Anonym bruker Skrevet 30. september 2012 #1 Skrevet 30. september 2012 De siste dagene har jeg les innlegg fra mer eller mindre fortvilte damer som faktisk har stiftet familie med menn som syns det er ok å feste mange ganger i uken mens konemor sitter hjemme med barneflokken, at mor ikke skal ha en hobby som gjør at hun er borte et par kvelder i uke fordi da blir mannen bundet til hjem og barn, menn som drar fra huset selv om mor er for syk til å ta seg av barnet, menn som blir snurt når fruen får lønnstillegg osv osv..... Jeg må innrømme at jeg stiller meg spørsmålet om dette kan være reelle problemstillinger? å finne slike holdninger på menn under 70 år trodde jeg nesten ville vært umulig! Jeg kjenner også at jeg sliter litt med å ha medlidenhet med disse damene. Det får da være grenser for hva man skal finne seg i og hvor mye offer man skal tillate seg å bli. Jeg tenker også at jeg skal pinholde på mannen min, for etter å vært her en stund skjønner jeg at jeg har vært svært heldig med mitt valg av arten
Preggers Skrevet 30. september 2012 #2 Skrevet 30. september 2012 Hehe, jeg også har fått bekreftelser på at jeg er svært heldig som har mannen min, takket være innlegg skrevet her
4Hjerter Skrevet 30. september 2012 #3 Skrevet 30. september 2012 Enig!! Lurt å holde på mannen skjønner jeg;-)
Anonym bruker Skrevet 30. september 2012 #4 Skrevet 30. september 2012 mannen min er slik 50 tallsmann. Han var ikke slik før vi giftet oss og fikk barn. Det har kommet snikende som en sykdom!!
Anonym bruker Skrevet 30. september 2012 #5 Skrevet 30. september 2012 Er glad for at vi har det omvendt jeg! Her er det jeg som prioriterer karriere og byturer med venner. Mannen er en skikkelig sofagris som trives best hjemme. Han jobber deltid, og tar seg av hus og hjem. Jeg jobber, tjener dobbelt så mye som han og liker å treffe venner for øl og vin i helgene! Jeg er veldig rastløs da, har mye energi og det må skje ting rundt meg hele tiden.
.Ann. Skrevet 30. september 2012 #6 Skrevet 30. september 2012 jeg blir egentlig mer ovverasket over alle snerersynte/naive/dømmende damene her inne som moraliserer over mennesker som er fortvilte og søker råd. du trenger ikke "synes synd på" noen, det er en lite konstruktiv måte å møte mennesker som sliter på. du trenger heller ikke tvile på sannheten i det de forteller, om det er en situasjon du ikke har noe som helst fornuftig å si noe om, er det kanskje like greit du ikke sier noe?
Anonym bruker Skrevet 30. september 2012 #7 Skrevet 30. september 2012 Snikende er ordet :-/ Mannen her var flink til å dele på husarbeidet før vi fikk barn - vi ønsket oss barn begge to - og var rørende enige om fordeling og barneoppdragelse... Men det var før det...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå