Hjelp, svigermor sliter meg ut og jeg er syk

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i 6.mnd og bipolar (umedisinert under svangerskapet) og alt går veldig opp og ned...

svigermor er (dessverre) en av de personene i livet vårt som trigger mine nedturer veldig, og nå som babyen er i annmarsj snakker min samboer og hans mor om at hun må få komme på besøk og bo hos oss noen ganger. hun bor ellers i utlandet så hun har ikke mulighet til å se babyen så mye når den kommer.

problemet er bare at etter en dag med henne blir jeg syk i en uke etter at hun har dratt. vet dette av erfaring da vi har besøkt henne der hun bor noen ganger, hun sliter meg rett ut og jeg klarer rett å slett ikke å være rundt henne, langt mindre bo under samme tak! dette gjelder selv når jeg går på medisin, min behandler sier at det ikke er noen god ide å ha svigermor på besøk på denne måten og fraråder det sterkt, jeg skal jo tross alt fungere når hun har dratt også.

i tillegg til å ha gått 9mnd uten medisin føler jeg meg ganske "skjør", og det skal ikke mye til for å sette meg ute av spill. dessverre ser ikke samboeren min saken fra min side, han mener at moren hans må få se barnebarnet sitt og fremstiller meg som den store stygge ulven som da vil frarøve henne å møte babyen.. jeg føler meg så fortvilt at jeg ikke lenger vet hvor jeg skal gjøre av meg!

 

noen som kan komme noen råd til å få samboer til å skjønne at dette er ikke noe jeg velger og gjør av fri vilje, men at det er sykdommen min og følgende av denne som gjør at det er slik. jeg hadde håpet på litt mer forståelse, men det er ikke bar bare...

[Anonym bruker]

Er din svigermor utenlandsk, sorry at jeg spør

[Anonym bruker]

Har mannen din sett deg sånn før? Da må du jo spørre han rett ut om han vil seg deg slik, og om han vil utsette barnet sitt for den faren det kan medføre? Her snakker man om en alvorlig sykdom og forstår han ikke alvoret skjønner han ikke helt hva det innebærer. Da må du ta han med til legen/behandler hvis du ikke når frem selv.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Du må bare sette ned foten og si NEI. Er det ikke noe mulighet for at svigermonsteret kan bo hos noen andre familiemedlemmer evt billig hotell og din mann kan dra dit med babyen?

 

Du får si til mannen din at det er vanlig at man ikke får besøk de 14 første dagene (jeg sa klart ifra at ingen fikk komme på besøk før jeg var klar for det) Da har du kanskje fått begynt på medisinene dine igjen og føler deg litt bedre?

 

Jeg skjønner at svigermor har lyst til å se barnebarnet sitt og vil råde deg til at de 2 får utvikle et forhold selv om ikke du liker henne.

 

Jeg liker selv ikke min svigermor,men hun er utrolig flink med barnebarna og jeg er veldig takknemlig for at de har et så flott forhold og at barna mine har flere som bryr seg om de og som de kan gå til om vi foreldre ikke er tilgjengelig.

[Anonym bruker]

Som en over her skriver er det kanskje en ide å ta mannen din med til behandleren din, og la h*n forklare litt for ham, slik at han kanskje skjønner deg litt bedre!

Ellers skjønner jeg jo også mannen din, og svigermor, det er jo klart at hun vil møte barnebarnet sitt, og det er også klart at mannen din vil vise fram nurket deres til sin mor.. Hva med å la mannen ta barnet med alene, og la henne treffe barnet? Og om du ammer, kanskje svigermor kan bo en annen plass enn hos dere(slektninger, hotell osv), og pappaen kan ta barnet med et par timer til moren sin?

 

Har du forresten snakket med behandler om det er noe dere kan gjøre med disse triggerene du snakker om? Kan svigermor "endre seg" på noe måte når hun er rundt deg, slik at du ikke blir så syk? Jeg vet ikke noe rundt denne sykdommen, så vet ikke hvordan det fungerer, men bare en tanke... Skjønner at dette ikke kan være noe lett for dere!

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

huff....moren min er bipolar (gode gamle manisk depressiv). Unner i grunnen ingen andre å vokse opp slik, men godt du tar medisiner da. Synd for barnet ditt at det ikke får muligheten til å bli kjent med sin bestemor, men faren og barnet kan vel besøke bestemor i utlandet da, siden dette er et så stort problem for deg. Håper du gjør alt i din makt for at barnet ditt har et stort og godt nettverk, for det vil det trenge.

 

Hilsen sliten datter av bipolar mamma

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for at min bipolare svigerinne har innsett sine begrensninger og har valgt å ikke få barn.

 

Når hadde du tenkt at hun skulle få møte barnebarnet sitt og hennes sønns barn?

[Anonym bruker]

Nå var det vel strengt talt ikke disse siste svarene hun trenger nå er det vel? Hva dere mener om hvem som velger og få barn kan dere vel ha for dere selv..

 

Hi: Håper dere finner en løsning på det så du slipper svigermor så tett innpå lenge av gangen.

[Anonym bruker]

Nei Gud forby at noen svarer med tanke på barnet.....

[Nikamo]

Nei Gud forby at noen svarer med tanke på barnet.....

 

Du fikk med deg at HI er umedisinert under svangerskapet AV HENSYN TIL BARNET?!

Det er ingen selvfølge at man er en dårlig mor selv om man har en bipolar lidelse, og det er vel strengt tatt ikke morsrollen HI sliter med heller...

[3 nøtter til Askepott]

Jeg er veldig glad for at min bipolare svigerinne har innsett sine begrensninger og har valgt å ikke få barn.

 

Når hadde du tenkt at hun skulle få møte barnebarnet sitt og hennes sønns barn?

Håper du og har innsett dine begrensinger (blåst i hodet) å valgt å ikke få barn. Endret 30. september 2012 av Askepott <3

[Anonym bruker]

Jeg er datter av en bipolar mann og jeg hadde slettes ingen dårlig oppvekst, han var jo en super pappa på oppturene sine og på nedturene hans tok mamma alt ansvar i heimen og skjermet oss veldig. Nå finnes det jo flere grader av bipolar lidelse også og vi vet ingenting om hvor syk HI er, men har hun en alvorlig grad er det klart det kreves en mann som forstår sykdommen og er villig til å ta ansvar for å gi barna en god oppvekst.

 

Er enig i at du bør ta mannen med til behandleren din, han trenger tydeligvis å opplyses litt.

 

Men du er jo også nødt til å gjøre ditt for at mannen din og barnet ditt skal lide minst mulig under din sykdom, og at barnet får bli kjent med farmor er en selvfølge. Dere må rett og slett finne løsninger alle kan leve med, kanskje kan farmor bo et annet sted, dere kan spare penger så hun kan ta inn på hotell, bo hos venner, leie en hybel eller hva som helst egentlig. Men å nekte henne å komme til landet å møte sitt nye barnebarn vinner du ingenting på, det blir et tap for alle og en stor konflikt mellom deg og mannen din, det trenger dere ikke.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg ble også syk, deprimert av min svigermor. Hun bor i Tyskland og i 3år har jeg prøvd alt for å få henne til å akseptere meg. (jeg har aldri før hatt problemer med "svigermødre" )

 

Nå i sommer fikk jeg nok, og har gitt min samboer beskjed om at jeg aldri vil se henne mer. Før har han hatt problemer med å akseptere dette, men jeg tror han forstod alvoret denne gang.

 

Jeg har gitt beskjed om at han får reise alene med barna for å besøke henne, og om hun kommer til Norge, så får han betale for et hotel rom og besøke henne der.

 

Vi har små barn og hans mor er 74år, heldigvis.

 

DU må stå på kravene dine, og få mannen din til å forstå at det er du og deres barn som er hans fremtid. Du skal ikke nekte han å besøke moren, men du kan forlange at det ikke skjer i deres hjem.

 

Lykke til

[Gjest yrild]

Jeg har selv en veldig dominerende mor som jeg blir helt ødelagt av å være tett innpå når jeg er litt i uballanse.

 

Jeg har ingen diagnose, men vet hvordan det er å være skjør og sliten. Du må ta vare på deg selv og få mannen din med til fastlegen/psykologen din slik at han kan forstå at det inntil du kan ta medisiner igjen er veldig viktig at du får ro og mye tid alene.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for at min bipolare svigerinne har innsett sine begrensninger og har valgt å ikke få barn. Når hadde du tenkt at hun skulle få møte barnebarnet sitt og hennes sønns barn?

Håper du og har innsett dine begrensinger (blåst i hodet) å valgt å ikke få barn.

Ha ha ha. Ler med i hjel. Du er den rette til å si det.

Har du sett hva du svarer på innlegg Askepott?

[3 nøtter til Askepott]

Jeg er veldig glad for at min bipolare svigerinne har innsett sine begrensninger og har valgt å ikke få barn. Når hadde du tenkt at hun skulle få møte barnebarnet sitt og hennes sønns barn?

Håper du og har innsett dine begrensinger (blåst i hodet) å valgt å ikke få barn.

Ha ha ha. Ler med i hjel. Du er den rette til å si det.

Har du sett hva du svarer på innlegg Askepott?

Har du sett hva du svarer på innlegg de anonyme feige kjerring??? Greit å lire av seg sånn når du sitter å skjuler deg. Er ikke akkurat sånne svar HI trenger i en sårbar sitausjon, men det bryr vel ikke deg for du er så jævla sjølgod og egoistiske. Endret 30. september 2012 av Askepott <3

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg er veldig glad for at min bipolare svigerinne har innsett sine begrensninger og har valgt å ikke få barn. Når hadde du tenkt at hun skulle få møte barnebarnet sitt og hennes sønns barn?

Håper du og har innsett dine begrensinger (blåst i hodet) å valgt å ikke få barn.

Ha ha ha. Ler med i hjel. Du er den rette til å si det. Har du sett hva du svarer på innlegg Askepott?

Har du sett hva du svarer på innlegg de anonyme feige kjerring??? Greit å lire av seg sånn når du sitter å skjuler deg. Er ikke akkurat sånne svar HI trenger i en sårbar sitausjon, men det bryr vel ikke deg for du er så jævla sjølgod og egoistiske.

 

Jeg kan forstå hva du ville prøve å få fram, Askepott, at det ikke er pent å skrive at "hun kjenner sine begrensninger og har valgt å ikke få barn" bare fordi hun er bipolar, skjønner at det var teit skrevet av henne. Og greit du ville fleipe med det svaret.

 

Men hvorfor gikk du til personangrep på personen som skriver at du selv kan være litt ufin i måten du ordlegger deg på? Er vel bare å lese svaret du kom med, og hun kan si "I rest my case"... Og dette er ikke første gang du svarer noen her inne på denne måten. "Feige kjerring.. Jævla sjølgod og egoistisk"... Hvorfor denne navnkallingen og banningen bestandig? Tror nok du kan framstå litt mer aggressiv enn det du egentlig er når man ordlegger seg på denne måten .. Bare et velment råd fra meg