Han hører aldri på meg!

[Anonym bruker]

Jeg blir gal snart... Hver gang jeg forteller samboern min noe, så tror han ikke på meg. Jeg må legge ved faglitteratur, tidsskrifter og alt mulig som bevis, og selv tviler han.

Dette gjelder alt fra barneoppdragelse til sykdommer, slanking og hva ting heter. Og alt i mellom...

Jeg må frem med google eller bøker hver gang.

MEN hvis noen andre sier noe til han, DA stoler han blindt på det! Selvom det kanskje ikke stemmer det han ble fortalt. Dette gjelder folk på jobben hans, x'n, foreldrene hans...

De kan også si eksakt og ordrett akkurat det jeg sier, og da stoler han på det, men alt som kommer fra meg tror han ikke på.

 

Jeg har aldri lyvd for han, vært utro, gjort noe som skulle få han til å tvile på det jeg sier. Jeg fatter ikke hva det er!

Jeg har tatt han med til en familieterapeut som har bekreftet for han det jeg har sagt, og da tror han på den terapeuten.

 

Hvis jeg reagerer på noe, sier han alltid at jeg overreagerer. Jeg ba han forklare hendelesen og reakjsonen til terapeuten, og hun sa at min reaksjon var helt normal. Da var det liksom greit.

 

Men så er det noe nytt. Ny hendelse eller ny info, og da er det på'n igjen...

 

Men jeg kan ikke ansette en terapeut på fulltid og gå konstant med google fremme! Hva skal jeg gjøre? Dette orker jeg ikke. Det har pågått siden vi ble sammen for 2 1/2 år siden... Hva er det med han?

[Hannepålandet]

Skjønner ikke hvorfor du gidder snakke med han i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Om en mann behandlet meg slik ville jeg følt at han på ene siden ikke respekterte meg og på andre siden at han trodde jeg var dum. Understreker at dette ville vært mine følelser, ikke nødvendigvis mannens følelser eller hensikt.

 

Men jeg hadde definitivt spurt ham veldig direkte om akkurat det - og så måtte han ha forbedret seg, hadde ikke orket å ha et forhold hvor jeg måtte bevise alt jeg sa, gjode eller måter jeg reagerte på....

 

Hadde klikket i vinkel jeg på sånn oppførsel.

 

Spør ham rett ut hvorfor han aldri tror på deg!!

[Anonym bruker]

Jeg har spurt han hvorfor han ikke tror på meg. Da sier han enten "Men jeg tror jo på deg", eller så svarer han "du sier det bare for at du skal bestemme". Alt ettersom hvilket humør han er i tror jeg.

 

Da har jeg f.eks spurt om han helt ærlig tror at det er f.eks JEG som har bestemt at sunn mat og mosjon er fint om man vil ned i vekt, at JEG har kommet frem til at barn trenger stabilitet, grenser og rutiner, at JEG har bestemt og funnet ut at man kan bli syk hvis man gjør sånn og sånn. Da svarer han ikke i det hele tatt. Har hendt at jeg, av ren irritasjon, svarer at da burde jeg jaggu hatt masse diplomer og slikt hengende rundt...

 

Jeg fatter ikke hvorfor jeg gidder selv egentlig.. Er vel håpet om at det skal bli normalt snart.... :S

HI