Er så sliten. Barna mine krangler hele tiden.

[Anonym bruker]

2 års mellomrom. 4 og 6 år. Vi kan ikke gå på besøk en gang, de krangler hele tiden. Ligger oppå hverandre å dra i hverandre, hyler skriker, river ned ting, ja hele pakken. Jeg kjefter og kjefter, ingenting nytter. Er så lei meg at jeg gråter.

 

Jeg har bare 2 stk barn, men følges som 10 stk. Det er så ille at vi fysisk skiller dem nesten hver helg, men til og med etter en dag borte fra hverandre så er de kamp-høner når de treffes igjen. Er dette vanlig? Eldste er 6 år og dette har holdt på siden minsten kom til verden for 4 år siden:( De er sjalu også, oppmerksomhetssyke.

 

Jeg er dritt-lei av å være miss kjefte mamma, men orker ikke mer.

[<3 2G <3]

Har du prøvd belønning om de er snille med hverandre?

 

[Anonym bruker]

Når vi har det sånn så prøver jeg å finne på noe som gjør at vi har det koselig sammen alle sammen.

Altså å bryte rutinen.

Sett av 15 min til å eks tegne sammen, lese en bok, bake en kake, bygge lego, spille et spill, gå en tur osv.

De første dagene hender det seg at 15 min er nok og etterhvert så blir det en rutine at vi skal ha kvalitets tiden vår sammen, de 15 minuttene blir litt lenger og det blir koselig!!

 

Jeg føler at jeg gjør noe annet enn å fokusere på det negative og barna får min oppmerksomhet slik at de krangler mindre. Disse stundene våre blir like viktige for meg som for dem og det forandrer dynamikken i familien til det bedre. Kanskje dette fungerer for dere også??

[Anonym bruker]

Har det akkurat likt! Mine er 3 og 5 år og det har vært søskensjalusi og mye styr og krangling fra minste ble født.

Holder på å rive av meg håret innimellom og har virkelig bare lyst til å gi opp av og til. Livet mitt handler om å overleve dagene.

 

Men det som hjelper litt er aktivisering og å leke med dem.

Det er jo det aller kjekkeste de vet når mamma er med og leker.

Trenger ikke å være mer enn 5-10 minutter.

 

Ellers så er det belønningssystem jeg driver med og grensesetting/konsekvenser som å ta bort goder etter en advarsel. Det ligger en del ting oppå kjøkkenskapet ja.

 

Ellers så hjelper det å komme seg ut av døra, enten å bare kjøre seg en tur og høre på lydbok/barnemusikk eller å gå/sykle en tur.

 

Pleier også å invitere venner fra barnehagen hjem til oss noen ettermiddager. Når de er 3 så er det mye mindre krangling og jeg kan senke skuldrene en liten stund. Min herlige søster stiller også ofte opp og passer et av barna sånn at andre får alenetid med meg. Det er stas!

 

Håper virkelig at dette er forbigående, og hvis det ikke er det så vil jeg ikke vite det, for da holder jeg ikke ut!

 

Lykke til, du har min dypeste medfølelse;-)