[Silverfox]

Hvem skal bestemme normalen? Og skal staten betale deg for at du velger å ha en partner?

[LillaGorilla♥♥]

Det er da ingen som tvinger noen til å ha en partner.

[Cat_Woman]

Det er klart det er enklere å være to.

 

Hvis du velger å leve alene, så velger du også å ta alle utgiftene og alt ansvaret alene.

[Anonym bruker]

Hvem skal bestemme normalen? Og skal staten betale deg for at du velger å ha en partner?

 

De betaler ikke meg for å ha en partner. Jeg har tatt valget om å gifte meg på nytt og få barn med ny mann, selv om det betyr at jeg mister alenemorstønadene jeg hadde fra før, som skatteklasse 2 og utvidet barnetrygd. Men det er MITT valg, jeg valgte å gå glipp av disse godene fordi jeg valgte å ha en partner. En som velger å forbli singel resten av livet, har valgt det selv, og må innrette sitt forbruk etter valget. Alle vet at det er dyrere å bo med en kontra to inntekter. Staten skal ikke betale de single for at de skal kunne forbli single. Det er allerede alt for mange single mennesker i Norge (over 1 million). Får man støtte for å være singel, så blir det færre og færre familier, og snart blir barna brakt til verden ved kunstig befruktning fra donor alle sammen.

[Silverfox]

Hvem skal bestemme normalen? Og skal staten betale deg for at du velger å ha en partner?

 

De betaler ikke meg for å ha en partner. Jeg har tatt valget om å gifte meg på nytt og få barn med ny mann, selv om det betyr at jeg mister alenemorstønadene jeg hadde fra før, som skatteklasse 2 og utvidet barnetrygd. Men det er MITT valg, jeg valgte å gå glipp av disse godene fordi jeg valgte å ha en partner. En som velger å forbli singel resten av livet, har valgt det selv, og må innrette sitt forbruk etter valget. Alle vet at det er dyrere å bo med en kontra to inntekter. Staten skal ikke betale de single for at de skal kunne forbli single. Det er allerede alt for mange single mennesker i Norge (over 1 million). Får man støtte for å være singel, så blir det færre og færre familier, og snart blir barna brakt til verden ved kunstig befruktning fra donor alle sammen.

 

Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde noen mening om dette, men kjenner at jeg kanskje har det likevel Om enn noe forvirret..

 

Hvordan kan man si at det finnes FOR mange single? Om folk har lyst til å være singel må de da få lov til det?

 

Familier er jo annerledes i dag enn de var for bare 50 år siden. Det er ikke lenger bare "mor, far og barn" som gjelder, uten at det nødvendigvis er galt.

 

Men jeg ser diskusjonen ang støtte osv for de som velger å leve livet alene... Og så er det jo ikke alle som velger det heller.

 

Jeg vet faktisk ikke hva jeg mener om dette..

[Anonym bruker]

Hvem skal bestemme normalen? Og skal staten betale deg for at du velger å ha en partner?

 

De betaler ikke meg for å ha en partner. Jeg har tatt valget om å gifte meg på nytt og få barn med ny mann, selv om det betyr at jeg mister alenemorstønadene jeg hadde fra før, som skatteklasse 2 og utvidet barnetrygd. Men det er MITT valg, jeg valgte å gå glipp av disse godene fordi jeg valgte å ha en partner. En som velger å forbli singel resten av livet, har valgt det selv, og må innrette sitt forbruk etter valget. Alle vet at det er dyrere å bo med en kontra to inntekter. Staten skal ikke betale de single for at de skal kunne forbli single. Det er allerede alt for mange single mennesker i Norge (over 1 million). Får man støtte for å være singel, så blir det færre og færre familier, og snart blir barna brakt til verden ved kunstig befruktning fra donor alle sammen.

 

Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde noen mening om dette, men kjenner at jeg kanskje har det likevel Om enn noe forvirret..

 

Hvordan kan man si at det finnes FOR mange single? Om folk har lyst til å være singel må de da få lov til det?

 

Familier er jo annerledes i dag enn de var for bare 50 år siden. Det er ikke lenger bare "mor, far og barn" som gjelder, uten at det nødvendigvis er galt.

 

Men jeg ser diskusjonen ang støtte osv for de som velger å leve livet alene... Og så er det jo ikke alle som velger det heller.

 

Jeg vet faktisk ikke hva jeg mener om dette..

 

Antall single i Norge i forhold til naboland er jo skyhøyt. Og når man leser innlegg her på DiB a la: "mannen ser på porno, kan jeg gå fra ham da?" "jeg har så lyst på den kjekke kollegaen, men er gift og har barn, kan jeg ha ham på si?", "mannen lot dosete stå oppe, og jeg har vært dritsur i flere dager" osv, så skjønner man hvorfor... Samtidig som man leser om menn som er utro mens kona ligger på sykehuset og føder, sjonglerer mellom to familier som ikke vet om hverandre, drar på horeturer til Amsterdam med kompiser og så videre. Folk setter ikke pris på partneren sin og ønsker å fortsette å leve ego i et forhold.

[Mandalas]

Antall single i Norge i forhold til naboland er jo skyhøyt.

 

Hvor har du det fra?

[Anonym bruker]

Antall single i Norge i forhold til naboland er jo skyhøyt.

 

Hvor har du det fra?

 

Statistikk.

[Anonym bruker]

SSB: 38 prosent av alle huholdninger består av en person. Hver fjerde Osloboer er alene.

[Mandalas]

Men hvor er statistikken fra de andre landene? Sverige, Danmark, Finland? Tyskland, England?

 

Også gjelder selvsagt de 38% da også eldre mennesker der partneren er død, yngre studenter etc. Ikke bare foreldre som går fra hverandre.

[Anonym bruker]

Men hvor er statistikken fra de andre landene? Sverige, Danmark, Finland? Tyskland, England?

 

Også gjelder selvsagt de 38% da også eldre mennesker der partneren er død, yngre studenter etc. Ikke bare foreldre som går fra hverandre.

 

Vet ikke hvor man henter statistikken for de andre landene fra, men har hørt fra ei finsk venninne at de har markant lavere antall single. Og ja, yngre studenter og eldre er med, men hva så? HI spør om hvorfor de som ønsker å forbli single ikke får noe støtte UTOVER det aleneforeldre får.

[Studine mevik]

Jeg antar at denne debatten er startet pga statsbudsjettet som er lagt frem idag og jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke lest noenting om hvilke penger som går til hvem i årets statsbudsjett.

 

Men likevel, jeg synes det er trist at mange single/enslige sliter med økonomien som et resultat av at de "mister" noe som gifte par får: Vet ikke helt hva disse fordelene fra staten er, men det er klart at når man er 2 så har man som regel også 2 inntekter som gjør det generelt enklere i hverdagen.

 

Helt ærlig synes jeg det er litt skremmende å se hvor "lite" som skal til for at folk går fra hverandre når de har barn sammen. Kanskje er det disse bagatellene som bare får glasset til å renne over hos mange og at vi egentlig ikke får vite hovedårsaken til mange samlivsbrudd. Jeg personlig tror det er mangelen på kommunikasjon som er roten til "problemet" for mange, og kanskje evnen til å lytte til hverandre.

 

Jeg er naiv nok til å tro at det finnes ihvertfall en partner for hver og enkelt av oss, og kanskje til og med flere enn bare en. Og jeg tror jeg har klart å finne min "utvalgte" og hadde nok vært singel om jeg ikke hadde møtt mannen min, men selv om vi er gift og da angivelig har noen fordeler som staten "gir" oss så kan jeg ikke si at jeg merker så mye til disse fordelene i hverdagen.

 

Om noen vil opplyse meg litt om disse fordelene så setter jeg pris på det sånn at jeg kanskje klarer å se helheten i bildet

[Mandalas]

Vet ikke hvor man henter statistikken for de andre landene fra, men har hørt fra ei finsk venninne at de har markant lavere antall single. Og ja, yngre studenter og eldre er med, men hva så?

 

Utfra ditt tidligere innlegg så det ut som du mente at folk går altfor lett fra hverandre, at statistikken stort sett gjaldt dem.

 

Ah, du har hørt det ja. Ja, da så.