Er redd og fortvilet

[Anonym bruker]

....trenger hjelp

 

Det har pågått en stund nå. Ett glass vin eller to til middag hver dag har utviklet seg til en flaske eller to....knasker reseptbelagte piller som om det skulle vært sukkertøy i tillegg, både mine egene (for depresjon og angst) og mannens (smertestillende).

 

Vil jo ikke at barna skal vokse opp med en sånn mor Er redd for å si noe til legen eller psykiateren (hva om de melder meg til barnevernet?), men innser at jeg trenger hjelp

 

Er en "fungerende misbruker" jobber fulltid og begynner ikke drikke før barna har lagt seg. Er redd fasaden sprekker snart. Mannen drikker også, men ikke så ille som meg

 

Noen råd til en som er langt nede?

[Gjest Ballongmamma]

Søk hjelp nå! Du har enda ikke bukket under, men veien dit er kort. Jo før du får hjelp (og mannen din også), jo bedre er det. Og jeg tror ikke de melder deg til barnevernet nå, men dersom det utvikler seg til "ufungerende misbruker" er jo dette en realitet. Lykke til! Du har innsett problemet og det er et stort steg!

[det er berre mordi]

Du må i alle fall ta tak i dette. Jeg tror ikke at barnevernet tar barna dine om du oppsøker hjelp. Da har du jo vist at du vil dette til livs -

[☆☆☆]

Søk hjelp! Det høyres ut som det har gått for langt til at du kan handtere det aleine, og då er vegen til barnevernet kortare ved å ikkje gå til hjelpeapparatet enn viss du tek tak og oppsøker hjelp.

[Anonym bruker]

Nei nei nei, dette må du ta tak i, Nå!

 

Jeg har vokst opp med en mor som drakk og kan love deg at jeg ikke hadde mye til fin barndom.

Jeg utviklet selv problemer med alkohol når jeg var i 18-19 års alderen, heldigvis før jeg ble mamma.

 

Du må rett og slett finne fram viljestyrken din, viljen til å slutte og så må du kontakte legen din, i morra!!

Har du familie eller venner rundt deg så ta kontakt med dem i dag!

 

Om det går ennå lengre enn nå så kommer det til å være ti tusen ganger værre å slutte.

 

Barna dine trenger deg, ikke la de ende opp i fosterhjem!

 

Stor klem