Hvordan gå fram på best mulig måte?

[Anonym bruker]

Har ei jente på 10 år som bor annenhver uke til meg og sin far, og hun vil nå ikke til sin far så mye, men tør ikke å si fra der.

Faren er mye ute å fikser på huset, og hun er sammen med sin stemor, som hun sier er veldig streng, hun forteller at stemoren ikke rydder (kan selv bekrefte at det er veldig rotete og skittent der), og at når hun kommer dit så må hun rydde lekekroken til sin lillebror, hun må rydde kjøkkenet slik at stemoren kan lage mat. Hun synes det er greit å rydde til vanlig, men ikke når hun må gjøre alt alene, og stemoren ikke gjør noe!

Hun har ett par ganger spurt om å få sykle til meg (bor nært) men får ikke pga at det er pappa uke, så hun tør ikke å spørre mer!

Når hun forteller meg hvordan hun har det der så er øynene hennes fylt med tårer, og hun har det vondt, og hun spør om jeg kan ta det opp med faren.

 

Har ved flere anledninger tidligere tatt opp ting med han, men han beskytter samboeren sin uten å tenke over situasjonen, samboeren lyver veldig mye og er vanskelig å forholde seg til.

 

Datteren vår kan ikke ha det slik, og jeg er usikker på om jeg skal prøve å ta det opp med han, eller om jeg skal snakke med noen andre om situasjonen og få tips, vist jeg prøver å snakke med han og det ikke funker kan han finne på å bruke det mot meg, i en evt videre konflikt, da han kan vri om ting slik at det blir min feil!

Hvem kan jeg evt snakke med? (Har ikke så god erfaring med familievernskontoret).

Hva kan jeg gjøre for ungen?

[Anonym bruker]

Det enkleste og ryddigste, er allikevel å ta gjennom familievern kontoret. Selv om hun er 10, skal hun jo lyttes til.Alternativt flytter hun jo tvert når hun blir tolv.Dette må jo barnefar ta seriøst og evnt. ta seg sammen og bruke mer tid på jenta når hun er hos de.Er jo snakk om å skape trivsel!

[Anonym bruker]

Har du forsøkt å snakke med stemoren, høre hvordan hun opplever dette? Og om det er stemoren som er problemet, så bør dere kanskje sette dere ned å prate sammen alle sammen før man eventuelt innvolverer noen andre? Og er du sikker på at det ditt barn forteller er riktig? Det er mange ting som bør avklares, og det viktigste dere som voksne kan gjøre, er å sette dere ned å snakke sammen. Det kan jo være at far og stemor har noen tanker om saken også, og det er alltid to sider av en sak tenker jeg.

[Anonym bruker]

Hi her.

Har snakket mest med faren, da stemoren lyver så mye, og legger ansvaret/skyld på jenta, har tatt opp ting tidligere og under den samtalen var det flere løgner, og da utrolig vanskelig å forholde seg til.

Vet jenta snakker sant om dette, har tidligere sett at noe er galt men ikke klart å finne ut av det på noen måter, da hun ikke har hatt mot til å si fra.

Mener også at det er stefaren som må ta tak i dette i sitt hjem, jenta sier stemoren er grei når faren er der!

 

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Huff, dette hørtes ikke godt ut for vesla di

Husker selv datteren min sleit med samboeren eksmannen min hadde. Hun var veldig urettferdig mot datteren min, og jeg prøvde å ta det opp med faren, men han så ikke hva som skjedde, så han skjønte ikke hva jeg mente. Tilslutt ba jeg han over til meg og vi satte oss ned med han. Datteren min fortalte at hun ønsket å bo fulltid hos meg om ikke ting forandret seg. Vi forklarte at dette ikke hadde noe med han å gjøre, men at hun ikke hadde det godt sånn situasjonen var. Jeg sto 100% bak denne avgjørelsen, men sa jeg skulle hjelpe dem å få det til å fungere om de trengte meg til noe.

 

Etter en liten stund ble det faktisk slutt mellom samboeren og faren. Han hadde blitt mer oppmerksom etter praten vår og da så han selv hva datteren mente. Mener ikke jeg vil det skal bli slutt, men at faren må bli fortalt hva hun føler på en måte han virkelig forstår. Om du og han har en god tone, og han vet det ikke ligger skjulte motiver bak, så tror jeg han innser alvoret om du forklarer han hvordan datteren deres oppfatter dette.

 

Jeg vet ikke hva problemet er ift familievernkontoret, men om du følte det var feil ift saksbehandleren, så er det fullt lov å be om en ny

 

Håper det ordner seg for dere

[Anonym bruker]

Unnskyld meg men har du hentet historien din ut fra eventyret om Askepott?

"Slemme stemoren som setter datteren din i arbeid med å vaske og rydde huset hennes?" Tror du må litt lenger ut på landet med den der!

 

Du vet at barn sier forskjellig ikke sant? There`s always 2 sides to every story! Kanskje hun sier en ting til deg for å tekkes deg fordi hun vil være snill og lojal mot deg som mor,mens hun kanskje sier noe helt annet til sin far? At hun f.eks ikke har det bra hos deg av noen grunner ?

 

Reality check!!

[Anonym bruker]

Hi her.

Skulle ønske det hadde bare vært tatt i fra eventyret om askepott ja, men dessverre er det ikke det.

Vet det er to sider av en sak, men har snakket med noen som har vært hos de, og ut i fra det så snakker hun sant, hun har ventet lenge med å si noe i frykt for å ikke bli trodd.

 

Går det å få helsesøster eller noen til å snakke med henne om det, en nøytral person som hun kan fortelle om ting her og hos sin far, slik at alt kommer frem?

For meg er det viktig at er det noe her også så skal det komme fram, så vi kan snakke om det og evt endre på det om det trengs.

[*Teoline*]

Unnskyld meg men har du hentet historien din ut fra eventyret om Askepott? "Slemme stemoren som setter datteren din i arbeid med å vaske og rydde huset hennes?" Tror du må litt lenger ut på landet med den der! Du vet at barn sier forskjellig ikke sant? There`s always 2 sides to every story! Kanskje hun sier en ting til deg for å tekkes deg fordi hun vil være snill og lojal mot deg som mor,mens hun kanskje sier noe helt annet til sin far? At hun f.eks ikke har det bra hos deg av noen grunner ? Reality check!!

 

Jeg tror kanskje du er den som trenger en sjekk her!

 

Så uten å kjenne noe til saken, slår du bastant fast at barnet lyver og mor er et godtroende fjols som lytter til barnet sitt?

 

Bare for å ta en råsjans her - du skulle ikke være stemor selv vel?