Mann som ikke kommuniserer, hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg har før vært i et ganske destruktivt forhold med mye kritikk, slengbemerkninger, hån og en mann som mente han var feilfri. Det begynte ikke med en gang, men etter at vi fikk barna, så har han forandret seg til et monster. Jeg brøt med denne mannen og han er ikke en del av mitt eller barnas liv mer, av eget valg. Er blitt sammen med ny mann etter flere år som singel og venter nå felles barn med ham. Nå begynte også mye annet tull etter at vi fikk barn, han var blant annet utro med flere og begynt å true meg.

 

Problemet er at han så å si ikke kommuniserer lenger. Det er 2 år siden vi har flyttet sammen, han er snill med mine barn, og har vært god kjæreste de første 1.5 åra. Men det siste halvåret har jeg merket tendenser hos ham som eksisterte hos min eksmann. Han pirker på alt jeg gjør, altså fullstendige bagateller, blir fort irritert, stenger alt inne i seg, vil ikke prate, vil ikke ha sex. Og sier aldri unnskyld etter "utbruddene" sine. Når det gjelder barneoppdragelse har han i det siste begynt å bestemme reaksjoner på trass og diverse annet selv og si til barna, uten å diskutere med meg først. Og han forventer at jeg skal følge regler som HAN har satt opp. Jeg synes ikke det er greit, synes at jeg som mor skal bli hørt først før VI bestemmer for eksempel hvilke goder som skal fratas hvis ungene trasser og lignende. Han spør også sjeldent hvordan jeg føler det og har det, og hvis jeg spør først om slik, så svarer han men spør ikke tilbake.

 

På en annen side så er han hjelpsom med hus, praktiske ting, barna, avlastning osv. Snill i den forstand at han kommer med en kopp kaffe til meg når jeg sitter i sofaen for eksempel, arbeidsom osv.

 

Når han er med andre, så er han helt annerledes: smiler, ler, koser seg i selskap av familie og venner og ligner overhode ikke på den han er hjemme.

 

Jeg vil IKKE gå fra ham helt uten videre. Men å prate med ham kan vekke barnslige reaksjoner der han bare sitter og furter istedet for å diskutere på voksen måte. Eller prøver å sno seg unna hele samtalen. Argh! Så jeg har bestemt meg egentlig å ta tilbake med samme mynt. Altså, overse ham, ingen kos, ingen komplimenter og vise ham med hele meg at jeg IKKE godtar slik oppførsel. Til han har skjerpet seg så blir det kun det nødvendige jeg vil snakke med ham om her hjemme.

 

Synes dere det er barnslig? Hva gjør man med en mann som ikke vil prate og ikke ser feilene sine???

[Anonym bruker]

Liten rettelse i innlegg nr 1: utroskap og trusler skulle stå etter beskrivelse av eksmannen, og ikke nåværende mann. Ikke alltid utfylling av tekst i ettertid funker optimalt

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med min samboer og begge gangene jeg har vært gravid så blir han sånn som du beskriver over her. Mer første gangen enn andre gangen. Men så går det over med en gang barna er født. Da er han tilbake til normalen og er verdens beste igjen. Takk og lov for det hvis ikke så hadde ikke forholdet fungert!

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med min samboer og begge gangene jeg har vært gravid så blir han sånn som du beskriver over her. Mer første gangen enn andre gangen. Men så går det over med en gang barna er født. Da er han tilbake til normalen og er verdens beste igjen. Takk og lov for det hvis ikke så hadde ikke forholdet fungert!

 

Hvordan har du overlevd 9 måneder med det der? Jeg går på veggen snart... Og han begynte å bli slik FøR jeg ble gravid, ca 3-4 måneder før.

 

HI

[Anonym bruker]

Flere?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Virkelig ingen som har råd?

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg tror ikke den taktikken kommer til å hjelpe. Min eks var også veldig lik slik du beskriver din mann, og ingenting jeg gjorde hjalp, jeg prøvde også å ta igjen med samme mynt, men det virket ikke. Det kunne nesten virke som om det var slik han ville ha det. Det som hjalp for meg var å avslutte forholdet, det var hardt, men det beste jeg noen gang har gjort. Man skal ikke finne seg i å være i et destruktivt forhold, mannen din får enten skjerpe seg eller risikere å miste deg. Du kan jo prøve å si det til ham, se om det kanskje hjelper. Lykke til, ønsker deg alt godt!