Toåringen min er så innmari sint. Er det normalt?

[Anonym bruker]

Hun trasser ikke så veldig mye og er en snill, god, kjærlig og høflig jente. MEN innimellom hvis hun ikke får det som hun vil så blir hun KJEMPE sint og hyler alt hun kan. I dag for eksempel så skulle jeg hente henne i barnehagen og hun fikk ikke ha på skoene sine (de var våte) og måtte ha på gummistøvlene sine. Da begynner hun å hyle (ikke hyle som gråte, men hyyyle) og så begynne å gråte og løper bort fra meg mens hun hyler og gråter om hverandre. Når hun er i dette humøret er hun utrøstelig, vil ikke bli båret opp og vil ikke bli tatt på. Bare stå i en krok og gråte. Etter en liten stund så får jeg avledet henne og alt er greit. Dette gjør meg veldig usikker, fortvilt og litt flau over at jeg kanskje håndterer situasjonen feil når andre står å ser på...

[Anonym bruker]

Det kalles trassalderen. Du må vise at slik oppførsel aksepteres ikke. Forklar hvor hun skal ha støvlene på og avled på det viset. "Se så mye regn" osv.

[Gjest Kira bjeffer!]

Det høres veldig kjent ut, og er nok dessverre ganske vanlig for den alderen. Min datter var helt lik

[Anonym bruker]

Min toåring er helt lik..

 

Jeg veksler mellom å la henne hyle seg ferdig, og å bare ta på støvlene, ta henne under armen og gå..

 

Man føler seg kjip med tanke på barnehageansatte og andre foreldre.. MEn som regel får man masse sympati og kommentarer som 'din tur i dag ja..' osv

[ellen-propellen]

Terrible two heter det i USA.

Grusomt,men det går over

[Anonym bruker]

Prøv så godt du kan å forklar henne at du skjønner at hun er sint og at du forstår hvorfor. Forklar hvorfor du gjør som du gjør. "Mamma ser at du er sint, og jeg skjønner at du vil ha på deg disse skoene - men de er våte. Heldigvis har mamma et annet par du kan ha på deg. Nå blir du ikke våt på føttene" Det ville jeg prøvd.

 

- Du ser henne

- Du forstår

- Du forklarer

- Du bestemmer

[Anonym bruker]

Jeg har også en 2-åring som blir kjempesinna. Alle de rådene du får her om å avlede og forklare nytter her stort sett alltid, men ikke når han får disse hyleanfallene mine. Han klikker i vinkel, og hører ikke et ord av det jeg sier. Hjemme lar jeg han hyle det av seg (han blir enda sintere hvis jeg prøver å røre ham eller snakke med ham), er vi borte tar jeg ham under armen og går. Han vokser det nok av seg

[Fortviletmor]

hehe... kjenner meg godt igjen her! Har en jente på snart 3 og hun har ganske godt temperament!!! Noen ganger blir hun kjempesinna når hun ikke får viljen sin... jeg har lært meg å velge kampene, og de jeg virkelig mener er viktig, de kjemper jeg for! Viktig å være konsekvent.. (selv om det til tider kan være vanskelig) - eller blir det ris til egen bak :-) hold ut - det gjør jeg... :-)