Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2012 #1 Skrevet 7. oktober 2012 feks. er det noe nav dekker som husleie,utgifter m.m ??? Har ikke fast jobb.
.....oceana...... Skrevet 7. oktober 2012 #2 Skrevet 7. oktober 2012 feks. er det noe nav dekker som husleie,utgifter m.m ??? Har ikke fast jobb. Jeg lurer på det samme, så dytter )
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2012 #3 Skrevet 7. oktober 2012 Du må skille på delt omsorg og delt ansvar.. Men jeg regner med du mener delt omsorg her? I så fall har du krav på en halv ekstra barnetrygd pr barn (fordi de er hos deg halve tiden), skatteklasse 2 annethvert år, og så kan du vel søke bostøtte til husleie..
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2012 #4 Skrevet 7. oktober 2012 Du har krav på halve barnetrygden eller hele barnetrygden annen hver år (og far får den andre halvparten eller hele annen hvert år). Bostøtte kan alle som har lav inntekt søke om. Vet ikke om du har lav inntekt, men du kan søke om det. Barnebidrag kan du motta dersom far tjener vesentlig bedre enn deg. Og dersom du tjener vesentlig bedre enn far så kan han ha krav på bidrag fra deg. Utover det så har man ikke krav på noe. Du er ikke alenemamma og far er heller ikke alenepappa så ingen av dere har noen krav på stønader til enslige forsørgere.
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2012 #5 Skrevet 7. oktober 2012 Du må skille på delt omsorg og delt ansvar.. Men jeg regner med du mener delt omsorg her? I så fall har du krav på en halv ekstra barnetrygd pr barn (fordi de er hos deg halve tiden), skatteklasse 2 annethvert år, og så kan du vel søke bostøtte til husleie.. Ja jeg mente selvfølgelig delt omsorg. Begynner og tenke i andre baner,da min mann skal sove lenge både lør og søndag. Ikke kan han trå til når jeg skal noe viktig slik at jeg kommer på personalmøte på jobben. Er viktigere at han kommer til tannlegen. Alt handler om han hele tiden. Sitter oppe vær fredag og lørdag og tar seg noen øl forran pc. Tenker at vi vokser i vær våres rettning. Vi er bedt til mine foreldre i jula men han vil ikke dit - han og mamma har hatt sine diskusjoner for hun kan være en som blander seg litt for mye, men i jula kan han la dette ligge. Han har også en syk mor som er på gamlehjemme her hjemme som han vil besøke i jula. Mine forledre bor 5time unna. Jeg blir sååå sliten av alt sammen - føler meg som en gift tobarnmor. Er barna syke så er det alltid jeg som må dra - han rikker seg ikke - er jeg som bytter bæsjebleie - jeg som bader ungene - men vi legger de annenhver kveld. Er såååå sliten Så tenker bare og komme meg ut av forholdet. HI
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2012 #6 Skrevet 7. oktober 2012 Du må skille på delt omsorg og delt ansvar.. Men jeg regner med du mener delt omsorg her? I så fall har du krav på en halv ekstra barnetrygd pr barn (fordi de er hos deg halve tiden), skatteklasse 2 annethvert år, og så kan du vel søke bostøtte til husleie.. Ja jeg mente selvfølgelig delt omsorg. Begynner og tenke i andre baner,da min mann skal sove lenge både lør og søndag. Ikke kan han trå til når jeg skal noe viktig slik at jeg kommer på personalmøte på jobben. Er viktigere at han kommer til tannlegen. Alt handler om han hele tiden. Sitter oppe vær fredag og lørdag og tar seg noen øl forran pc. Tenker at vi vokser i vær våres rettning. Vi er bedt til mine foreldre i jula men han vil ikke dit - han og mamma har hatt sine diskusjoner for hun kan være en som blander seg litt for mye, men i jula kan han la dette ligge. Han har også en syk mor som er på gamlehjemme her hjemme som han vil besøke i jula. Mine forledre bor 5time unna. Jeg blir sååå sliten av alt sammen - føler meg som en gift tobarnmor. Er barna syke så er det alltid jeg som må dra - han rikker seg ikke - er jeg som bytter bæsjebleie - jeg som bader ungene - men vi legger de annenhver kveld. Er såååå sliten Så tenker bare og komme meg ut av forholdet. HI Høres jo ikke ut som han bidrar noe særlig så hva får deg til å tro at han vil ønske delt omsorg?? Og om du har så små barn at de enda bruker bleier er de jo alt for små til å skulle ha delt omsorg...Denne boformen anbefales ikke for barn under 3 år og en rett vil ikke idømme dette før barnet er 7 år - det forutsettes også at foreldrene samarbeider for å få en slik ordning til å fungere og det høres det jo ikke ut til at dere gjør Nå - så hvordan skal dere få det til senere???
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2012 #7 Skrevet 7. oktober 2012 Du må skille på delt omsorg og delt ansvar.. Men jeg regner med du mener delt omsorg her? I så fall har du krav på en halv ekstra barnetrygd pr barn (fordi de er hos deg halve tiden), skatteklasse 2 annethvert år, og så kan du vel søke bostøtte til husleie.. Ja jeg mente selvfølgelig delt omsorg. Begynner og tenke i andre baner,da min mann skal sove lenge både lør og søndag. Ikke kan han trå til når jeg skal noe viktig slik at jeg kommer på personalmøte på jobben. Er viktigere at han kommer til tannlegen. Alt handler om han hele tiden. Sitter oppe vær fredag og lørdag og tar seg noen øl forran pc. Tenker at vi vokser i vær våres rettning. Vi er bedt til mine foreldre i jula men han vil ikke dit - han og mamma har hatt sine diskusjoner for hun kan være en som blander seg litt for mye, men i jula kan han la dette ligge. Han har også en syk mor som er på gamlehjemme her hjemme som han vil besøke i jula. Mine forledre bor 5time unna. Jeg blir sååå sliten av alt sammen - føler meg som en gift tobarnmor. Er barna syke så er det alltid jeg som må dra - han rikker seg ikke - er jeg som bytter bæsjebleie - jeg som bader ungene - men vi legger de annenhver kveld. Er såååå sliten Så tenker bare og komme meg ut av forholdet. HI Huff da... Om han er en så lat slask så har det kanskje ikke noe for seg å dele omsorgen. For tror du han klarer å følge opp barna slik det kreves med 50/50? Jeg tviler... Ang jula så skjønner jeg jo at han ønsker å besøke sin gamle mor, men går det ikke an å lage et kompromiss? At f.eks alle foreldrene kommer til dere, eller noe? Nei, jeg veit ikke Men jeg forstår du er utslitt, og du kan ikke fortsette å kjøre deg selv helt i grøfta mens han kun konsentrerer seg om seg selv. Men for all del, delt omsorg høres ikke ut som løsningen. Men hvor gamle er barna da? Det har jo også litt å si, for er de store nok så kan du jo få uttale seg litt om dette selv. Og er det du som har gjort alt for dem så er det som regel omsorgspersonen barna er mest knyttet til også..
nerdybirdy Skrevet 7. oktober 2012 #8 Skrevet 7. oktober 2012 (endret) Hei, Dette er IKKE bra. Her må noe endres umiddelbart! Jeg forstår det som om du tar mesteparten av ansvaret med barnet nå, mens han oppfører seg som din bortskjemte tenåringssønn som får gjøre som han vil mesteparten av tiden. Når det er sagt, folk oppfører seg desverre slik de får lov til. Du må begynne å sette krav til din mann om hva du forventer av deltagelse i familielivet. Dere har kommet inn i et destruktivt mønster. Fortvil ikke, skuta kan endre kurs. Jeg foreslår at du setter deg ned med mannen (ikke mens dere krangler) og snakker ut om hvordan du føler det. Dette krever forberedelse fra din side, du bør strukturere "kritikken", gjerne med at du skriver ned punktvis hva som plager deg eller lignende. Husk å kom med konkrete eksempler, min erfaring er ofte at mannfolk ikke husker, eller påstår at ting ikke har skjedd.... Og ja, da skal du også si at du vurderer å forlate ham på grunn av dette! Om ikke ting endrer seg etter dette/eller om du ikke klarer å formidle det, ville jeg bestilt en time til familierådkontor. Dere har barn sammen, og dette mener jeg kvalifiserer til at man skal strekke seg lengre enn langt for å få forholdet til å fungere. Huff ble langt dette, ønsker deg masse lykke til :-) Endret 7. oktober 2012 av nerdybirdy
Gjest ________ Skrevet 7. oktober 2012 #9 Skrevet 7. oktober 2012 Dere burde jo være litt lurere enn å dele 50/50 når dere har to barn Dere burde på barn1 mor40% far 60% På barn to motsatt mor 60% og far 40% Da får dere begge være i skatteklasse2 og begge får økt barnetrygd på ene barnet så dere mottar dere hverforseg 1800 i barnetrygd for + en hel haug andre fordeler, fratrekk osv At dere i praksis har barna 50-50 bestemmer dere jo selv
Anonym bruker Skrevet 10. oktober 2012 #10 Skrevet 10. oktober 2012 Hei, Dette er IKKE bra. Her må noe endres umiddelbart! Jeg forstår det som om du tar mesteparten av ansvaret med barnet nå, mens han oppfører seg som din bortskjemte tenåringssønn som får gjøre som han vil mesteparten av tiden. Når det er sagt, folk oppfører seg desverre slik de får lov til. Du må begynne å sette krav til din mann om hva du forventer av deltagelse i familielivet. Dere har kommet inn i et destruktivt mønster. Fortvil ikke, skuta kan endre kurs. Jeg foreslår at du setter deg ned med mannen (ikke mens dere krangler) og snakker ut om hvordan du føler det. Dette krever forberedelse fra din side, du bør strukturere "kritikken", gjerne med at du skriver ned punktvis hva som plager deg eller lignende. Husk å kom med konkrete eksempler, min erfaring er ofte at mannfolk ikke husker, eller påstår at ting ikke har skjedd.... Og ja, da skal du også si at du vurderer å forlate ham på grunn av dette! Om ikke ting endrer seg etter dette/eller om du ikke klarer å formidle det, ville jeg bestilt en time til familierådkontor. Dere har barn sammen, og dette mener jeg kvalifiserer til at man skal strekke seg lengre enn langt for å få forholdet til å fungere. Huff ble langt dette, ønsker deg masse lykke til :-) Takk for en strøstende og godt svar til deg:) Vi har hatt en flere lange og gode samtaler nå , og jeg har begynnt og sette mere krav en før. Hittil har det gått bra selv om det har gått bare noen dager, og mannen min er også villig til og få forholdet vårt på banen igjen da han selv ser at det er noe skakk kjørt. Så jeg ble veldig glad for det. Så løsninger er ikke og gå fra hverandre men og jobbe sammen HI
nerdybirdy Skrevet 10. oktober 2012 #11 Skrevet 10. oktober 2012 Hei, Dette er IKKE bra. Her må noe endres umiddelbart! Jeg forstår det som om du tar mesteparten av ansvaret med barnet nå, mens han oppfører seg som din bortskjemte tenåringssønn som får gjøre som han vil mesteparten av tiden. Når det er sagt, folk oppfører seg desverre slik de får lov til. Du må begynne å sette krav til din mann om hva du forventer av deltagelse i familielivet. Dere har kommet inn i et destruktivt mønster. Fortvil ikke, skuta kan endre kurs. Jeg foreslår at du setter deg ned med mannen (ikke mens dere krangler) og snakker ut om hvordan du føler det. Dette krever forberedelse fra din side, du bør strukturere "kritikken", gjerne med at du skriver ned punktvis hva som plager deg eller lignende. Husk å kom med konkrete eksempler, min erfaring er ofte at mannfolk ikke husker, eller påstår at ting ikke har skjedd.... Og ja, da skal du også si at du vurderer å forlate ham på grunn av dette! Om ikke ting endrer seg etter dette/eller om du ikke klarer å formidle det, ville jeg bestilt en time til familierådkontor. Dere har barn sammen, og dette mener jeg kvalifiserer til at man skal strekke seg lengre enn langt for å få forholdet til å fungere. Huff ble langt dette, ønsker deg masse lykke til :-) Takk for en strøstende og godt svar til deg:) Vi har hatt en flere lange og gode samtaler nå , og jeg har begynnt og sette mere krav en før. Hittil har det gått bra selv om det har gått bare noen dager, og mannen min er også villig til og få forholdet vårt på banen igjen da han selv ser at det er noe skakk kjørt. Så jeg ble veldig glad for det. Så løsninger er ikke og gå fra hverandre men og jobbe sammen HI GRATULERER Så MYE!!!!! Dette lover godt for fremtiden, særlig at han vil redde forholdet deres!!! Er rett ut imponert over at du har tatt kontrollen over denne vanskelige situasjonen, Det er IKKE mange som greier det, og du skal være stolt av deg selv nå. Håper ting ordner seg for dere :-) Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå