Hjelp, har jeg grunn til og være bekymret.

[Anonym bruker]

Barnefar og jeg skal gå i frahverandre. Dette er faktisk andre gang og jeg angrer så veldig på at vi prøvde på nytt.

 

Vi har et barn på 6 år. Vi gikk fra hverandre da barnet var 1 år. Han fikk fre-søn og annen hver ons. Den gang ville han ha 50/50 men under mekling ble han stemt helt ned.

 

Vi ble sammen igjen når barnet var 3 år. Vi bodde hver for oss og forholdt oss til avtalen frem til hun var over 5 år.

Til jul i fjor flyttet vi til han midlertidig da vi lette etter hus et annet sted. I juni i år flyttet vi sammen, og nå går vi hver til oss.

Vi har ikke samme folkeregisteradresse da den ikke er endret pga alle usikkerheter.

 

Nå vil han ha 50/50 igjen. Faktumet er at han aldri har fulgt opp barnet sitt med det som dere alle aleneforeldre og foreldre vet skal gjøres. Han har forholdt seg til annen hver helg, og en dag i uken. Aktiviteter, bursdager, sykehus, leger, kontroller, barnehagemøter, skolemøter har han hatt svært liten deltakelse på.

¨

Jeg har lyst at vi skal gi vårt barn trygghet og stabilitet nå. Barnet er redd for å bo mer hos pappa enn mamma. Og det er med det som er skrevet over ingen tvil om at vi har et sterkt bånd.

 

I hvilken grad bør jeg være urolig for at han faktisk kan få gjennomslag for 50/50 i en domstol i Norge. Vi har slik jeg ser det aldri kunne kommunisere og det vil etter min tanke være umulig for oss i fremtiden. VI er kun enig om en ting og det er at vi alltid er uenige.

 

Jeg ønsker ikke annen hver helg, men hadde flere forslag til han men fikk ikke lagt dem frem en gang for han var bastant. Min tanke var 5-8-5-8.

 

Noen tanker?

[Anonym bruker]

Barn har rett til å uttale seg og å bli hørt så her må dere ta hensyn til barnet og hennes ønsker. Hun ønsker altså ikke å bo en uke her og en uke der, og da mener jeg at det er hennes rett å få bestemme det all den tid det er hennes liv og hennes fremtid.

 

Når hun er såpass gammel som 6 år så vil hennes mening bli tatt hensyn til selv om det sies at barn ikke skal bli hørt før de er over 7 år. Jeg har vært i flere omsorgssaker og de fleste dommere snakker med barnet uansett alder, ettersom barnekonvensjonen sier klart at alle barn har rett til å ytre sin mening i alle saker som berører dem.

 

Bestill time på familievernkontoret og ta det derfra.

[Anonym bruker]

Er det flere med meninger og erfaringer her?

Jeg var ikke lar over at alderen var 7 år, og at en 6 åring ville bli hørt.

Det synes jeg faktisk er flott for barnet har klare meninger uansett hvem som spør. Barnet ble glad ved informasjon om at mamma og pappa gikk fra hverandre, eneste bekymring var boforhold................

[Anonym bruker]

Hmm, jeg er egentlig enig med deg. Barnet trenger ro og en stabil hverdag etter at mamma og pappa har gått fra hverandre ( og dere TO ganger??!! ). Så barnet bør ha et fast hjem, og derfor ikke 50/50.

 

MEN barnet er seks år. Hun vil få lov til å fortelle hva hun syns om det skulle gå til retten. Det beste er jo om dere klarer å ordne dette selv.

 

Mye som spiller inn da. Bor dere i samme nærmiljø? Har hun venner begge steder? Mor og far samarbeider? Osv. Dere er nok desverre nødt til å begynne å snakke sammen. Glemme alt av uenigheter og krangler.