Babyefever!!! Hvordan overleve til det passer bedre?

[Anonym bruker]

Samboeren min og jeg har så UTROLIG lyst på barn!! Vi snakker om barn og babyer hver eneste dag, og det har vi nesten gjort siden vi ble sammen (2,5 år siden) og spesielt siden vi flyttet sammen (1 år siden). Problemet er bare at fornuften sier nei, for jeg er fortsatt student og han skal antagelig studere fra neste år (han jobber fullltid nå da). Egentlig er det jo ikke farlig å vente, vi er bare 21 og 22, jeg vet vi har haugevis av tid hehe. Er bare at det er så sinnsykt vanskelig, det er 2 og et halvt år til jeg er ferdig på studier (4 års utdannelse), og det føles bare så innmari lenge... Føler det tar opp så mye tid, jeg leser ting om babyer hver dag, ser på babyklær på nettbutikker osv. haha føler meg helt gal. Samboeren min jobber med barn, og jeg utdanner meg også til et yrke som har med barn å gjøre. Så vi er mye med barn og det øker jo bare lengselen. Jeg vet godt at livet med barn ikke bare er rosenrødt, og at uansett hvor mye jeg leser vil jeg ikke bli forberedt på hvordan det blir, men likevel er det et liv jeg lengter etter. Når jeg ser samboeren min med barn så ser jeg jo hvor ansvarsfull og flink han er med dem, jeg vet han vil bli en så god far.

 

Vi kunne begge godt tenke oss å bli unge foreldre, men vi er fra et sted der dette absolutt ikke er vanlig, så det sitter langt inne å skulle bli foreldre før studiene er over. Og jeg vet jo også at det ikke er det lureste...jeg kan jo f.eks. bli syk når jeg er gravid og miste mer av skoleåret enn jeg hadde tenkt, og dermed måtte ta igjen enda mer etter permisjon osv. I tillegg vil jo ikke økonomien bli den beste akkurat.

 

Men når jeg drømmer meg bort, så tenker jeg at vi har jo en stor og fin leilighet i et fint område for barn (selv om vi leier da), vi har begge reist og opplevd mye, så har ingen spesielle ting vi føler vi Må gjøre før vi får barn...vi kan jo mye om barn siden vi jobber med dem (ja jeg vet det ikke kan sammenlignes med å ha ansvaret for sitt eget barn 24/7 da men),vi har familie og mange venner ikke langt unna, og det går jo alltid på et vis hehe...

 

Men det er nok best å vente, det er bare så utrolig vanskelig. Begge går nok rundt og håper litt på et uhell.... Er det noen som har noen tips eller erfaringer?? Vi har prøvd å slutte å prate om det så mye, men vi greier ikke å la vær..

[Gjest yrild]

Bror og svigerinna mi har fått barn i studietiden og det har gått tipp i topp :-) Så hvis dere virkelig vet at det skal være dere (så mye man jo kan vite det) og begge har lyst på barn så vet jeg ikke om jeg ville ventet.

 

Men... det kan bli litt ensomt i starten til du finner deg noen nye venner med barn.

[Annikenb]

Tiden blir aldri perfekt uansett hvor lenge dere venter:) jeg tror nok man klarer det meste man vill, kjenner flere som har fått barn både under skolegang å ny jobb, osv. Det er vell ikke ideelt, men om det virkelig er noe dere ønsker så hadde jeg nok går for det:)

[Gjest yrild]

Og barn er ikke så dyre når de er små. Dere rekker å begynne å tjene penger før det begynner å svi ;-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for så positive svar! Vi er veldig sikre på at det blir oss to i alle fall, det er det vi ser for oss, og forholdet har bare gått oppover helt fra vi ble sammen

Det med venner er jo et godt poeng, men akkurat der tror jeg også vi får samme problem om vi venter 3-4 år. I alle fall når det gjelder vennene våre fra hjemstedet, for der er det vanlig å få barn når man er 30+, og så lenge vil ikke vi vente, uansett hva de andre måtte gjøre.

 

Kan jo også legge til at jeg utdanner meg til et yrke der jeg er fullstendig sikret jobb når jeg er ferdig, så sånnsett blir det ikke krise med det første...

 

Mye å tenke på merker jeg, men godt å vite at det ikke er en fullstendig umulighet

[Anonym bruker]

Jeg sitter å leser innlegget ditt og kjenner igjen alle følelsene dine. Det som kverner rundt i h

Her er vår erfaring som studentforeldre:

 

Vi valgte å få barn i 2009, da var vi studenter begge to. Og vet du hva? Det har gått kjempebra! Siden den gang har mannen fullført bachelorgraden sin og han har fått seg fast jobb som gir en fin inntekt. Selv holder jeg på med mine masterstudier (pedagogikk). Det å få barn såpass tidlig i livet ser jeg bare fordeler ved - for å være heeeelt ærlig. Du skal tro omgangskretsen vår ble overrasket da vi sa vi skulle ha første barnet, og enda mer overrasket ble de da vi odet mitt når jeg leser er "Hvorfor kan dere ikke få barn nå?". Jeg ser du har noen motargumenter som "Ikke den beste økonomien", og "jeg KAN bli syk før eksamen" osv. Jeg og mannen min har vært i samme situasjon som dere, bare at vi var begge studenter på den tiden.

sa at dette var nøye gjennomtenkt og ønsket fra vår side.

 

Før vi tok det store skrittet til å bli prøvere studerte vi vår økonomi grundiig. Vi sjekket våre utgifter opp mot hva vi "tjente" i mnd (fikk inn stipend, barnetrygd, bostøtte = ca 20 000 kr i mnd), det var langt mer enn vi brukte på en mnd til tross for husleie på 9000. Vi hadde en solid bufferkonto, og fant ut hvor mye vi fikk i engangsstøtnad (ca 34 000). Barneutstyr som vogn, klær, leker osv. arvet vi - derfor ble også engangsstøtnaden satt rett på sparekonto. Mye ble også gitt bort på finn.no - det benyttet vi oss av (bla. tripptrapp stol). Det er viktig å ha en sparekonto med litt å ta av når man får barn - for plutselig ryker bilen, vaskemaskinen og barnevogna samtidig! Så før du blir gravid: Bli vant til å legge av penger hver mnd.

 

Selv om vi begge var studenter valgte vi å ikke jobbe ved siden av studiene. Vi konsentrerte oss bare om barnet - jobben vår var sånn sett å få gode karakterer. Etter endte studier for mannen min var han heldig å få jobb med en gang - først som vikar, deretter fast. Litt flaks må man ha.

 

Som student har jeg i mange semester bare forelesninger 3 dager i uken - og da varte de aldri lenger en 2 timer. Personlig brukte jeg å stå opp grytidlig, leverte barnet hos dagmor, satt meg på lesesalen og las pensum og dro deretter på forelesning. Sluttet veldig ofte senest kl 12, noen ganger kl 10. Da hadde jeg heeele resten av dagen til barnet / evt. jobbe litt mer med skolearbeid. Kan du tenke deg den friheten? Jeg vet ikke om noen som jobber 100% som kan ha en så fri hverdag. Siden jeg leste fast 3 dager i uken var det ikke så intensiv lesning før eksamen - ingen skippertak, kun repitasjon. Anbefales Selvsagt var jeg strssa før noen eksamner - da var det godt å ha nære slektninger som kunne se til barna. Vet ikke om dere er så heldige å ha barnevakter rundt dere? Må innrømme at jeg slett ikke var en slik type student før jeg fikk barn - da ble lesing gjerne utsastt til siste stund. Du kan tro karakterene mine ble drastisk forbedret med ny studieteknikk!

 

Med en gang mannen fikk jobb kjøpte vi oss vår egen bolig i en stor by, det kunne vi gjøre siden vi hadde vært flinke og spart i de årene vi var studenter. Like etter kom baby nr. 2 og familien var komplett. Vi måtte aldri vri på krona - og kjøpte det vi ville til middag. Ting vi ikke prioriterte da vi begge var studenter var klær til oss selv og ferieturer. Dette året har jeg og mannen kjøpt oss klær for 20 000, fordi vi har råd til det nå som han tjener godt Herlig å unne seg klær etter 3 år der vi bare har kjøpt det aller mest nødvendige av klær til oss selv! (Barnet fikk selvsagt alltid klær om det trengtes). Som studenter hadde vi en OK (og gammel) bil som vi kjørte rundt med og besøkte slekt i ferier - det holdt i massevis. Hvem gidder egentlig å dra på safari med baby på slep uansett? Det kan vi ta igjen når de blir noen år og vi har enda bedre inntekt.

 

Ser at dette kan virke litt rosenrødt - men det er slik jeg føler det! Er så utrolig glad for at vi valgte å satse på familielivet litt tidligere enn mange andre. Man må ikke ha et a4 liv - selv om det kan virke slik på samfunnet. Det er lov å tenke litt utenfor boksen og gjøre som man selv vil. I dag er jeg 23 år og lykkelig mamma til to små gull - jeg er så velsignet og heldig.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Æsj, ser nå at noe som skulle stå øverst pluselig står midt i teksten :/ Håper du får med deg hovedpoengene likevel. Så irriterende #6

[Anonym bruker]

Hei, det går bra, jeg skjønte hvilke deler som hang sammen!

 

TUSEN tusen takk for et grundig og utfyllende svar!!! :)

Det var utrolig fin lesing, det viser jo at det absolutt kan gå, og at det også finnes fordeler med å få barn under studier.

 

Jeg går et profesjonsstudiet, så har obligatoriske forelesninger hver dag, med ca. en studiedag annenhver uke... Samtidig, så varer forelesningene sjeldent mer enn 3 timer, så er ofte på skolen fra 8-11 eller 11-14 feks. Med andre ord er det jo helt sant det du sier med mye tid til barnet, det blir jo uansett mindre enn hvis jeg hadde jobbet 8 timer! Jeg er også en skippertaks-person når det gjelder skolearbeid, men blir alltid fedig i tide og har til nå hvertfall fått gode karakterer. Jeg jobber altså bra under press, og tenker at et barn absolutt ville presset meg nok til å strukturere skolearbeidet bedre! Nå bruker jeg jo uendelig mye tid på å somle og prøve å "komme i gang", noe jeg er sikker på jeg ikke ville gjort om jeg hadde et barn å ta meg av. Etter dette skoleåret er også det tyngste av studiet gjennomført, de to siste blir det ferre fag og mye mindre praksisdager i, så kanskje det er mer flexitid da også..... Haha jeg må si jeg virkelig drømmer meg bort nå...kanskje det kunne gå?

 

Vi har ikke bil, men bor i sentrum av en liten by og har alt i kort gangavstand (både butikker og barnehager osv.) Bor 5 min fra togstasjon, og det er 20 min med tog til hjemstedet vårt der vi har familie og venner - har mange som kunne vært barnevakt tror jeg!

 

Jeg jobber ved siden av studiet, så da er det vel noen ekstra penger man får?? Foreldrepenger ellernoe? Blir kanskje ikke så mye når jeg bare jobber noen få timer i uka, men likevel.

 

Skjønner jo at det er mye planlegging, spesielt med hensyn til økonomien, og må jo se om samboer skal jobbe eller studere neste år for å få beregnet. Jeg/vi er vant til å spare, så det tror jeg skulle gå fint. Har allerede en god slump penger på BSU som jeg arvet som barn. Så om noen år kan vi kanskje kjøpe bolig

 

Tusen takk igjen for fint svar! Vet jo ikke hva vi kommer til å gjøre enda, men nå virker ikke alternativet til å vente like urealistisk lenger!