Sutring - hva gjør dere?

[Kaselli]

Har en jente på straks tre år. Holder på å bli sprø av sutringen hennes! Og da mener jeg sutring, ikke at hun er lei seg og gråter for noe "ekte".

 

Hun snakker bra og er en bestemt jente, men spesielt når hun er trøtt vil sutringen ingen ende ta. Ikke ha på seg det, ikke spise det, ikke sitte der, vil ha ditt og datt og sutrer hvis hun ikke får det som hun vil.

Mannen min og jeg er litt uenige om hvordan vi skal gripe dette ann. Jeg er vel litt konfliktsky, og lar henne nok bestemme ganske mye selv- men jeg forandrer aldri mening ( type "ok da, du får det likevel") og så prøver jeg å bare ignorere sutringen og tenker at da vil hun gi seg.

Mannen min vil gå sterkere til verks. Han mener hun må taes skikkelig. Heve stemmen, gjøre det helt klart at sutringa må kuttes ut. Så vil han at jeg skal gå ut av rommet og så får hun beskjed om at jeg kommer tilbake når hun har tatt seg sammen.

Han har rett i at dette fungerer best kanskje, men problemet er at han ikke alltid er til stede, og det er meg hun er mest sammen med.

Hva gjør dere for å få slutt på sutring?

[LettBris]

Hei.

 

Vi har gått på Webster-Strattons foreldrekurs, og der lærte vi en KJEMPEGOD teknikk for å håndtere sutring - jeg lover deg to ting:

1. Det funker, men 2: Det krever en del av dere før dere ser resultater. Men det er bedre det, enn å ha sutringen gående :-)

 

Når jenta di begynner å sutre igjen, så gjør du følgende:

- Overse (se vekk, ned eller opp - bare ikke se på henne og ikke ha øyekontakt)

- Ikke gå fra henne, men vær i samme rom, men begynn gjerne å gjøre noe annet.

- Prøv for alt det er verdt å IKKE si noe eller respondere.

- Straks hun gir seg (de første gangene blir sikkert nokså intense med grining og skriking) og SNAKKER med vanlig (stor) stemme, så kan du slutte å ignonere henne.

 

Vær sterk. Hold ut. Det blir bedre :-)

[lille sprelle]

Har hatt et par strategier som ser ut til å ha funket:

 

Si til barnet at sutring det hører jeg ikke på. Hvis du snakker ordentlig, skal jeg svare deg.

 

Sutre tilbake! (barnet blir overrasket og begynner å le - og best av alt - slutter å sutre!)

[Underveis -->]

Jeg forklarer barnet at sutring vil jeg ikke ha ne av, og at han da ikke får noe. Han må snakke skikkelig. Dersom han fortsetter må han gå ut av rommet/kjøkkenet (er typisk når jeg lager middag og han ikke får noe oppmerksomhet). Han kan da godt stå rett ved døra, men psykisk er det ganske tøft å bli isolert, så det har effekt.

Jeg ville ikke hevet stemmen, for de er trøtte og slitne, og i vårt tilfelle ofte veldig sulten, og jeg ville absolutt ikke gjort det slik mannen din foreslår med at du går ut. Det er ikke sikkert hun har energi til å klare å forstå eller "ta seg sammen" slik vi voksne kan.

Jeg ville heller ikke sutret tilbake. I min bok er det å gjøre narr av.

 

Et hot tips er forøvrig å gi henne noe å spise på vei hjem fra bhg slik at de kanskje holder helt frem til middag. Et eple eller en banan kan gjøre underverker her i alle fall!

[Mineto]

Gi barnet fem minutter av egen tid, og kanskje en liten matbit. Les en bok, del et eple, prat om ne barnet er opptatt av.

 

De fem minuttene sparer dere massevis av tid!

 

Det er ikke mulig å få en treåring til å "ta seg sammen" som en over her skriver... Hun har enten behov av å bli sett, er sulten eller trøtt. Eller noe der i mellom.

 

Selvfølgelig går det ikke alltid å gi av sin egen tid, det er jo ikke hver gang man faktisk har fem minutter engang, men ofte går det:-)

[lille sprelle]

Mineto - vi har kanskje litt ulik oppfatning av hva en 3-åring forstår og i hvilke grad hun/han kan uttrykke seg. Dersom barnet ikke klarer å uttrykke hva hun/han mener, så må man jo rett og slett lære barnet det begrepsapparatet.

 

Hvis sutring blir belønnet med oppmerksomhet og belønning, så vil vel ikke sturingen gi seg?

[Mineto]

Ja det har vi nok. Men, uansett, hva mener du er årsaken til at en treåring "sutrer"?

 

Finnes det en regel på det, at det kun er for "oppmerksomhet"?

 

Et lite barn klarer ikke alltid å uttrykke sine behov så godt. Selv om det kan prate og kommuniser om så mangt, er det fortsatt vanskelig å sette ord på alle følelser. Og det synes jeg ikke burde straffes. Jeg synes det virker ulogisk og feil å overse barnet.

 

Jeg synes det er fint om man kan forklare for barnet situasjonen man befinner seg i. Som oftest har jeg hatt fem minutter til å lese/lage en brødskive/se litt på TV sammen, men ikke alltid. Jeg pleier da å si at; jeg ser du ikke er helt fornøyd, og at du heller vil at jeg skal leke/lese med deg, istedenfor å lage middag, men akkurat nå må jeg rekke å lage middag før vi skal ditt og datt. Så blir det hyl, og gjerne litt gråt. Men jeg trøster og gir en klem og forklarer kanskje igjen hvorfor jeg ikke kan avslutte det jeg holder på med.

 

Nå har vi en fireåring, og han forstår mer enn hva ha gjorde for et år siden. Og han uttrykker også bedre hva han ønsker. Selvfølgelig blir ikke hver eneste behov møtt på ønskelig måte, men jeg velger mine kamper og hva som er viktig for meg å få gjennomført.

 

Jeg kan gjerne høre på litt gråt og klaging, men barnet ska få en forklaring.

 

Å systematisk overse en treåring fordi hun ikke klarer uttrykke seg/er sliten/trøtt/sulten/vil ha oppmerlsomhet er jo ikke så hyggelig. Synes jeg:-)

[PeppaPig]

Jeg sier til 3åringen min at hun må slutte å snakke med sutrestemmen og at når hun snakker med normalstemmen sin så skal jeg høre på henne.

Og så ignorerer jeg henne til hun snakker til meg med normalstemme og da tar jeg tak i det hun egentlig vil (noe å spise, drikke, klem, se på tv etc).

 

Det tok ikke lange tiden før hun forsto at hun ikke kom noen vei med å sutre og at hun ble hørt raskere ved å snakke normalt med meg.

[M.O.M]

Hvis min gjør det så ignorerer jeg bare - tar ikke lang tid før han gir opp, men snakker alltid med han først slik at jeg har kontroll over situasjonen og prøver med litt trøsting, oppmuntring o.l før jeg lukker igjen ørene.

[Giss]

Nå er jenten vår blitt fem år da, men hun kan stadig begynne å sutre om hun er veldig trøtt eller sulten. Da takler hun det ikke altid så bra om ting ikke går helt etter hennes hode.

Jeg bruker ret og slett å si til henne at jeg ikke greier å skjønne hva hun sir når hun sutrer. Hun er nødt å ta en dyp pust og snakke med vanlig stemme så jeg kan skjønne hva hun vil - og så forstår jeg det jo selvfølgelig ikke før hun faktisk har roet seg såpass at hun kan snakke normalt. I blant trengte hun en klem for å greie det da hun var mindre. Jeg har aldrig gått fra henne om hun sliter, men i blant har hun forsøkt å bruke det som bevist provokasjon og da har hun fått besked om at om hun er så trøtt at hun kun kan sutre da får hun bare gå i seng med en gang. Da har hun gitt seg veldig fort. Men som sagt er hun en del eldre, og jeg ville aldrig svart på den måten når hun gjør det fordi hun er trøtt eller sulten mm. Det er jo et tegn på avmakt og da får man heller hjelpe enn straffe tenkter jeg.

[❤lille stjerne❤]

Har hatt noen perioder med ekstrem surve-stemme her hjemme og med barn i barnehagen. Da forteller jeg barnet rett og slett at jeg forstår ikke hva h*n sier med sånn sutrestemme. Gjentar det igjen og igjen og later som jeg ikke kan begripe hva som blir sagt når jeg bare høre suuuuuuutriiiiiiiing. De tar poenget ganske fort! Gjør det selvsagt ikke når de er veldig små, er syke eller veldig slitne eller lei seg osv. Men de litt større barna som bare glemmer seg og sutrer.

[MammantilNurket]

Har ikke brukt dette på egne barn (da barnet ikke er født enda), men har brukt det i jobbsammenheng - er veldig klar over at ting som virker i barnehagen ikke nødvendigvis fungerer i heimen, men jeg tillater meg å komme med en innspill.

Noen ganger hender det at barn tyr til "babystemme" og sutring når de er slitne, kommer i kravssituasjoner eller må gjøre noe de rett og slett ikke har lyst til - ikke gøy! Har brukt denne strategien på barn ned i tre år.

Jeg pleier å si følgende: "Jeg forstår ikke hva du sier når du snakker med babystemme. Hvis du bruker stor jente/gutt-stemmen din forstår jeg hva du sier og da kan vi finne ut av dette sammen."

[MammantilNurket]

*et innspill