Underernæring??

[Anonym bruker]

Min eldste sønn, 6 år gammel, har aldri vært storspist, og alltid hatt en ganske lang liste over ting han ikke liker. Men siste halvåret har denne listen blitt stadig lengre. Han liker ikke lengre kylling, erter, fiskekaker, brokkoli osv. Høres kanskje ikke så ille ut, men på toppen av alt han allerede ikke spiser så står vi igjen med lite annet enn pizza, pølser, pasta og pannekaker.

 

Har ikke lyst til å begynne å lage spesialmiddager til ham, så det ender med at han sitter og pirker i maten og går sulten(?) fra bordet de fleste dager. Vi har prøvd alt, og litt til, de siste årene, og nå vet jeg ikke lengre hva jeg skal gjøre.

 

Noen med gode ideer? Erfaring? Tips? Råd? Jeg blir glad for alle tilbakemeldinger:-)

[MrsMilla]

Tja, hva med god gammeldags tvang?

Altså på at alle må smake på alt ved middagen, men ikke trenger å spise opp?

 

Et annet tips er jo pastasaus -og pizzasaus. Lag den selv, med tomater, gulrot, løk og gjerne en og annen kvast broccoli. Mos herligheten slik at det er umulig å se hva som er i den, for så å hell greia over pastaen og pizzaen :-) Tomatpure tar nuven av eventuell feil farge.

[Anonym bruker]

Takk for svar:-)

 

Lager det meste fra bunnen av her i huset, og har prøvd å lure diverse sunne ingredienser inn i forskjellig mat, ved hjelp av stavmikseren. Han avslører meg hver gang. Brekker seg og vil ikke ha mer. Jeg får litt gulrot og løk i sausen, men paprika, brokkoli mm går ikke.

 

"Tvang" har vi prøvd lenge. Han får all mat på tallerkenen, og smaker en liten bit av hver, men han sliter både med smak, konsistens og det å få mer enn en ingrediens i munnen om gangen. Det ødelegger kosen med å samle familien rundt bordet. I tillegg har toåringen begynt å ta etter storebror, plutselig er det "like ikke denne" og "ikke spise mer". Og jeg blir så lei. Yngste var nærmest altetende for et halvt år siden...

 

Lurer på å kontakte helsestasjon eller fastlege for å få hjelp, men vet ikke om det er rette veien å gå, eller om det bare gjør situasjonen verre jo mer fokus han får på matvanene sine...