Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2012 #1 Skrevet 1. oktober 2012 Kort om meg; Mor til to, en på skolealder og en på 11mnd, Har jobbet siden og under svangerskapet til sistemann, jobber enda - er selvstendig næringsdrivende, bor ikke i Norge (USA) og har det generellt fint ellers. De siste månedene har jeg blitt mer og mer "trøtt", sliter med søvnen og er ekstremt irritabel, krangler lett med mannen min. Har også blitt noe veldig svimmel i det siste, noe jeg vet jeg kan bli om jeg er stresset. Det eneste jeg kunne tenkt meg akkurat nå er å ikke måtte jobbe, men har egentlig ikke noe valg. Kan heller ikke "sykemelde" meg.... Så lurer jeg på hva typisk symptomer på utbrenhet er?
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2012 #2 Skrevet 1. oktober 2012 Kan godt være du snart går på veggen ja. På meg kom det plutselig og uten forvarsel. Våknet en morgen og klarte ikke å løfte armene eller bena mine. Trodde jeg var blitt lam. Hadde stått på veldig over lengre tid, alle ba meg bremse ned, men jeg følte meg jo ikke sliten. Men så orket tydeligvis ikke kroppen mer. Tok meg nesten et år å komme meg til hektene igjen. Jeg merket det mest fysisk, ikke så mye psykisk. "lam i kroppen", tungpustet, brystsmerter, svimmelanfall, ekstremt søvnbehov. Bare det å gå på do var en periode nesten en umulighet.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2012 #3 Skrevet 1. oktober 2012 Jeg var totalt tom for energi. Uansett om jeg sov nok og hvilte så hjalp det ikke. Uansett om jeg gjorde lysbetonte ting og ting som normalt ga meg energi ble jeg bare mer sliten. Depresjontendenser, følte meg tung til sinns når jeg våknet og ny dag, ingen glede, dårlig apetitt, ungene mine ga meg kvalmebyger, alt som krevde av meg og alle plikter ga meg kvalmebyger og depresjonsfølelse, trodde jeg aldri skulle klare jobbe mer, trodde jeg aldri skulle bli frisk, vondt i hode, stiv og vond nakke, skyhøyt stressnivå i kroppen, søvnproblemer etc etc. Tok meg over 2 år å komme seg på beina igjen. De verste dagene lå jeg i senga og klarte nesten ikke bevege meg, trengte en periode hjelp til å ta meg av barna og det var en kamp å komme seg gjennom dagene. En grusom tid med andre ord. Så ta signalene på alvor og ta vare på deg selv så godt du kan. Jeg er nå tilbake i 80% jobb, ser lyst på livet og har det ganske så bra Men kjenner jeg har fått "et arr" fysisk i kroppen etter den tiden der (vet ikke om det noen gang blir bra, men håper) Tåler minimalt med stress i forhold til før, blir mye fortere sliten og må hele tiden ta hensyn og lytte til kroppen i forhold til hvor mye jeg kan ta på meg. God bedring
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå