Anonym bruker Skrevet 28. september 2012 #1 Skrevet 28. september 2012 Jeg har møtt en mann som jeg virkelig liker. Vi har masse til felles og er begge enige om at vi trives i hverandres selskap Vi har møttes mange ganger og har daglig kontakt på tlf og sms. I starten så jeg på dette som en lite hyggelig flørt, men nå kjenner jeg at det er på vei i en annen retning. Noe jeg egentlig liker følelsen av MEN Vi bor 30 mil unna hverandre og pga barn, utdanning og jobb siyuasjon er det ikke mulig på nåværende tidspunkt for en av oss å flytte. Jeg sitter igjen med de samme følelsene for han, men med mange spm. Kan det fungere å sees i helger og ferier? Burde jeg avslutte det fordi jeg vet at det kan gå veldig lang tid til vi kan være sammen i det daglige? Er det noen her som har hatt avstandsforhold som har fungert? Vil gjerne ha både positive og negative erfaringer fra dere Takk Hilsen en litt forvirra forelska dame
Anonym bruker Skrevet 28. september 2012 #2 Skrevet 28. september 2012 Jeg hadde et avstandsforhold i et halvt års tid. Denne perioden bodde vi ca 50 mil fra hverandre, og en av oss besøkte den andre ca hver tredje uke. Etter et halvår flyttet vi sammen, og ble gift etter hvert. At det var et feilgrep, er en ting Men hadde ikke med avstanden å gjøre En annen jeg hadde et avstandsforhold med, varte i fire uker, og dagen etter hun ringte og slo opp, så var hun sammen med en annen Regner ikke heeelt med henne som et forhold, da.. forresten er hun på vei til å bli mann nå Poenget er vel hva dere ønsker og er innstilte på.. det funker jo ikke en evighet, men kan gå fint i en lengre periode. Mener jeg...
Anonym bruker Skrevet 28. september 2012 #3 Skrevet 28. september 2012 Avstandsforhold kan gå om man har en framtidsplan som er gjeldene i løpet av noen få år. Har dere ingen løsninger på hvordan gjøre avstanden mindre eller flytte sammen i løpet av noen år er min erfarling at det er best å kutte før det blir enda mer følelser.
CaptainHindsight Skrevet 28. september 2012 #4 Skrevet 28. september 2012 Jeg møtte mannen min da jeg gikk på universitet i USA. Vi hadde et avstandsforhold som varte i 3 år mens han gikk på skole. Skal ikke legge skjul på at det var tøft, men så ufattelig deilig de gangene vi besøkte hverandre. Vi snakket med hverandre hver eneste dag over Skype, enten med lyd og/eller bilde eller bare tekst. Nå er vi gift, så det kan jo tydeligvis gå veldig greit
Anonym bruker Skrevet 28. september 2012 #5 Skrevet 28. september 2012 Nå er jeg av typen som svært svært sjelden forelsker meg, så jeg ville aldri i verden avsluttet noe før det evt ble mer vondt enn godt. Gi det en sjanse, og se hvordan det utvikler seg! Du tåler litt smerte hvis det samtidig betyr at du gir det en real sjanse. Sånn hadde jeg tenkt ihvertfall:-) Noen sier "distance makes the heart grow stronger", mens andre sier "ute av syne ute av sinn".. Man er nok forskjellig slik. Noen synes det er spennende å sees i helger og ferier, mens andre lengter seg gale etter å starte hverdagen sammen. Jeg tror det avhenger av hvor godt du i utgangspunktet trives med din egen hverdag nå. Har du nettverk, venner, familiesituasjon, hobbyer o.l, som gir deg innhold eller vil du bli sittende og lengte?.. Tror kun erfaring kan gi deg svar på dette:-) Lykke til:-)
*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan* Skrevet 28. september 2012 #6 Skrevet 28. september 2012 (endret) Takk for svar dere Jeg regner med at det er litt hva man gjør det til selv. Jeg vet bare at følelsen jeg har nå er at jeg gjerne ville hatt han her hos meg. Men jeg må kanskje akseptere at vi skal ha det sånn som dette en stund, hvertfall frem til sommeren Endret 28. september 2012 av *Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*
*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan* Skrevet 28. september 2012 #7 Skrevet 28. september 2012 Jaja, nå signerte jeg med nicet mitt hehehe!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå