Treåringen har nettopp begynt i ny barnehage.

[Anonym bruker]

Vi måtte desverre (med tungt hjerte) ta treåringen ut av barnehagen og flytte tilbake til hjemstedet mitt tidligere i år.

Men på grunn av at det går så utrolig hardt utover min psykiske helse og bo her vi bor nå, ser jeg meg nødt til å flytte bort herifra, senest i starten av januar.

Treåringen er veldig tilpasningsdyktig når det kommer til barnehage,og har veldig lett for å komme i kontakt med andre barn og å stole på voksne.

Selv om jeg innerst inne vet at treåringen tåler en flytting og et barnehageskifte til bedre enn en mor som ikke har det bra og ligger våken om nettene og gråter og har angst, så har jeg likevel dårlig samvittighet.

Den siste uka har vært helt ekstrem. Jeg ser ingen annen mulighet enn å komme meg bort og søke hjelp. Det klarer jeg ikke å søke her, siden dette stedet er roten for alt vondt, det er et lite sted hvor alle kjenner alle og janteloven regjerer.

Trengte bare å lufte ut litt tanker. Har ingen jeg virkelig kan snakke med ting om..

[Anonym bruker]

Dytter litt jeg.