Full omsorgsrett

[Anonym bruker]

Hei:) jeg har en sønn på drøyt 3 år med min eks. Jeg og barnefar har aldri bodd sammen da jeg ble gravid uplanlagt i et lite seriøst forhold. Vi gjorde det slutt når jeg var 4 mnd på vei.

 

Saken er at barnefar er utrolig barnslig, umoden og selvsentrert. Han skal egentlig ha sønnen vår annenhver helg og en dag i uken. Han "har" han bare annenhver helg, sier han ikke har tid til å ha han i uken pga trening og skole. Problemet er at han aldri har han de helgene som er hans heller. Lillegutt blitt satt bort til sine besteforeldre, og barnefar juger meg midt i trynet og sier at han har hatt han, når jeg har snakket med hans bestemor og hun sier at han har vært der.

 

Bestemor der er veldig hyggelig hun assa, men hun forsvarer sønnen sin mye, og skryter han oppi skyene. Poenget med samværet er jo at sønnen min skal bli kjent med pappaen sin. Det kan gå måneder mellom hver gang de ser hverandre og sønnen min gråter når jeg sier han skal til pappa.. All kommunikasjon har jeg stort sett med moren til barnefar og hvis jeg får vite at hun skal bort eller lignende når barnefar skal ha sønnen vår, får jeg helt vondt inni meg, for han setter han bort til hvem som helst. Venner av seg som verken jeg eller sønnen min kjenner. Har også vært en episode hvor jeg fikk en telefon en fredag om at sønnen min ikke var hentet. Herregud, jeg var så flau, og ringte bf straks. Han var ikke lei seg engang og sa bare at han ikke hadde rukket det..

 

Jeg har etablert meg med en ny mann fått enda et barn og vi er vel hva man kan kalle en lykkelig familie. Tanken på å søke om full foreldrerett har slått meg opptil flere ganger.. Hvordan går man i så fall frem da? Og hva syns dere? Egentlig så vil jeg bare at bf skal vokse opp og sette sønnen sin foran festing o.l,men det ser ikke ut til å skje.. Når jeg har tatt det opp med han ser han ikke ut til å bry seg i det hele tatt.. Betaler heller ikke barnebidrag så jeg får minstebidrag fra nav....

 

Er det noe håp? Noen i lignende situasjon??

 

Hilsen frustrert mamma

[Major HotLips Houlihan]

Først og fremst så må du skille mellom foreldreansvar og omsorgsrett. Foreldreansvaret handler om det rent juridiske rundt barnet, innmelding i trosamfunn, endring av navn og sånne ting, og der regner jeg med at du har foreldreansvaret alene? Omsorgsretten handler om den daglige omsorgen av barnet, rett og slett hvem som tar seg av det, og det er dette dere deler på men at du har hovedomsorgen, regner jeg med.

 

I og med at han er oppført som far i folkeregisteret så har pappan krav på samvær og det kan du ikke nekte han, men du er i din fulle rett til å stille krav til samværet og bestemme hvordan det skal være. Hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg kuttet ut helgesamværet siden han uansett ikke er med barnet og setter det vekk til ukjente, og heller gå over til kun dagsamvær. F.eks at de kan være sammen på dagen annenhver lørdag og søndag men at gutten kommer hjem og skal sove hos deg. På den måten får gutten din trygge faste rammer rundt seg og kvalitetstid med pappan

[Anonym bruker]

Bare kjør på, hi... La barnet ditt slippe å måtte leve på denne måten. Dette vil bare gjøre gutten utrygg, og denne "mannen" er ikke interessert uansett. Han kan ikke tvinges til å vokse opp eller til å ønske å ta ansvar. Dette må han finne ut selv. Og i mellomtiden tar du vare på gutten og gir han den trygge oppveksten han trenger.

 

Og når faren endelig innser hvor dust han er, vel da kan det være for sent for hans del. Og det vil være til pass for han! Gutten vil få all den kjærligheten han trenger hos deg, så ikke send han til en far som gir faen