Gjør meg til offer, hvordan slutte?

[mamma_til_gutt]

Jeg har en lei tendens til å gjøre meg selv til offer og synes selv det er ganske patetisk og barnslig. Om mannen sårer meg f.eks. trekker jeg meg unna med tanker (og ofte beskyldninger) om at han ikke bryr seg om meg i det hele tatt.... Herregud! Vet jo at det bare er tull! Noen med tips til hvordan jeg kan slutte med dette tullet og vokse opp? Har prøvd å ta meg selv i nakken uten særlig resultat.... Hjælp!

[Gjest yrild]

Du må øve deg på å ikke si noe og så ta deg litt tid for deg selv (fysisk hvis det går, eller psykisk hvis ikke fysisk er mulig) før du evt sier noe. Ikke si noe før du har roet deg ned, da slipper man en haug med usakligheter, men jeg vet at det ikke er lett ;-)

[mamma_til_gutt]

Gjør det... Og det funker i og for seg ok. Men har jo fortsatt tankene.... Blir helt matt av meg selv!

[Gjest yrild]

Tankene skader jo ingen da :-)

[Anonym bruker]

Hadde du kunnet ta en kikk inni mitt hode i øyeblikket, HI, så hadde du følt deg ganske bra... :/

 

Jeg hater også det å gjøre meg selv til offer. Men hva i h.... gjør man når man faktisk er det, da?? Alt jeg tar og rører i bortsett fra jobben min går til h..... føles det som...

 

Jeg prøver å leve etter prinsippet å gjøre mot andre hva du ønsker at andre skal gjøre mot deg, jeg stiller opp, prøver å finne løsninger på mine egne problemer, er nøysom på alle måter jeg kan... men ting går likevel til h..... og jeg er alltid alene om alt

 

Jeg vet ikke hvordan man snur sånne tanker, HI. Men kanskje du trenger hjelp til å tro på at mannen din elsker deg selv om dere krangler, og han sårer deg. Jeg vet at jeg har slitt med at folk ikke har gitt meg følelse av å være verdt å elske... til og med sagt det.

Jeg har jobbet masse med de følelsesmessige tingene, også med psykolog og det hjalp. Men alle de praktiske tingene i livet... der synes jeg å ha en svart sky over hodet og er forfulgt av uflaks...

 

Du skriver jo at du ikke tror mannen din er glad i deg når dere har kranglet. Tror du må finne en måte å føle at det er ok å krangle, at selv om man kanskje sårer hverandre uten å ville det så betyr ikke det at man ikke er glad i hverandre eller at følelsene blir mindre.

 

Lykke til...