Tenåringer..

[Anonym bruker]

18 åring, angst, tvangsludelse og.posttraumatidl stress.

Skal hjem fra venner imorgen, men mor kan ikke hente. Mor mener far kan, eller får 18 åringen ta tog, noe h*n er redd for. 18 åringen begynner å le og gråte samtidig i tlf, og ender samtalen med at det nå er vel 18 åringen problemet denne gangen og.

Hvordan reagere?

[Anonym bruker]

Tvangslidelse og posttraumatiskstresslidelse*

[Anonym bruker]

18 åring, angst, tvangsludelse og.posttraumatidl stress. Skal hjem fra venner imorgen, men mor kan ikke hente. Mor mener far kan, eller får 18 åringen ta tog, noe h*n er redd for. 18 åringen begynner å le og gråte samtidig i tlf, og ender samtalen med at det nå er vel 18 åringen problemet denne gangen og. Hvordan reagere?

 

avhenger litt av din rolle oppi dette. men uansett så bør man jo si ifra at de må tilrettelegge det bedre for ungen.

[Anonym bruker]

Sist setning: 18 åringen er lei og fortvilt og mener det er nok h*n som er problemet denne gang og.

[Iiiiik]

Men hvis ungen har vegring for å ta offentlig kommunikasjon og moren har vegring for å hente, så må kanskje alle turer planlegges bedre? Dumt at denne "konflikten" kommer når ungdommen først er et sted. Jeg ville hjulpet h*n med å komme seg hjem denne gangen og bedt dem om å planlegge bedre ved neste anledning.

[Anonym bruker]

Mor kunne ikke nå, siden hun ville tilbringe tid med sønnen og ikke ville stresse.

Far og 18 åringen har ikke kontakt, og det vet mor, men enda skulle 18 åringen høre med far.

Men syns det blir feil når 18 åringen føler h*n er et problem.

[Anonym bruker]

Hva var problemet med at far henter og hva var avtalen da han dro til disse vennene?

Vi snakker jo om et voksent menneske her, ikke et lite barn. Han bør selvfølgelig få hjelp av det offentlige til å lære å klare seg selv, men man kan ikke regne med at foreldrene fortsetter å stille opp som sjåfører ol til enhver tid, angst eller ikke.

[Anonym bruker]

Mor skulle hente, imed 18 åringen skulle til mor den dagen.

Problemet ang far og 18 åringen er at de ikke har kontakt.

18 åringen mener også at mor må prøve å forstå at det ikke bare er å ta tog når angsten er der.

[Anonym bruker]

Hvis mor har lovet å hente bør hun holde det, men deter ikke noen selvfølge at hun gjør det ofte lengre. Noen ganger må man gjøre noe som er skummelt. Om det er nå vet ikke jeg, men han eller hun kan ikke regne med at mor kommer til å stille opp til enhver tid fremover.

[Anonym bruker]

En 18-åring er ikke lenger foreldrenes ansvar...... Sånn er det bare. 18-åringen må faktisk be det offentlige om hjelp, hvor han har all rett til å be om hjelp. Han har faktisk ingen rett til å lenger be sine foreldre om all mulig hjelp.

 

Jeg som mor hadde nok prøvd å hjelpe likevel, men samtidig er man sliten etter mange år med virkelig stort ansvar. Man orker bare ikke alt, og ei heller å hele tiden stå på pinne for voksne barn.

 

Regner med at mor har mindre barn, siden du skriver "Mor kunne ikke nå, siden hun ville tilbringe tid med sønnen og ikke ville stresse.". Og faktisk har yngre søsken all rett på sine foreldre til alt som er i livet, og det voksne barnet har ingen rett på sine foreldres hjelp i hele tatt.

 

At 18-åringen selv nevner at "igjen er jeg problemet", viser meg bare at dette har pågått lenge. Mor har faktisk sin grense, noe som her nok har kommet etter mange år med slit for mor. Så klart kan dette kjennes feil for utenforstående, men for de som lever hverdagen, ser det helt annerledes ut.......

 

Hilsen mor til narkoman på 18 år......