Her er min utroskapshistorie........(langt)

[2barns mor]

Nå er det fire uker siden bomben datt ned i hodet på meg... telefonen fra venninna mi som forandret hele min verden på ett minutt.... Mannen din er utro med xx. Var ingen tvil fra min venninnes side, hun hadde sikre bevis og sto for det som hun sa. Mannen som var på jobb, fikk seg en ubehagelig telefon - men innrømmet alt på flekken. Ikke tegn til benektelse. Han ble nok 20 kg lettere, men la en 20 kg tung byrde på meg.... Vi har to barn sammen og han har to fra før som så å si er voksen.

 

Dagene som fulgte var fylt med gråt, sinne, fortvilelse - å ja, han fikk seg ett par lusinger. Han fikk beskjed om at ekteskapet var over, at han ikke hadde respekt for meg og vår kjærlighet og vårt liv sammen som en familie. Han lurte på om jeg ville han skulle flytte straks, men neida... en liten jævel gikk i meg - så han fikk beskjed om at han skulle gå sammen med meg hver eneste dag så lenge JEG ville det, han skulle svare på alle spørsmål, se hvor vondt jeg hadde det osv osv. Han måtte fortelle ALT. Jeg tok kontakt med "elskerinnen" også, for å få bekreftet eller avkreftet ting han hadde sagt. Har faktisk hatt ett par samtaler med henne. Fortalte henne hva jeg mente om kvinner som går etter gifte menn å hva jeg mener om utro svin som min mann er...

 

Han bedyret fra første tid av at det er meg han elsker, at det er meg og familien han vil ha. Han skjønner at tilliten er helt nedbrutt, og at jeg stoler ikke på han i det hele tatt. Han skulle gjøre alt jeg ba om sa han. Han fikk beskjed om å ringe henne mens jeg hørte på, for å fortelle at dette var over, at de ikke skulle ha kontakt mer... Han måtte ordne med legetimer til oss, slik at vi fikk testet oss for alt av sykdommer. Han måtte ta seg av hus, hjem og barn - jeg klarte ikke de første dagene. Jeg bare eksisterte....Begynte å røyke igjen etter ett år som røykfri, men følte det var den eneste trøsta jeg hadde... Jeg bestilte time på Familievernkontoret, har vært der to ganger allerede å han har også vært der en gang selv.

Jeg vet enda ikke hva jeg vil... om jeg vil prøve å komme meg videre eller om vi skal gå hvert til vårt... men jeg er utrolig glad for at jeg ikke gjorde noe overgildt når det er barn i bildet, at jeg fikk roet situasjonen og at jeg søkte hjelp for å få sortert tankene... Tiden vil vise hva vi kommer fram til...

 

Ble langt og usammenhengende dette, men godt å få luftet meg litt til "noen andre"....

[Kortslutning]

Oii, har ikke så mye annet å si enn at du er jammen sterk!! For en forferdelig situasjon du er i!

 

Men all ære til deg ,som ikke tar forhastede beslutninger. Du klarer jo å tenke litt klart oppi det hele.

 

Sender en klem!!

[Lisjtuppa]

Huff, dette må være utrolig tøft for deg, men du virker sterk og fornuftig, så stå på! *klem*

[Anonym bruker]

Har vært gjennom noe av det samme...Vi har det godt idag, 8 år etter. Det har vært en lang og utfordrende prosess. Men husk at for at det skal gå, må du før eller senere oppheve fengselet og "straffen". Hvis ikke råder jeg deg til å avslutte med en gang.

[Anonym bruker]

Du er sterk, hadde klikket i vinkel og kastet han på første fly rett ut vinduet!!! ( altså kastet han på dør med andre ord, ikke drap hehe)

[2barns mor]

Har vært gjennom noe av det samme...Vi har det godt idag, 8 år etter. Det har vært en lang og utfordrende prosess. Men husk at for at det skal gå, må du før eller senere oppheve fengselet og "straffen". Hvis ikke råder jeg deg til å avslutte med en gang.

 

Ja, jeg skjønner at hvis jeg vil leve videre med han må jeg prøve å legge dette bak meg. Men det er såpass ferskt enda, så jeg prøver å holde hodet over vannet.....

[Anonym bruker]

Har vært gjennom noe av det samme...Vi har det godt idag, 8 år etter. Det har vært en lang og utfordrende prosess. Men husk at for at det skal gå, må du før eller senere oppheve fengselet og "straffen". Hvis ikke råder jeg deg til å avslutte med en gang.

 

Ja, jeg skjønner at hvis jeg vil leve videre med han må jeg prøve å legge dette bak meg. Men det er såpass ferskt enda, så jeg prøver å holde hodet over vannet.....

 

Det skjønner jeg! Jeg vet akkurat hvordan det er. Lykke til med prosessen og livet fremover ihvertfall, måtte du få all den styrken du trenger! Til syvende og sist, kan faktisk kjærligheten være det sterkeste.....

[2barns mor]

Har vært gjennom noe av det samme...Vi har det godt idag, 8 år etter. Det har vært en lang og utfordrende prosess. Men husk at for at det skal gå, må du før eller senere oppheve fengselet og "straffen". Hvis ikke råder jeg deg til å avslutte med en gang.

Ja, jeg skjønner at hvis jeg vil leve videre med han må jeg prøve å legge dette bak meg. Men det er såpass ferskt enda, så jeg prøver å holde hodet over vannet.....

Det skjønner jeg! Jeg vet akkurat hvordan det er. Lykke til med prosessen og livet fremover ihvertfall, måtte du få all den styrken du trenger! Til syvende og sist, kan faktisk kjærligheten være det sterkeste.....

 

Tusen takk for omtanke. Godt å vite at det er fler som har vært i den samme båten, å kanskje det går å komme seg videre... Jeg elsker han som person, men hater handlingene han har gjort mot oss....

[2barns mor]

Du er sterk, hadde klikket i vinkel og kastet han på første fly rett ut vinduet!!! ( altså kastet han på dør med andre ord, ikke drap hehe)

 

Takk for omtanken! Klikket i vinkel ja.... men fornuften satt på skuldra mi å sa at jeg må roe ned situasjonen. Det kommer ikke noe godt ut av å kaste alle hemninger over bord for barnas skyld. Det stakk nok litt mer når han måtte gå her sammen med meg å se hvor vondt jeg hadde det...

[LillaGorilla♥♥]

Bare.... *klem*...

[*gurimallaika*]

Det er 7 år siden jeg fikk en lignende telefon, men fra hun han var utro med. Hun visste ikke om oss.

 

Moren min advarte meg mot å gå rundt og fortelle til "alle" hvor stor drittsekk han var, men jeg fulgte ikke det rådet så godt. Det angrer jeg på i dag. Jeg har fått en del spørsmål og kommentarer om hvordan jeg klarer å leve videre med han og om hva de ville ha gjort om de var meg. De har vært vanskelige å svare på og å fordøye, og har vekket opp mange av de vonde følelsene og tankene som jeg hadde brukt lang tid å bearbeide. Har ei venninne som fortsatt graver i dette.

 

Det tok meg 4 år før jeg klarte å legge det helt bak meg. Jeg har vært igjennom perioder hvor smerten har vært så vond å bære og hvor jeg ikke har kunnet prate med noen om det fordi jeg valgte å leve videre med han. Og aller minst kunne jeg prate med han om hva som plaget meg, for jeg skulle jo ha godt videre i livet. Sørg for å ha en som du kan prate med som ikke er dømmende og som vil støtte deg uansett hvilket valg du tar..

 

Lykke til!

 

 

Det går bra med oss nå..

[Anonym bruker]

Vet hvor vondt dette er...men..

 

lurer på hvorfor er man sterk hvis man blir med en som har brutt tilliten din, lurt deg, holdt deg for narr, løyet osv..

 

vil det da si at man er svak hvis man går og ikke aksepterer det?

[2barns mor]

Det er 7 år siden jeg fikk en lignende telefon, men fra hun han var utro med. Hun visste ikke om oss.

 

Moren min advarte meg mot å gå rundt og fortelle til "alle" hvor stor drittsekk han var, men jeg fulgte ikke det rådet så godt. Det angrer jeg på i dag. Jeg har fått en del spørsmål og kommentarer om hvordan jeg klarer å leve videre med han og om hva de ville ha gjort om de var meg. De har vært vanskelige å svare på og å fordøye, og har vekket opp mange av de vonde følelsene og tankene som jeg hadde brukt lang tid å bearbeide. Har ei venninne som fortsatt graver i dette.

 

Det tok meg 4 år før jeg klarte å legge det helt bak meg. Jeg har vært igjennom perioder hvor smerten har vært så vond å bære og hvor jeg ikke har kunnet prate med noen om det fordi jeg valgte å leve videre med han. Og aller minst kunne jeg prate med han om hva som plaget meg, for jeg skulle jo ha godt videre i livet. Sørg for å ha en som du kan prate med som ikke er dømmende og som vil støtte deg uansett hvilket valg du tar..

 

Lykke til!

 

 

Det går bra med oss nå..

 

Takk for omtanke.

Ja, jeg velger de jeg forteller det til med omhu. Har ei god venninne som jeg har fortalt ALT til... det var venninna mi som fortalte meg det.

Regner med at jeg kommer til å bruke lang tid til å fordøye dette, det er jo et tema hver eneste dag - en mnd. senere. Men han er forståelsesfull og svarer på alle ubehagelige spørsmål. Det har han fått klinkende klar beskjed om å gjøre!

 

Fint å høre at det faktisk går an å komme videre å at en kan få et godt liv sammen i ettertid! Jeg tar med meg de gode ordene dine. Klem.

[2barns mor]

Vet hvor vondt dette er...men..

 

lurer på hvorfor er man sterk hvis man blir med en som har brutt tilliten din, lurt deg, holdt deg for narr, løyet osv..

 

vil det da si at man er svak hvis man går og ikke aksepterer det?

 

Nei, jeg synes absolutt ikke at en er svak hvis en velger å gå videre uten partneren som har vært utro! Det står det stor respekt av. I mitt tilfelle, så er jeg faktisk utrolig glad i mannen min til tross for alt det vonde han har gjort mot meg og oss. De følelsene klarer jeg bare ikke å skru av... Jeg har også sagt til han at det hadde vært lettere for meg hvis han fortalte at han ikke elsket meg og ville være med den andre. Men det kan han ikke sier han, for det er meg han elsker.

Føler meg derfor litt sterk oppi dette helvetet som jeg befinner meg i. Sterk fordi jeg står oppreist, sterk fordi jeg lar følelsene og hjertet snakke mer enn hodet. For det sier iallefall at jeg skal gå straks!!

[Anonym bruker]

Vet hvor vondt dette er...men..

 

lurer på hvorfor er man sterk hvis man blir med en som har brutt tilliten din, lurt deg, holdt deg for narr, løyet osv..

 

vil det da si at man er svak hvis man går og ikke aksepterer det?

 

Nei, jeg synes absolutt ikke at en er svak hvis en velger å gå videre uten partneren som har vært utro! Det står det stor respekt av. I mitt tilfelle, så er jeg faktisk utrolig glad i mannen min til tross for alt det vonde han har gjort mot meg og oss. De følelsene klarer jeg bare ikke å skru av... Jeg har også sagt til han at det hadde vært lettere for meg hvis han fortalte at han ikke elsket meg og ville være med den andre. Men det kan han ikke sier han, for det er meg han elsker.

Føler meg derfor litt sterk oppi dette helvetet som jeg befinner meg i. Sterk fordi jeg står oppreist, sterk fordi jeg lar følelsene og hjertet snakke mer enn hodet. For det sier iallefall at jeg skal gå straks!!

 

har gått til psykolog etter mitt brudd. Er veldig veldig glad for jeg brøyt for å si det sånn.

Psykologen min sier at jeg må lære meg å tenke med hodet og ikke la følelsene og hjerte styre...hehe

 

men lykke til og håper alt ordner seg

[2barns mor]

Vet hvor vondt dette er...men..

 

lurer på hvorfor er man sterk hvis man blir med en som har brutt tilliten din, lurt deg, holdt deg for narr, løyet osv..

 

vil det da si at man er svak hvis man går og ikke aksepterer det?

 

Nei, jeg synes absolutt ikke at en er svak hvis en velger å gå videre uten partneren som har vært utro! Det står det stor respekt av. I mitt tilfelle, så er jeg faktisk utrolig glad i mannen min til tross for alt det vonde han har gjort mot meg og oss. De følelsene klarer jeg bare ikke å skru av... Jeg har også sagt til han at det hadde vært lettere for meg hvis han fortalte at han ikke elsket meg og ville være med den andre. Men det kan han ikke sier han, for det er meg han elsker.

Føler meg derfor litt sterk oppi dette helvetet som jeg befinner meg i. Sterk fordi jeg står oppreist, sterk fordi jeg lar følelsene og hjertet snakke mer enn hodet. For det sier iallefall at jeg skal gå straks!!

 

har gått til psykolog etter mitt brudd. Er veldig veldig glad for jeg brøyt for å si det sånn.

Psykologen min sier at jeg må lære meg å tenke med hodet og ikke la følelsene og hjerte styre...hehe

 

men lykke til og håper alt ordner seg

 

Ja, ikke alltid like enkelte å tenke med hodet, men jeg prøver nå iallefall!

Får veldig god hjelp på Familievernkontoret, både sammen og mannen tar timer selv. Mye å nøste opp i og føler at alle kort er på bordet.... Ingen avgjørelse er tatt enda, men jeg jobber med saken... Godt å ha hatt noen dager nå der "det" ikke har vært et tema, men kost oss med ungene og det daglige..

[Anonym bruker]

Oii, har ikke så mye annet å si enn at du er jammen sterk!! For en forferdelig situasjon du er i!

 

Men all ære til deg ,som ikke tar forhastede beslutninger. Du klarer jo å tenke litt klart oppi det hele.

 

Sender en klem!!

 

Mener du at man ikke tenker om man forlater en utro ektemann?

[Kortslutning]

Oii, har ikke så mye annet å si enn at du er jammen sterk!! For en forferdelig situasjon du er i!

 

Men all ære til deg ,som ikke tar forhastede beslutninger. Du klarer jo å tenke litt klart oppi det hele.

 

Sender en klem!!

 

Mener du at man ikke tenker om man forlater en utro ektemann?

 

Ehh, nei?! Synes du er flink hvis du klarte å vri mine få ord til det..

 

Jeg synes hun er sterk som faktisk klarer å tenke klart. Jeg hadde frika helt ut og hadde ikke klart å samle tankene i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Å kjære deg! Dette er som Å lese min egen historie! Jeg fikk vite om utroskapen i slutten av august.. Jeg ville ogsÅ kutte ut forholdet umiddelbart, men ombestemte meg; jeg blir! Jeg blir inntil videre.. Vi har ogsÅ 2 barn sammen..

 

Jeg ville vite ALT, jeg trengte muligheten til Å spørre om alt jeg lurte pÅ..

Her hadde utroskapen vart i ca 1 År -dette er en skrekkelig lang historie som jeg ikke vil skrive ytterligere om for Å hindre gjenkjennelse..

 

Full pakke med Familievernkontoret, enetimer for ham.. Har fortalt det til ei venninne og mamma. Har bevisst unngÅtt Å fortelle det til sÅ mange. Hva hvis vi velger Å fortsette samlivet? Det ville blitt for mange spørsmÅl i ettertiden..

 

Det største problemet mitt er at denne utroskapen har ført til full forvirring hos ham.. 'Hva om jeg var utro fordi jeg egentlig ikke elsker deg lenger?!'

Mitt største ønske var om han hadde bedt pÅ sine knær om tilgivelse, grÅtt sine tÅrer og vært prisgitt meg og min evne til evt tilgivelse.. Men ikke engang den muligheten har jeg.. For vi bor sammen nÅ -og vi vet ikke hva som skjer..

 

ønsker deg/dere og oss lykke til! Vet sÅ altfor godt hvordan du har det! :/

[2barns mor]

Ser det har kommet noen nye innlegg siden sist jeg skrev, så da er det vel på sin plass med en oppdatering:

Det er nå 2 1/2 mnd siden utroskapen kom opp. Det var vært utrolig vanskelig og utrolig tungt. Det er det også enda... men på en litt annen måte kanskje...

Jeg har fått svar på alle mine detaljspørsmål, så jeg føler ikke jeg har flere ubesvarte spørsmål der. En ting som er vanskelig er at han faktisk ikke finner forklaringen på hvorfor dette skjedde... Han går som sagt til psykolog for å prøve å finne svar til meg, vi går også sammen noen ganger, men "de" finner ikke svaret. Ikke var det fordi han var lei, ikke elsket meg, var usikker på meg, at vi ikke hadde det bra i forholdet, noe jeg hadde gjort osv osv. Eneste grunnen som er kommet opp var spenningen... men for meg er det ikke en god nok grunn.

 

Vi lever sammen som et ektepar, å tar dagene som de kommer. Nå er vi inne i en litt tung periode, der jeg tenker veeeeldig mye på det som skjedde. Det har gått opp og ned, men aner virkelig ikke hvordan dette ender.

 

Begge har lyst til å få dette på fote igjen, men jeg vet at jeg blir aldri som før. Han som jeg stolte aller mest på svek meg på det som var mest sårbart - å til tider kan jeg se på han som en fremmed..

 

Merker også at han sliter veldig etter dette. Jeg kan vel ikke si at han er blitt deprimert, men i perioder så faller han litt bort, blir stille og innesluttet. Ser at han tenker mye. Han har stort behov for å vise nærhet med klemmer og kyss og kos, sier han er skamfull og føler seg råtten... Jeg hører på hva han sier, å tiden vil vise hva som skjer med ekteskapet vi har.....

[Trestammen]

Trist å lese, sender deg en klem..

[LuksusLiv]

Huff, kjenner jeg får vondt langt inn i magen og sjela når jeg leser dette! Det er min store skrekk, at han skal være utro. For da er det over, jeg vet at jeg ikke kunne levet videre med han hvis han svek meg på det viset. Jeg kunne kanskje tilgitt, men aldri glemt, og det hadde spist meg opp innvendig. Vi har et veldig bra forhold, masse kjærlighet og spenning, men man har ingen garantier her i verden....

 

Mange klemmer

[2barns mor]

Takk for omtanke og tilbakemeldinger!

Ja, det er ikke enkelt å få sin verden revet ned i løpet av ett minutt... men jeg er nå engang kommet opp i en slik situasjon, å prøver å leve etter beste evne i det ekteskapet vi har idag. Det meste gjør jeg pga. barna, selv om det ikke er alt - for jeg elsker han jo fremdeles som person!

 

Får som sagt gode råd og tips på Familievernkontoret, der vi har en enestående psykolog som stiller de riktige spørsmålene til oss begge.

 

For meg er min historie helt ubegripelig, motbydelig og råtten, men samtidig så vet jeg at det er folk som går gjennom mye værre....