Trenger råd..

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt hjelp av dere... Hva skjer nå, med barna? Må de ha delt bosted, eller kan de bo hos den ene foreldren? Hva bestemmer eller hvem bestemmer hvor de skal bo? Er det noe foreldrene selv kan bestemme, eller er det den som har best økonomi som får ha barna boende hos seg, eller hvordan fungerer dette? Jeg må innrømme at jeg vet alt for lite om dette, og nå bekymrer det meg veldig....

 

Vi ser for oss å bo i umiddelbar nærhet til hverandre, slik at vi kan følge opp barna i hverdagen noenlunde slik vi har gjort før. Vi ønsker at overgangen skal være minst mulig smertefull, og gå mest mulig naturlig, for oss alle.

 

Er det slik at lover og regler eller domstoler eller meglere eller hvem eller hva det måtte være, skal bestemme hvordan vi skal ha det heretter? Jeg synes liksom det er litt vår egen sak, hvordan vi ønsker å gjøre det, til det beste for barna. Jeg synes det er best at barna bor ett sted, og det tror jeg vi er enige om, men at begge selvfølgelig må få ta del i barnas hverdag.

 

Noen som kan fortelle meg litt.... Akkurat nå er jeg så usikker på hvordan dette fungerer at jeg nesten fristes til å pine meg igjennom resten av livet i dette samboerskapet...

[Anonym bruker]

Det dreier seg altså om et samboerskap som tar slutt...

[Anonym bruker]

Dersom dere er enige, er det dere som bestemmer. Dere må til megling på familievernkontoret, og jeg råder dere til å lage samværskontrakt, selv om dere er enige nå. Da har dere retningslinjer å holde dere til dersom noe skulle dukke opp senere. Eventuelt bidrag kan også avtales dere imellom, men jeg anbefaler deg å se på NAV sine satser for å få litt innsikt i hva det ligger på.

 

Hvis dere er uenige, og megling heller ikke fører til enighet, er domstolene rette instans. Da bestemmer dommere, gjerne etter råd fra sakkyndige som har utredet omsorgsevne osv i forkant.

[Anonym bruker]

Huff så skummelt dette høres ut....

Men, om vi diskuterer og blir enige, kan vi skrive en kontrakt som vi bare tar med til megling, for å få godkjent? Jeg liker ikke tanken på å diskutere dette med utenforstående og fremmede...

[Anonym bruker]

Er det noen regler som sier noe om hvor mye barn skal se til sin mor og sin far, eller bestemmer vi dette selv, til det beste for barna?

[Anonym bruker]

Dere bestemmer selv. Dere kan også velge å ikk skrive kontrakt. Men, megling må dere stille opp på. Det går an å komme til mekling og si at dere skilles som gode venner, samarbeider godt, og at dere ikke ønsker en teknisk kontrakt, men ønsker å være fleksible. Ingen kan tvinge en kontrakt på dere. Jeg mener bare at det for dere selv vil kunne være en fordel å ha - i tilfelle forholdet dere imellom skulle utvikle seg til å bli konflitkfylt etterhvert som bruddet blir en realitet, og dilemmaene i forhold til omsorgen for barna brer om seg..

 

Men, jeg vil uansett råde deg til å ta kontakt med NAV for å høre hva du kan søke om støtte o.l., hvis det da er slik at du har svakere økonomi enn din ex-samboer. Du kan ha rett til å søke om støtte til bhg, og en del annet. ex-samboeren din bør også være med å betale for barnet, og dette kan reguleres i bestemte satser, eller dere kan som sagt lage en avtale dere imellom. Bare pass på å ikke vær "for snill" for fredens skyld. Det er barna deres som taper på det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Dette var oppklarende.

 

Godt å høre man ikke trenger kontrakt. Det er jo litt vanskelig å kontraktsfeste hverdagskabalen. Vi skilles som venner, og ønsker å samarbeide om dette. Vi får vurdere om det er nødvendig å skrive en kontrakt, men fleksibiliteten vil være nødvendig.

 

Jeg leser stadig at det er mest anbefalt at barn har ett bosted, og ikke flyttes rundt på. Vi ønsker derfor å prøve å få til dette, der den andre bor i umiddelbar nærhet. Slik kan vi begge følge opp barna på ettermiddagene igjennom uken. Helger og ferier kan vi dele på, og vi kan alle møtes til viktige dager som bursdager ol.

 

Høres dette ut til å være en all right løsning?

 

Det eneste jeg lurer på er hva gjør den som har barna boende hos seg med tanke på kvelder og barnevakt? Man blir jo litt støkk....

[Preggers]

Jeg ser du har fått mange gode svar, så jeg har ikke mye å tilføye. Men jeg gir deg en stor klem