Lurer av og til på om jeg bor i en boble...

[Anonym bruker]

Jeg har to barn som jeg alene med dvs jeg har ikke avlastning. Jobber i en fysisk jobb, følger opp barn, hjem og pliktbesøk...

 

Har hatt det sånn i noen år nå, men før så nøt jeg det. Jeg nøt all den tiden jeg fikk med barna mine, vi hadde det gøy sammen og vi koste oss. Det siste året har det vært sykdom ( ikke noe alvorlig, bare noe hele tiden), jeg har vært under utredning for en potensiell alvorlig sykdom, det har vært økonomiske utfordringer, vanlige "hverdagsutfordringer" og de siste månedene har det også blitt en del problemer på jobb...

Jeg kjenner at jeg er så sliten, jeg har ikke overskudd til å følge med på en nyhetsending engang.

De få vennene jeg har jevnlig kontakt med forteller meg ting som er viktig i livet dems, og jeg glemmer helt hva de driver med. Jeg er så innmari oppslukt i mitt...

Det skjer så mye i livene våre nå og jeg føler at jeg nesten faller av og ikke strekker til som mor, arbeidstaker eller venninne.

Jeg merker det når jeg treffer venner som jeg ikke omgåes så ofte at jeg rett å slett ikke har noe å prate om, jeg har ikke noe mentalt påfyll.

 

Er det noen som har vært her? Hvordan kom dere videre?

Er så lei av å ikke ha oversikt, tid eller overskudd til noe, dagens hjertesukk...