Holde sammen for barnas skyld?

[Anonym bruker]

Jeg har samboer og to små barn. Samboer og jeg har gått i familieterapi i ett år uten at det hjelper noe særlig. Vi har ikke hatt sex på snart 4 år, og han sier at han ikke har følelser for meg på den måten lenger. Vi lever i hver vår etasje i huset etter at ungene har lagt seg om kvelden. Vi krangler sjelden, og han har lyst til å fortsette forholdet slik vi har det nå. Det er han som ikke ønsker sex, og han sier at han ikke tror han vil få tilbake disse følelsene heller. Jeg ønsker meg en kjæreste! Han blir sur og sier; hvis du har det så jævlig, så får du gå da. Jeg har det ikke jævlig, men har det jo heller ikke bra. Jeg ønsker meg et sexliv og en kjæreste. Hadde dere holdt sammen for barnas skyld?

[Major HotLips Houlihan]

Nei. Er man ikke lykkelig med måten man lever på så må man gjøre noen forandringer. Er ikke mannen med på forandringene så er det beste å gå.

 

Barn har godt av lykkelige foreldre, ikke foreldre som holder sammen for enhver pris.

[Anonym bruker]

Hei,

Vi har nettopp gått fra hverandre fordi vi ikke er kjærester lengre.

Jeg kan ikke leve med en person som ikke elsker meg eller som jeg ikke elsker bare for barna.

Tror, eller håper at det er det beste for barna i lengden at foreldrene er lykkelige på hver sin kant.

Vi har ikke slitt like lenge som dere, "bare" 1,5 år.

Vi har prøvd å date hverandre på nytt, dra på kjærlighetsferier, sette av tid til hverandre i hverdagen, oppdage hverandre på nytt osv. Vi har prøvd det meste.

 

Ofte ender tiden vi er alene med hverandre i diskusjoner eller pinlige tausheter.

 

Vi har dessverre vokst fra hverander og har ingenting felles annet enn barna.

 

Vi er enige om at det er riktiger å gå fra hverandre nå mens vi enda er venner enn å vente til vi nesten hater hverandre.

 

Nå greier vi å dele bolig, lån, barn, hun, bil osv uten å hate hverandre.

 

Hadde vi venta enda lenger hadde vi kanskje ikke greid det.

 

Vi er enda glade i hverandre.

Likevel er ingen av oss villige til å leve resten av livet bare ved å eksistrere.

Det er ikke sundt for noen av oss og kan da ikke være bra for barna i det lange løp??

 

Jeg har ingen fasit, men det riktige for vår familie er i alle fall å dele den nå før det er forsent.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svar;-) Føler meg bare så egoistisk ved å splitte en famile for min egen lykkes skyld....