Bør jeg kutte helt...for hans og for min egen skyld?

[Anonym bruker]

Har truffet en mann de siste månedene og vi er helt på bølgelengde..skikkelig kompiser fra første stund.

 

Men fordi jeg ikke helt har følt meg klar for et nytt forhold har jeg vært ærlig om dette og sagt at jeg for min del nyter de stundene vi har sammen men aner rett og slett ikke om det blir oss i fremtiden. Jeg har det fint med han men klarer bare ikke å planlegge noe lenger frem. Har ikke noe behov for å møte venner av han, familien hans, og har også holdt han unna barna mine...i tilfelle. For deres skyld.

 

Vi har hatt en kjempesommer, selv om vi bare ser hverandre annenhver helg. Vi har vært på en helgetur sammen og hadde det bare bra. Men jeg merket at jeg slet litt med denne "er du en kompis eller er du en kjæreste"-følelsen. Uten at jeg tenkte noe mer på det eller la noe mer i det.

 

I de siste ukene har noe plaget han og han bedyrer at det ikke har noe med meg å gjøre, men at det er han som ikke vet hvor han går her i livet. De to siste gangene jeg har hatt helgefri, har han skrevet at han ikke er i form (psykisk) til å gå ut. Han prøver å sortere ut livet sitt osv osv.

 

Før var to uker mellom hver gang vi traff hverandre leeeenge for han, mens nå så kutter han glatt ut den helgen jeg har fri fra barn og vet at vi da ikke kan treffes før etter to uker igjen.

 

Jeg er ganske sikker på at det ikke er fordi han ikke vil se meg. Det utelukker jeg. Men jeg merker jo at han ikke har det bra. Og da tenker jeg;

 

bør jeg gi slipp på han nå. Jeg tror jo likevel ikke at det blir noe stort ut av vårt forhold av følgende grunner:

 

1. han røyker to pakker om dagen. Jeg røyker litt jeg også, men to pakker er å be om å få helseproblemer mener nå jeg. Mannen er 44 år gammel.

 

2. han drikker ikke til daglig, men jeg føler likevel en avhengighet når han går ut. Jeg liker også å drikke men det er ikke noe problem for meg å gå ut og drikke en cola i stedet. Han er blitt tatt med promille allerede tre ganger og har mistet lappen en gang. Fikk den nettopp igjen for noen måneder siden, og jeg fikk vite at han for et par uker siden var ute og drakk med en kompis...og tok bilen hjem. Og da var han ganske snydens tror jeg. Dette skremmer meg mest.

 

3. jeg vet han går på anti-depressiva (lav dose) fordi han gikk på veggen for noen år siden. Så psyksisk er jeg redd for at det er en mann som plutselig kan gå på en smell igjen, og jeg føler ikke jeg har kapasitet til å følge opp noe slikt (selv om jeg selvfølgelig ville ha gjort det i en situasjon hvor jeg ikke hadde hatt et valg...i et forhold f.eks).

 

4. han bruker helgene sine til å sitte inne og se på tv og gjør ikke noe spesielt. Han er ute mest om kveldene, men så lenge jeg har kjent han har det vært veldig sporadisk. Bortsett fra når han var med meg da. Jeg føler noen ganger at han mangler litt pågangsmot til å orke å gjøre noe på egenhånd...sitter han og synes synd på seg selv hjemme i leiligheten sin?? Ikke vet jeg...

 

Disse negative tingene har jeg selvfølgelig ikke vektlagt fram til nå. Han er en super person, en fantastisk personlighet, han er snill som dagen er lang, morsom osv. Jeg trives utrolig i hans selskap. Men om jeg innrømmer det så lurer jeg på om jeg trives pga oppmerksomheten fra en annen person, komme bort fra ensomheten osv. Jeg har ikke mange venner her jeg bor og han reddet meg litt ut av dette.

 

Nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg lurer på om noen gir meg en hjelpende hånd til å roe ned kontakten litt...ta litt avstand til fyren....selv om det egentlig er han som gjør det. Men om jeg slakker litt på linen nå...så får det som skjer, skje. Virker ikke dette lurest? Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Hi

Ser hvor langt innlegget ble...skjønner også at dette er noe jeg må finne ut av selv og ikke kan vente meg svar her inne fra dere.

 

Trengte bare noen råd og erfaringer da jeg plutselig føler meg som om jeg var 17 igjen og kjærlighetssorg for noe som ikke var meant to be likevel. Sniff....

[verdens heldigste mamma]

Varselklokkene mine ringer VELDIG høyt på grunn av de tingene ved ham som du lister opp, helt uavhengig om han vil treffe deg eller avlyser av uvisse grunner.

Dette er en mann jeg ikke ville ha involvert meg i.

 

Du finner noe bedre! Lykke til! :-)

[marsgutt 2013]

dette virket ikke lett. men hvis du ikke har tro på dere i femtiden er det beste og kutte det ut nå, han sliter nok fra før og da er det ikke bedre at du skal forsette også skjære seg senere. vær hans venn og heller hjelp ham med det han nå går igjennom.

[Anonym bruker]

Hi

 

Takk for svar begge to. Jeg heller nok mot dette jeg også. Jeg vet med meg selv og min egen situasjon, og det at jeg har to barn som jeg har hovedansvaret for, at dette var en mann som passet perfekt for å gå ut med i frihelgene mine og gjøre gøye ting med. Han er en kjempefyr sånn sett.

 

Men å dele livet mitt med en som har slike "problemer", det skremmer meg. For når hverdagen er tilbake i livet så blir disse tingene mer enn nok å håndtere, både for han og for meg.

 

Men det gjør vondt likevel...langt langt inni hjertet. Men sånn skal det vel være....