burde man få støtte til lavkarbodiett?

[Anonym bruker]

Leste dere saken på vgnett? om mannen som søkte nav om støtte til dette! Hva mener dere?

[Anonym bruker]

HAHAHAHAHAHA!

 

Det mener jeg om den saken

[Anonym bruker]

HAHAHAHAHAHA! Det mener jeg om den saken

 

Og jeg er faktisk en av de som anbefales å leve på karboredusert kost siden jeg er insulinresistent...

[Anonym bruker]

Jeg fnyste først av det, men når jeg tenker mer på det er jeg i tvil.

 

Dersom det kan bevises f.eks insulinresistens, er jeg ikke fremmed for tanken. Det er jo strengt tatt mye billigere for oss (skattebetalere) å sponse ham med lavkarbodiett i noen år, enn en slankeoperasjon med de plager han kan få av det i ettertid, eller behandling og sykefravær han vil kunne trenge om han ikke gr ned i vekt. Han er bare 18 år, og kan gjøre mye nytte for seg i samfunnet i mange år, om han bare får hjelp.

 

Men det må selvsagt stilles strenge krav til en slik stønad.

[Anonym bruker]

Det går an å leve billig på lavkarbo. Man får kjøpt billige grønnsaker og andre erstatninger for brød og poteter. Hvis han derimot vil ha ferdigprodukter fra fjonge utenlandske nettsider fordi han ikke gidder å lage lavkarbomat selv, så har han seg selv å takke. Vi skal ikke sponse folk som er late.

[Anonym bruker]

Ja trenger jo ikke være så mye dyrere vel!

[Anonym bruker]

Nå spiser vi voksne lavkarbo selv, (jeg har insulinresistens)har gjort det noen år og det som fungerer for oss koster penger. Men nei, det bør ikke sponses. Syns faktisk det er latterlig mye dill som skal sponses. Spons heller litt av tannlegen til alle.

[MamaLadyBug]

nei hvorfor i all verden skulle man det?

 

lavkarbo er bare én av flere livvstiler'/dietter. Man velger selv hvilken man vil bruke for å går ned i vekt/leve sunnere. Man Må ikke kjøpe inn alle disse vindundererstatningene til sukker og mel. Finnes andre måter å leve lavkarbo på, uten stevia, fiberhusk og alternative sjokoladekaker.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg tør vedde på at en lavkarbodiett med det som hører til og mat laget fra bunn på egenhånd, er langt billigere enn å leve på ferdigmat og junkfood uansett.

Så for meg faller argumentet på sin egen urimelighet.

[gale damen]

Hvorfor skal mat på død og liv være så billig?

Jeg er også insulinresistent, men lever ikke på noen lavkarbodiett. Derimot lager jeg all mat selv, så jeg vet hva jeg putter i munnen. Mat er dyrt, og det er verdt det.

Teoretisk skal man vel bli så mett av alle proteinene og alt fettet på lavkarbo (ketone dietter, i alle fall) at matbudsjettet burde gå ned..

[Anonym bruker]

Noen som husker en sak i media for endel år siden, hvor det var noen som mente at kvinner burde få støtte til bind og tamponer? Føler denne saken er noe av den samme, en smule latterlig!

[Anonym bruker]

Haha, nei. Hvorfor skal staten betale for noe den ikke støtter? Lavkarbokosthold er ikke anbefalt i Helsedirektoratets kostholdstips. Tviler på at staten ønsker å betale for hjerteinfarkt og tette blodårer etter folk har gått noen år på lavkarbo..

[Anonym bruker]

Det aller vittigste i saken var jo at mannen hadde gått ned hele 8 kg av lavkarbokostholdet! kanskje ikke det helt store med tanke på at han veide 180 kg og at han med en hvilken som helst annen diett kunne klart akkurat det samme... Men så gikk han opp i vekt igjen pga han fikk ikke medhold i søknad på grunnstønad.. Jeg tør garantere at om mannen spiser normal norsk mat i normale mengder vil han gå ned i vekt og i tillegg spare såpass med penger at det er null problem å spise lavkarbo om man vil og likevel ha et billigere kosthold.. Man blir ikke 180 kg av å spise normale porsjoner og normal mat, og sannsynligvis trenger karen mye mer hjelp enn bare en grunnstønad..Fokuser heller på å få den hjelpen som trengs til å legge om kostholdet over tid..

[Gjest Lykkeliggift_]

Det aller vittigste i saken var jo at mannen hadde gått ned hele 8 kg av lavkarbokostholdet! kanskje ikke det helt store med tanke på at han veide 180 kg og at han med en hvilken som helst annen diett kunne klart akkurat det samme... Men så gikk han opp i vekt igjen pga han fikk ikke medhold i søknad på grunnstønad.. Jeg tør garantere at om mannen spiser normal norsk mat i normale mengder vil han gå ned i vekt og i tillegg spare såpass med penger at det er null problem å spise lavkarbo om man vil og likevel ha et billigere kosthold.. Man blir ikke 180 kg av å spise normale porsjoner og normal mat, og sannsynligvis trenger karen mye mer hjelp enn bare en grunnstønad..Fokuser heller på å få den hjelpen som trengs til å legge om kostholdet over tid..

 

Signerer. Hvis han har gått opp igjen bare fordi han ikke får statlige penger til å betale mat med, så mangler han motivasjon. Man kan godt være tjukk også på lavkarbo, ved å stappe i seg doble og triple porsjoner frokost, middag og kvelds.

[Regina Phalange]

Er helt sjokkert over at folk faktisk tror de kan få støtte for noe sånt. Jeg visste ikke engang at mennesker med cøliaki fikk støtte til mat fra NAV. Får hetta når jeg tenker på hvor mye penger folk som virkelig går inn for det kan tyne fra NAV

[Anonym bruker]

Det er mange sider med en sånn sak, og ofte uvitenhet som gjør at man utelukkende er mot en evt slik støtte.

 

Min lege, f.eks., har vært eitrende sint flere ganger fordi han ikke kan gjøre noe for at jeg skal få støtte til det kostholdet og de tilskuddene som gjorde at jeg ble frisk og som gjør at jeg holder meg i jobb nå. Dette er kosthold og tilskudd som legen sier jeg IKKE kan slutte med. Han har fulgt opp med blodprøver over flere år og sett hva som skjer med kroppen min når jeg kutter ut tilskudd og/eller prøver meg på såkalt "normalt" kosthold.

 

Jeg bruker ca 1500 kr pr måned på tilskudd pr måned, og jeg må også bruke en del ekstra på mat pga matintoleranser.

Legen min er helt klar på at jeg aldri hadde kommet meg tilbake i jobb hvis jeg ikke hadde lagt helt om kostholdet og begynt å ta alle de tilskuddene jeg tar. Nav mente at jeg burde uføretrygde meg for flere år siden, jeg nektet, satte meg i gjeld for å prøve å bli frisk, ble frisk, men får ingen støtte, til tross for at jeg bruker mye mer på å holde meg frisk enn f.eks. en med cøliaki.

De med cøliaki som bor på østlandet stikker som regel til Sverige og kjøper matvarer der, og dermed går de i pluss i forhold til hva de gjorde før de fikk diagnosen (jeg kjenner flere). Ikke misforstå, jeg mener de skal ha sin støtte, men jeg mener det er en forskjellsbehandling i systemet som ikke er hensiktsmessig.

 

Nav syntes det var helt greit å uføretrygde meg, laget et h.... fordi jeg nektet (!!!). Hadde jeg blitt uføretrygdet hadde jeg kostet samfunnet masse penger hvert eneste år resten av livet. Hadde jeg ikke fulgt det kostholdet og tatt de tilskuddene som jeg gjør så ville jeg gått på medisiner som jeg kunne fått på blå resept. Jeg ville også hatt en diagnose som ville gitt meg rett på en god del behandling og støtte ellers. Men fordi jeg altså velger å gjøre det jeg gjør og på den måten holder meg frisk, så har jeg ikke rett på støtte. Jeg sliter fremdeles med gjeld for utgifter for å bli frisk igjen. Utgifter som er store for meg, men som er forsvinnende små ift om jeg hadde blitt uføretrygdet slik nav ønsket....

 

Så pr i dag sliter jeg med gjeld som jeg opparbeidet meg for å bli frisk og betaler høy rente på dette siden det jo er forbrukslån og jeg har betydelig høyere utgifter for å holde meg frisk enn det flere med diagnoser som får månedlig støtte.

Regner med at jeg kanskje blir gjeldfri pga dette om 5-10 år.

 

Det "enkle" for meg ville vært å ikke ta opp denne gjelden, få en uføretrygd..... men det ville vel ikke vært særlig hensiktsmessig?

 

Som min lege sa til meg: "Du har absolutt ikke råd til å gjøre det du gjør for å bli frisk! Men vil du bli frisk har du ingen andre muligheter. Du vet hva følgene er, du kan bli frisk om du fortsetter å skape deg mer gjeld... men du må også vite at du da må slite med den gjelden i årevis fremover." Han var oppriktig lei seg og ikke så lite forbanna fordi, som han sa "folk som ikke gidder å gjøre noe som helst for helsa si får støtte til både det ene og det andre, selv om de ikke trengte å være arbeidsufør om de la om livsstilen, men jeg som lege har ingen mulighet til å skaffe deg den hjelpen som du skulle hatt enda du gjør alt som skal til for å bli frisk og holde deg frisk, og jeg vet at det er bare det som kan gjøre deg frisk".

 

Så ikke vær så kategorisk mot sånne ting.... sakene kan ha flere sider enn det dere umiddelbart ser....

[Anonym bruker]

Glemte å legge til:

 

Hvor mange er like "dumme" som meg og tar sjansen å opparbeide seg stor gjeld, en gjeld man i utgangspunktet ikke en gang vet om man greier å betale tilbake?

 

Ikke mange som tar sjansen på noe sånt, for det er jo ikke særlig "fornuftig"

 

# 16

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å være syk og å være overvektig.

 

Staten skal ikke sponse noens manglende viljestyrke.

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å være syk og å være overvektig. Staten skal ikke sponse noens manglende viljestyrke.

 

Er man blitt 180 kg så er man absolutt SYKelig overvektig. Spørsmålet er hvor var legen da personen veide 90-100-120 kilo? Da hadde det vært overkommelig for personen med riktig hjelp.

 

Men noenlunde overkommelig overvekt skal selvfølgelig ikke staten sponse! Alle har ansvar for egen helse!

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å være syk og å være overvektig. Staten skal ikke sponse noens manglende viljestyrke.

Er man blitt 180 kg så er man absolutt SYKelig overvektig. Spørsmålet er hvor var legen da personen veide 90-100-120 kilo? Da hadde det vært overkommelig for personen med riktig hjelp. Men noenlunde overkommelig overvekt skal selvfølgelig ikke staten sponse! Alle har ansvar for egen helse!

 

Man er sykelig overvektig ja, men man kom dit ved egen hjelp. Og får komme seg tilbake ved egen hjelp. Jeg vil også ha sponset mitt forbruk av helseprodukter, grønnsaker og lavkarbomat, hvorfor skal ikke jeg få det, selv om jeg veier 110 kg mindre enn denne fyren?

Du sier at alle har ansvar for egen helse, dette gjelder da i høyeste grad personen vi diskuterer!