Mannen er så ustabil og har problemer med å forholde meg til det..

[Anonym bruker]

Han er ikke psykopat. Ei heller utad noe stemningslidelse. Fungerer godt i jobb og venner opplever han som blid og stabil.

Men hjemme er det litt enten eller. Kan i litt girede perioder være veldig oppmerksom, romantisk og kosete. Og det burde nytes. Noe jeg ikke helt klarer for jeg vet han kan spille på andre strenger og.

Får vi problemer og det kreves litt voksen kommunikasjon eller jeg går i mot han på noe kan han dette i do og bli sur og egoistisk.

Noen få ganger er det ikke noe grunn heller.

I slike perioder er det bare seg,seg, seg. Han går rundt og sutrer og synes synd på seg selv. Antagelig fordi han er gift med fæle meg. Han kan bruke mye tid på egenting som å treffe kamerater eller gå på kino. Sitte å se timesvis på programmer han vet jeg ikke liker. Han kjøper seg gjerne dyre klær og planlegger gutteturer med demonstrerende iver. Ja han opptrer rett og slett som en bortskjemt ungkar.

Ethvert forsøk på kommunikasjon i disse periodene ender med et voldsomt forsvar av seg selv og svært stygge, trangsynte angrep på meg.

Og så etter 2-14 dager kan han slå om til sitt gamle jeg der han er snill, lyttende og god familiefar.

Kommer en slik periode i ferien så går den i dass. Jeg blir veldig nervøs og ulykkelig når han blir slik.

Det forvirrende er at han 95% av tiden er aller tiders. En drømmemann. Han er veldig godt likt og folk tror vi er en perfekt familie.

Synes det er dumt å gå i fra han pga de dårlige periodene da jeg er veldig glad i de fine sidene hans. Men jeg merker jeg sliter og blir forvirret av disse nedturene hans. Klarer liksom ikke nyte det lenger da jeg vet at det vil komme en nedtur om en uke eller 3 måneder. Hyppigheten varierer. Rekorden er 5 måneder uten nedtur. Men da var det en stor nedtur.

Vi har hatt det slik i 12 år.

Noen som har tips til å håndtere dette?

Trorvikke parterapi hjelper da han nesten er to forskjellige personer. Snilleperioden er full av forståelse. Men nedturen så er han feilfri og jeg en pest føles det som.

 

[Anonym bruker]

Bipolar kanskje?

[Anne-B.]

Familievernkontoret. Klart det hjelper om begge er innstilt på å snakke sammen uten å angripe hverandre.

 

Skjønner deg veldig godt. Mannen din trenger å forstå hvordan dette påvirker deg og familien. Man kan ha sine dårlige perioder, men man må ha respekt for sine nærmeste, slik at man tar nødvendige forhåndsregler for å ikke ta det ut på dem. Det som er sagt kan aldri tas tilbake. Det er bare dumt og unødvendig å få så mye å be om unnskyldning for. Når du går og venter på disse periodene, så kan det hende at du også er med på å fremkalle dem, helt ubevisst. Noe er det han reagerer på, og det kan være noe relatert til kun ham selv, noe i relasjonen mellom dere eller noe utenfor ham selv. Håper dere finner ut av det.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Høres veldig ut som en bipolar lidelse, og den kan enkelt behandles, men da må han gå til legen og fortelle hvordan han har det, og du kan sende med ham et brev om hvordan du opplever endringen hos ham i de vanskelige periodene. Han må sannsynligvis innom DPS for en ekspertvurdering i tillegg til fastlegen.

Hans egen innsikt i begge periodene er også avgjørende. Hvis han benekter at han har disse nedturene vil han slite med å få riktig behandling.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Bipolar kanskje?

 

Har lest mye om det. Og mye stemmer. Men han fungerer greit i jobb og gjør oppgavene greit. Riktig nok flyter kontoret i perioder og han jobber litt støtvis. Men han legger seg aldri ned og blir deppa. Bare egoistisk mot meg..

Men han er en eventyrer/drømmer som kan bli ekstremt giret på litt sprø prosjekt og dyre ting. Og blir driftsur om jeg ikke deler iveren. Finnes ikke redd for sjanser og gjeld.

Han har utrolig mye energi.

 

HI

[Anonym bruker]

Høres veldig ut som en bipolar lidelse, og den kan enkelt behandles, men da må han gå til legen og fortelle hvordan han har det, og du kan sende med ham et brev om hvordan du opplever endringen hos ham i de vanskelige periodene. Han må sannsynligvis innom DPS for en ekspertvurdering i tillegg til fastlegen.

Hans egen innsikt i begge periodene er også avgjørende. Hvis han benekter at han har disse nedturene vil han slite med å få riktig behandling.

Lykke til!

 

Har foreslått det. Han ler det vekk og sier i nedturene at jeg bør ta en tur til sjekk i stede

 

HI

[Anonym bruker]

Dere snakker vel om de dårlige periodene når han har en god periode? Hva sier han da?

 

Bipolar slo meg også... Synes nok han burde få hjelp. Kanskje starte med en tur sammen til fastlegen. Forklare og be om henvisning videre i systemet....

[Anonym bruker]

Bipolar kanskje?

Har lest mye om det. Og mye stemmer. Men han fungerer greit i jobb og gjør oppgavene greit. Riktig nok flyter kontoret i perioder og han jobber litt støtvis. Men han legger seg aldri ned og blir deppa. Bare egoistisk mot meg.. Men han er en eventyrer/drømmer som kan bli ekstremt giret på litt sprø prosjekt og dyre ting. Og blir driftsur om jeg ikke deler iveren. Finnes ikke redd for sjanser og gjeld. Han har utrolig mye energi. HI

 

Problemet med bipolar lidelse er at symptomene varierer så veldig fra person til person. Ingen opplever sykdommen likt. At han ikke blir deprimert trenger ikke å være en indikator, enkelte blir heller sure, tverre, slitne og trøtte i sine nedeperioder. Hypomani trenger heller ikke å opptre i form av ekstrem optimisme, det kan også gjelde sprø innslag, "gode" ideer eller en ekstrem trang til å hjelpe de som har det ille.

 

Min venninne har den tyngste typen. Hun blir suicidal i depresjonsperiodene, og har vært tvangsinnlagt på institusjon flere ganger. Når hun er manisk kan hun finne på å donere alle klærne sine til Fretex. Min kjæreste har den lettere varianten. Han blir ikke syk eller deprimert, bare sliten og tiltaksløs i nedeperiodene. Når han blir manisk blir han veldig morsom og veldig kreativ, med skyhøyt energinivå. Men han har lange normalperioder.

 

Jeg ville bedt mannen om å oppsøke lege. Om så bare for å ha noen å prate litt med

[Anonym bruker]

#8

Stemmer veldig med din mann. Veldig morsom, kreativ og energisk.

Og tusen gode ideer.

Ser mannen din selv at han ustabil? Diagnosert?

 

Hi

[Anonym bruker]

Alle har nedturer. Men når det er som du sier en veldig kontrast i flere lynner så er det ofte patologisk.

[Anonym bruker]

#8 Stemmer veldig med din mann. Veldig morsom, kreativ og energisk. Og tusen gode ideer. Ser mannen din selv at han ustabil? Diagnosert? Hi

 

Han var 23 år gammel når han fikk diagnosen og merker nå veldig godt når han er på vei inn i gode/dårlig perioder Ofte er det jo sånn at bipolare med en mild variant ikke er helt sikre på om svigningene er normale eller ikke, og det er ofte vanskelig å sette en diagnose, nettopp fordi svigninger i humør/gode og dårlige perioder er normalt.

 

Det gjør det tusen ganger lettere å takle hverdagen når man kan snakke om disse tingene, og mannen selv er klar over hva som skjer. Det blir liksom mye lettere å "gi litt slækk", man blir med tålmodig og overbærende. Og mannen takler det bedre også, siden han vet at han er syk.

 

Håper det ordner seg for dere, HI

#8

[Anonym bruker]

Du er heldig som har en merkelapp på problemene. Og ikke en feilfri surpomp!

Hi

[Anonym bruker]

Min mann kan ha lignende tendenser. Men ikke så ekstremt. Om han er skikkelig sur så er det ofte over dagen etter. Heldigvis.