En vanskelig og fortvilet situasjon :(

[Anonym bruker]

Jeg er gravid 15+2 uker, alle gleder seg over dette Jeg og mannen er i himmelen

 

Men problemet er at min stemor har blitt veldig deprimert av dette. Hun og pappa har prøvd i 4 år og bli gravide, men har dessverre ikke lykkes. Hun har også mistet 2 ganger en gang uke 16 og en gang uke 18 . Hun fikk beskjed i fjor at det var lite sykehuset kunne tilby mer, siden hun nå er 45. De er også for gamle til og adoptere!

Det er så trist at dette som er lykke for oss er ulykken for andre. Jeg gruer meg til og treffe dem igjen, og juletidene blir en prøvelse! Pappa fortalte meg i går at jeg måtte gi henne tid, for hun bare gråt over dette fordi hun følte seg mislykket. Hun har viet livet sitt til karriere og jobb, og begynte nok litt sent og prøve og bli gravid, det er jo litt naturens gang.

 

Men hvordan skal jeg forholde meg til henne?

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Gi henne tid til å forstå situasjonen og sine egne følelser.

 

Hun gråter fordi sorgen over å ikke få barn selv er tung å takle, men det betyr ikke at hun ikke kan være glad på deres vegne, etterhvert

 

Gratulerer med graviditeten

[LilleBamBam+EnTil]

Jeg vet ikke hvor nært forhold du har til henne. Men om dere kan prate om vanskelige ting, så ville jeg spurt henne forsiktig. Eventuelt skriv et brev. Fortell hvordan du føler med henne, at du synes det er trist at de ikke kan få barn, og at du ikke vet hvordan du skal forholde deg til dette. Spør om det er noe hun ønsker, eksempelvis om hun ønsker å bli holdt utenfor oppdateringer eller om hun vil være inkludert osv.

 

Alle reagerer ulikt på en slik sorg. Derfor er det kun hun som kan fortelle deg hva du kan gjøre for å lette følelsen av mislykkethet. Men vær også klar over dine egne følelser og grenser. Du skal ikke føle at du må skjule dette eller at du ikke kan glede deg over ditt eget mirakel

[Anonym bruker]

Din far har nok rett, bare gi henne tid. Det er nok ikke at hun ikke er glad på deres vegne eller noe, hun vil bare også ha det.

Mulig på at hun kjenner på konsekvensene av sine tidligere valg, og det er jo fryktelig synd, men det skal på ingen måte ta fra dere gleden!

 

Alderen hennes er én ting, men hun kunne faktisk hatt samme problem som ung også. Jeg synes du er hensynsfull og snill hvis du trør litt varsomt og viser forståelse, men ikke la det ødelegge noe for dere og den kommende babyen.

 

Gratulerer:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar, det er nok som dere sier og gi tid er nok savret. Men ideen om brev var nok også lurt! Jeg kan se for meg sorgen men jeg kan ikke føle den jeg har følt med henne hele veien, men vanskelig og forholde seg til. Vi var veldig nære men ettersom tiden gikk og håpet om barn begynte og renne ut, trakk hun seg veldig inn i seg selv. Selv pappa sliter med og finne den samme damen i henne, huff det er en trist situasjon!

[Allison]

Jeg er gravid 15+2 uker, alle gleder seg over dette Jeg og mannen er i himmelen Men problemet er at min stemor har blitt veldig deprimert av dette. Hun og pappa har prøvd i 4 år og bli gravide, men har dessverre ikke lykkes. Hun har også mistet 2 ganger en gang uke 16 og en gang uke 18 . Hun fikk beskjed i fjor at det var lite sykehuset kunne tilby mer, siden hun nå er 45. De er også for gamle til og adoptere! Det er så trist at dette som er lykke for oss er ulykken for andre. Jeg gruer meg til og treffe dem igjen, og juletidene blir en prøvelse! Pappa fortalte meg i går at jeg måtte gi henne tid, for hun bare gråt over dette fordi hun følte seg mislykket. Hun har viet livet sitt til karriere og jobb, og begynte nok litt sent og prøve og bli gravid, det er jo litt naturens gang. Men hvordan skal jeg forholde meg til henne?

 

Gi henne tid, som pappaen din sier, hun gleder seg helt sikkert over at du skal få din baby - det er bare veldig sårt for henne akkurat nå.

Prøv å snakk med de om eggdonasjon er en mulighet. Det fins mange klinikker i utlandet som de kan få hjelp hos. Ellers ville jeg anbefalt henne forumet på ønskebarn, http://forum.onskebarn.no/search.php?searchid=2381226

Endret 2. oktober 2012 av Allison

[Anonym bruker]

Du trenger jo ikke å "gni" det inn i såret at du er gravid, når hun ikke er, men samtidig må du få lov å være glad for din egen lykke. Så det gjelder å finne et balanse punkt. Og som de andre her skriver, du må bare gi henne litt tid. Du skal se hun blir glad i barnet når det kommer selvom det kanskje føles tungt nå.

 

Hun må dessverre selv innse at det er for sent for henne, men at hun kan glede seg gjennom barnebarnet.

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg er gravid 15+2 uker, alle gleder seg over dette Jeg og mannen er i himmelen Men problemet er at min stemor har blitt veldig deprimert av dette. Hun og pappa har prøvd i 4 år og bli gravide, men har dessverre ikke lykkes. Hun har også mistet 2 ganger en gang uke 16 og en gang uke 18 . Hun fikk beskjed i fjor at det var lite sykehuset kunne tilby mer, siden hun nå er 45. De er også for gamle til og adoptere! Det er så trist at dette som er lykke for oss er ulykken for andre. Jeg gruer meg til og treffe dem igjen, og juletidene blir en prøvelse! Pappa fortalte meg i går at jeg måtte gi henne tid, for hun bare gråt over dette fordi hun følte seg mislykket. Hun har viet livet sitt til karriere og jobb, og begynte nok litt sent og prøve og bli gravid, det er jo litt naturens gang. Men hvordan skal jeg forholde meg til henne?

 

Gratulerer til deg:-)

 

Jeg synes ikke du trenger å gjøre noe annet enn å være helt vanlig. Du trenger kanskje ikke å la praten kun bestå i svangerskapet ditt (det gjør du sikkert ikke fra før - så forstå meg rett;-), men din stemor bør likevel tåle å komme inn på temaet. La henne styre litt hvor mye dere snakker om det. Mulig hun vil være helt åpen, og samtidig kunne glede seg på dine vegne sånn etterhvert?