Gud gi meg styrke!!!

[Anonym bruker]

Nå orker jeg ikke mer, har bare lyst å flykte fra alt og alle!! En ting vet jeg og det er at hvis det finnes en Gud så hater han meg virkelig. Ikke skjønner jeg hvorfor for er en snill jente..

 

Nok en kveld som ender i tårer! Hurra for livet mitt!

[Annikenb]

Off da! Hva har skjedd? :S

[Anonym bruker]

Hva er det da? For eksempel? Klem.

[Gjest Mentha]

Vet ikke hva som har skjedd, men sender deg en klem. Husk at alt ordner seg til slutt. Trekk pusten og lukk øynene, og prøv å tenke positivt. Hva skal til for at du har det bra? Fokuser på det og tenk på hva du kan gjøre for å komme dit.

[Anonym bruker]

Det er alt, hele livet mitt er mislykket. Var virkelig ikke slik jeg så for meg at livet skulle bli..

Har to herlige barn som jeg elsker over alt, ene barnet er psykisk utviklingshemmet og krever mye, veldig mye. Er alene med begge to og bf er så og si ute av bildet.

Hele dagen er en evig kamp føler jeg. I tillegg så er det ingen som forstår hvor tungt og krevende det er å ha ett barn som er psykisk utviklingshemmet, for h*n er helt annerledes i bhg og når jeg er med andre enn h*n er hjemme.har jeg besøk sitter h*n på fanget eller leker rolig. Men når vi er alene er det mye gråt hos h*n pga frustrasjon( pga nesten ikke språk) , krangling mellom barna mine, bare tull med måltidene hos begge to, for den "friske" tar etter h*n med diagnosen og forstår ikke at h*n gjør slik fordi h*n er p. Utviklingshemmet.

 

Jeg har aldri barnefri, da mener jeg så og si aldri. Har hatt en dag barnefri på 3 år. Dette fører jo til at jeg har kun 3 venner:( som jeg ser kanskje 1 gang annenhver mnd. De andre vennen jeg hadde har jeg mistet pga jeg aldri kunne bli med på kino, cafe, fest osv.

Jeg savner å kunne ha en samtale med en voksen person, er dritt lei av å sitte alene hver eneste kveld:( og kommer jo aldri til å finne en mann for jeg kommer jo meg aldri ut av huset. Hvem vil vel være sammen med en som aldri kan gå på date, kino, cafe, ut og spise osv!?

 

I tillegg så kranglet jeg med min mor idag. Hun har ingen tolmodighet med mitt barn med disgnose, bare sukker og stønner når h*n blir vanskelig, for er jo mye gråt og uro , og det er jo forståelig for tenk hvor frustrerende det må være å ikke kunne snakke, og du prøver å fortelle noe men ingen forstår.

Hun kom med en helt unødvendig kommentar og jeg tente på alle plugger( har bygd seg opp over tid, har bare ventet på å få det ut) og i dag smalt det. Jeg klikket og skjelte hun ut, til pass for hun etter alle kommentarene over tid. Hun Begynte å grine som vanlig, dette gjør hun alltid når vi barn svarer tilbake. Også kommer hun med den samme leksen:" etter alt jeg har gjort for deg så behandler du meg slik, blabla osv"

 

I tillegg som er det helt umulig å legge barnet mitt, bare gråt, hyling og uro, vekker andre barnet mitt. H*n sovner ikke før 22-23.30 hver dag, jeg har prøvd å få hjelp fra ppt, helsestasjon, lege. Men ingenting hjelper.

Dagene går i ett, får aldri 1 minutt for meg selv:( kan ikke huske sist jeg satt på do alene, dusjet alene, eller hadde en kveld for meg selv.

 

Jeg elsker barna Mine over alt, uansett hvor tungt og tøft det er. Men nå føler jeg at jeg er i en ond sirkel som jeg ikke kommer ut av.

Jeg prøver å tenke positivt, og finne på gøye ting med barna mine, men i 95 % av tilfellene ender det opp med kaos, gråt og alt går rett til helvete!!

 

Dette ble langt, unnskyld for det, men har ingen andre jeg kan si dette til.

 

Takk for at du gad å lese..

Hi

[Anonym bruker]

Oi det eneste jeg lurer på HVORFOR HAR DU IKKE SØKT AVLASTNING TIL BARNET DITT SOM HAR EN PUH DIAGNOSE???? Du er alene, og med et barn med en puh diagnosen, ikke kom her å si du ikke har rett på avlastning!

[Anonym bruker]

Og dette skrev jeg ikke for å være frekk, heller oppgitt. du har rett på det! kjenner alenemødre som har avlastning og friske barn, så da har allefall du krav på det.

kjære deg, du trenger hjelp, du trenger tid for deg selv før du går til grunne

[Anonym bruker]

Oi det eneste jeg lurer på HVORFOR HAR DU IKKE SØKT AVLASTNING TIL BARNET DITT SOM HAR EN PUH DIAGNOSE???? Du er alene, og med et barn med en puh diagnosen, ikke kom her å si du ikke har rett på avlastning!

Har faktisk søkt, men er jeg bor er det vist lang, veldig lang ventetid pga er få avlastningsfamilier, hva skal jeg gjøre da?

Hi

[Anonym bruker]

Men kjære deg, du må jo få noen til å hjelpe deg.

 

Kontakt barnevernet f.eks for å høre ang avlastning.

Kanskje du i det minste kunnet fått en frihelg i måneden.

[Anonym bruker]

Oi det eneste jeg lurer på HVORFOR HAR DU IKKE SØKT AVLASTNING TIL BARNET DITT SOM HAR EN PUH DIAGNOSE???? Du er alene, og med et barn med en puh diagnosen, ikke kom her å si du ikke har rett på avlastning!

Har faktisk sØkt, men er jeg bor er det vist lang, veldig lang ventetid pga er få avlastningsfamilier, hva skal jeg gjØre da? Hi

 

hvilken kommune er dette? har du sØkt gjennom barnevernet eller kommunen foresten? hilsen meg som skrev det

[Anonym bruker]

Hvor bor du? Kan kanskje hjelpe deg litt jeg.....

[Mandalas]

Oj, jeg føler med deg. Jeg har også et barn med vansker og vet hvor ufattelig frustrerende det er når man er låst i negative spiraler eller vanskelige situasjoner uten å få hjelp noe sted! Man er så utrolig alene! Og det er virkelig vanskelig for andre å forstå.

 

Jeg har også hatt mine runder med mamma. Den personen som alltid skal støtte meg og ha tiltro til at jeg gjør det beste for barna mine, tvilte på diagnosen, tvilte på hvordan jeg håndterte ting. Det var vondt. Veldig vondt, midt i alt det andre kaoset.

 

Jeg vet det kanskje ikke er til så god hjelp, men send gjerne en pm om du vil.

 

Ellers må du søke om avlastning, evnt støttekontakt. Men hvertfall avlastning! Nå med det samme! Skrittet er vanskelig å ta, men barna dine trenger deg så pigg du kan få blitt..

[Anonym bruker]

Huff stakkar!! Blås det ut.

Det ordner seg nok etterkvart. Men da må du søke hjelp!!

Og stor klem til deg. Du har min fulle forståelsevog dyp respekt!

[Anonym bruker]

Ta kontakt med nfu (nfunorge.org) der kan du komme i kontakt med andre som har lignende utfordringer, og de har gode råd og mye kunnskap om rettigheter og framgangsmåter i kampen med det offentlige.

[Gjest Trulte med to små]

Jeg syns du høres ut som en flink og tålmodig mor jeg! Det skulle bare mangle om ikke du har krav på noe avlastning, hjelp og veiledning o.l alt etter hva du føler behov for.

Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen din, men føler med deg og håper det kan finnes en god løsning/ordning som kan gjøre til at alle dere blir fornøyde og at du får avlastning og overskudd igjen.

Hva med å "søke" etter likesinnede med samme situasjon som deg? Det er jo mange venner der ute som ønsker seg en venn som deg! Lykke til!