Far vil ha 50% for å straffe meg....

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 13 år og eldste er 11 år. Det hangler her hjemme og jeg orker ikke mer snart. Når dette har blitt tatt opp sier han at jeg bare får ungene 50%...og dette for å straffe meg om jeg går.

 

Han har aldri vært på et foreldremøte eller foreldresamtale, han har aldri fulgt de i bursdager eller til venner....han drar på jobben når de har barneselskap her hjemme for det er så mye stress..mens jeg styrer på med 10-15 unger alene i selskapet. Han har aldri sett guttungen spille en eneste fotballkamp, aldri sett på turnoppvisning. Han jobber til 22 hver dag i eget firma og har aldri lest en lekse med ungene eller spurt de hvordan dagen har vært. Han er ikke interessert i de i det hele tatt så jeg fatter ikke hvordan han skal fikse å ha de 50%. Jeg tror det kommer til å gå utover ungene....da blir det ingen trening, venner, bursdager eller noe de ukene de er hos han. Han har aldri deltatt i noe på skolen som påskefrokoster eller julekonserter eller noe.

 

Hva gjør jeg??

[det er berre mordi]

Da skaffer du deg en advokat og snakker med han.

[Chelseafan]

Han har jo like mye krav han også,er mange som får 50% i retten. fetteren min fikk det akkurat

[Anonym bruker]

Han har jo like mye krav han også,er mange som får 50% i retten. fetteren min fikk det akkurat

Det vet jeg og i utgangspunktet vil jeg at han skal være like mye med ungene som meg....på den andre siden ser han dem i snitt 4-5 timer på en uke og da er det som regel kjefting. Og når han på 11 år aldri har gjort noen ting med dem ser jeg at det kan bli problemer. Og når jeg sier ingenting mener jeg ingenting.....de andre foreldrene i klassene til ungene har spurt meg om jeg er alenemor....

 

Tror vi kan snakkes om hvordan slikt føles den dagen du får barn selv.

 

HI

[Chelseafan]

Oki forstår den:) men synes det er veldig trist at pappaer alle blir ned stemt.

[Gjest sandyBay1]

Det første du gjør, er å kontakte advokat. Få alt ned på papiret derfra. Så må dere til mekling pga barn sammen.

For å drs dette til retten, så må dere møte på 3 meklinger og gjerne at en sakyndig kommer hjem til dere ang situasjonen.

 

Er dere ikke enige, så blir det rettens vei!! Tro meg. Been there!!

Lykke til!!

[Gjest sandyBay1]

Oki forstår den:) men synes det er veldig trist at pappaer alle blir ned stemt.

 

I dette tilfellet så holder jeg med MAMMA!!! Han er den type egoist som har satt seg selv først i mange situajoner. Og tar "hevn" ved å forlange 50 % og dermed slippe barnebidrag!

[kimura]

Gi han det han tror han vil ha. Han finner fort ut at du faktisk har gjort en formidabel jobb, og møter seg selv i døra.

Da min bror og kona gikk fra hverandre var han drit sur og forlangte 50%. 2 mnd. holdt han så krøp han til kors.

Jeg er glad i min bror, men jeg er mer opptatt av at min niese skal vokse opp med gode foreldre så jeg var glad han ble annenhver helg pappa.

 

Bare få hjulene til å rulle, du fortjener også å være lykkelig og det blir du ikke med en sånn egoist.

 

Lykke til

[Misteltein]

Ikke lett situasjon å være i... To meg, jeg vet..

Prøv å dokumentere alt: Hvor mye jobber han, hvor mye reiser han. Hvilke aktiviteter følger han opp, hvilke ikke. Hvilke avtaler bryter han etc. Dette vil være svært nyttig og viktig å ha til senere. (mekling/retten). Men det høres ikke ut som om han kan følge de opp 50%. Om barna ikke har vært prioritert tidligere så skal det vel endel til for at han vil engasjere seg i det lange løp. Hva tror du barna ønsker dersom brudd mellom dere?

Det høres ikke ut som om han verken er i stand til eller burde ha barna 50% ut i fra det du forteller. Stol på magefølelsen din her når fordelingen bestemmes.

Vær sterk og fortsett med å være en god mor for dine barn!

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Om jeg skal råde deg etter den erfaringen jeg har så lar du han få det, han kommer ikke til å holde ut lenge.

 

Jeg vet personlig om to arbeidsnarkomane menn som forlangte det samme, den ene for å hevne seg på kjærringa og den andre for å slippe bidrag (tror jeg), men enden på begge visene ble at mamma har ungene og pappaene har vanlig samvær annenhver helg og en ettermiddag i uken.

 

Den ene av disse mennene var svogeren min, en mann jeg faktisk setter veldig høyt på mange områder og liker godt, men han lever og ånder for jobben sin og er helt amøbe på dette med å få et hjem til å gå på skinner. Han evnet ikke å følge opp skole, lekser, barnehage o.l. Ungene manglet skiftetøy, han glemte aktivitetsdager, lekser var ikke gjort, klær ble ikke vasket osv osv. Han er veldig glad i ungene sine, men han innså fort at dette klarte han ikke følge opp, da klagene begynte komme fra skole og barnehage foreslo mammaen ny meklingstime og da ble det vanlig samvær

 

Slik du beskriver mannen din regner jeg med at du kommer til å oppleve noe av det samme..

[Anonym bruker]

Ta igjen med samme mynt. Si at selvfølgelig skal han få ha de 50%, så kan du endelig få mer fritid og han får endelig se hva oppfølging av barn dreier seg om:)

 

Blir ikke så attraktivt å true deg hvis du ikke gjør så mye motstand.

 

Men selvfølgelig vil du starte rett i krig,så vil jeg anbefale deg en god advokat. Er det sånn som du beskriver, så vil han vel neppe få 50%, men det har man dessverre ingen garanti for..

[Anonym bruker]

Dessuten, barnet ditt er snart 12 år, og da har ungen noe den skulle ha sagt også.

 

Så da blir det kanskje ikke så lenge bf får nyte sine 50%

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Han har jo like mye krav han også,er mange som får 50% i retten. fetteren min fikk det akkurat

 

Det er ikke mange som får delt omsorg i retten, hvor tar du det ifra?

 

En domstol dømmer sjelden delt omsorg, det er kun i spesielle tilfeller. Og da skal alt av forhold ligge til rette for det, og barna skal være minst 7 år, foreldrene skal bo i samme skolekrets og samarbeide godt. (Men hvor godt kan dette samarbeidet egentlig være om det ender i retten. Det er en annen sak). De dømmer som regel hovedomsorg for en og samvær for den andre.

 

Mange menn krever delt bosted, men når alt kommer til alt har de verken tid, lyst eller kapasitet til det..

Som andre nevner, den eldste kan vel egentlig være med å bestemme dette selv, og de splitter ikke opp søsken..

[Gjest marie-s]

Jeg tror nok du ville vunnet gjennom på dette uansett. For det første så er han ikke den første mann til å true om dette, men når det kommer til stykke så gidder han rett og slett ikke hele den papirmølla. La han få utvidet helgesamvær i straten, skal barna i bursdag, på kamp eller lignende sender du melding og spør om de har vært der, har de ikke, så sparer du på de. Skulle saken komme så langt som i retten ville jeg bedt han redgjøre for hva de for tiden lærer om på skolen i ulike fag, hvilken kamp som de vant sist, hvem spilte de mot sist osv.

[Mrs. Bouquet]

Da kan du straffe ham med å gi ham de 50%. Det går nok mer utøver han enn barna, så gi ham sjansen til å se hvordan det er å ha ansvaret for barn alene. Tipper han trekker seg før han har prøvd om du sier at han selvfølgelig skal få det fordi du syns det skal bli hærlig med så mye tid for deg selv.

[HeltLykkelig ♥♥]

Om han stikker på jobb for å slippe stresset med barneselskap så holder han ikke lenge uansett. Gi han 50 % så skal du se han kommer på andre tanker etterhvert. Og om han skulle takle det strålende så er jo det også bra ordner seg

[Pengetreet]

I dette tilfellet er jeg enig med de som mener at du bør gi han 50%. Dersom han er slik du beskriver, så vil han raskt oppdage at han har tatt seg vann over hodet. Han vil få tidenes wake up call.

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg tenker også som noen over her; gi fyren 50%, og lat som om det er ditt førsteønske også.

Si at du ser frem til å få mer tid til deg selv, og si at du tror barna vil ha godt av å bli bedre kjent med faren sin.

 

Sørg for å dokumentere hver eneste gang ungene ikke møter opp på trening, i bursdager eller lignende, og be skole/barnehage om å ha øynene åpne de ukene barna er hos far.

Si fra til far at han gjerne må bruke deg som "barnevakt"/bare si fra hvis det ikke passer å ha ungene, og så sørger du for å dokumentere hvor mye far EGENTLIG har dem. Du skal se at det blir rimelig langt unna 50%

 

 

Hvis far klarer det, så er det jo supert, men hvis han ikke gjør det (noe han helt sikkert ikke kommer til å klare), så slipper dere å ta en kamp om ungene, for da er det han selv som ikke ønsker det.

Og da blir det lettere å samarbeide senere

[Anonym bruker]

Helt ærlig, la han få det!! Så ser du hvor lenge han klarer det, han er faren deres uansett hva så hvis han mener han klarer å følge de opp 50% så go ahead hadde jeg sagt.

[Siljemor90]

Han har jo like mye krav han også,er mange som får 50% i retten. fetteren min fikk det akkurat

 

Det er ikke mange som får delt omsorg i retten, hvor tar du det ifra?

 

En domstol dømmer sjelden delt omsorg, det er kun i spesielle tilfeller. Og da skal alt av forhold ligge til rette for det, og barna skal være minst 7 år, foreldrene skal bo i samme skolekrets og samarbeide godt. (Men hvor godt kan dette samarbeidet egentlig være om det ender i retten. Det er en annen sak). De dømmer som regel hovedomsorg for en og samvær for den andre.

 

Mange menn krever delt bosted, men når alt kommer til alt har de verken tid, lyst eller kapasitet til det..

Som andre nevner, den eldste kan vel egentlig være med å bestemme dette selv, og de splitter ikke opp søsken..

 

Jeg har også hørt at retten ikke dømmer 50/50. Det er noe foreldrene må være enige om. Det var ihvertfall det jeg fikk beskjed om når barnefar trua med det her og jeg ringte til familievernkontoret. Begge foreldrene må gå med på det. De kan dømme 60/40 og sånn, men ikke 50/50.

Å jeg vil som veldig mange andre her inne at du chelseafan, blir her inne etter du har fått barn også, å ser om du har de samme meningene da. Ja, ett barn har i UTGANGSPUNKTET best av å være sammen med begge foreldrene sine. Men, det er ett fåtall av menn som er i stand til og interessert i den ordningen når det kommer til stykket, og jeg tror ikke barn har godt av å flytte fram og tilbake på den måten. Det blir myebstress, ingen av hjemmene vil egentlig føles som hjemme osv. Og jada, i teorien har far akkurat like mye rett til å ha barna sine, men igjen, så må de nesten vise at de fortjener det. De må vise at de virkelig er interessert i å ha det ansvaret, og den jobben det fører med seg å ha barn en uke av gangen. Alt er ikke så lett i praksis, som i teoriene dine.