Skal jeg skjemmes over at vi har god råd?

[Anonym bruker]

Leste tråden over hun som provoserer over mennesker med god økonomi. Saken er at jeg har giftet meg med en mann som har veldig god økonomi. Vi har alt vi trenger og mer til. Jeg har en helt ordinær jobb og tjener rett over 400 000, han tjener i snitt ti ganger mer. Jeg har vært veldig bevist på at barna våre skal bli sympatiske, omsorgsfulle mennesker, og lar dem ikke få ting gratis. De har plikter, og skal ikke ta ting for en selvfølge. Som foreldre er vi som hun beskriver: engasjerte, omsorgsfulle, tilstede. Vi har råd til å kjøpe de klærne de trenger, og hvorfor skulle vi ikke det? Jeg er veldig redd for at foreldre skal provoserer av oss, og kanskje ikke like at barna leker sammen ene og alene fordi vi har god råd. Jeg har bevisst valgt å kjøre en helt vanlig bil, og nevner aldri bilsamlingen min mann har. Føler jeg må forsvare hvordan vi har det, eller unnskylde det. Har møtt fordommer og måtte bevise flere ganger at jeg faktisk er hyggelig og normal, til tross for at vi har god råd. Vil nødig ha leketreff hjemme hos oss med nye venner av barna, vil gjerne møtes ute i skogen og grille pølser eller på en lekeplass, fordi jeg nesten skjemmes av at vi har et flott hus. Og nå får jeg liksom mistanker bekreftet, det finnes folk der ute som bekrefter det jeg frykter. Heldigvis har jeg mange gode venner fra barndommen av, som ser at jeg er meg til tross for pengene jeg har vært heldig å få. Håper du som skrev innlegget leser her, og ser at en sak kan ha to sider.

[Mrs. Bouquet]

Ja, gå og skam deg!

[pip pip]

Nei. Jeg synes ikke du har noe å skjemmes over.

Klart jeg er utrolig misunnelig på deg Har ikke mye å rutte med i måneden. Men slik er det noe bare.

Noen har god råd, andre har ikke.

Jeg vil si du er heldig. Har ikke lest den andre tråden, men synes aldeles ikke du har noe å skjemmes over

[Gjest Sekretøsa]

Hvis du oppfører deg som en snobb så kan du skjemmes uansett hva dere tjener eller hvordan dere bor.

Men er du trivelig og sympatisk, med humor og glimt i øyet så skal du se det ikke er så mange som bryr seg

[millemille]

Selvfølgelig, inn i skammekroken med deg!

[kaklemor]

Hva man har av det materiale skal da virkelig ikke gå ut over hvordan folk skal oppfatte en??

 

Vi har ganske god råd etter noen dumper her og der. Vi vet betydningen av det og vi har jobbet for det.

 

Du skal IKKE skjemmes over at du har god råd, for du jobber da hver dag og det samme gjør din mann. Dere betaler skatt og etter det du skriver så virker du som en ydmyk og utrolig koselig dame som helt sikkert og visst er en topp mor for dine barn

 

 

[Anonym bruker]

Så lenge man oppdrar barna sine til å værehyggelige, i møtekommende og inkluderende, da er det overhodet ikke noe å skamme seg over! Noen er heldigere enn andre, that's life! Min samboer har en onkel som tjener rundt 10 mill. i året og kona rundt 1 mill i året (helt syyyykt!!!), men han og hans familie er utrolig rause og jordnære og min samboers fetter som er jevnaldrende med sambo finnes overhodet ikke arrogant eller snobbete. Vi i slekta får uten problem låne hyttene deres på fjellet og ved sjøen, siden de gjerne vil dele av sine goder. Hadde det ikke vært fordi jeg visste at De tjener så mye, hadde jeg aldri trodd at de var så velstående.

 

Har møttfolk som tjener 650 000 som er mye mer blærete, arrogante og ekle enn nevnte onkel ovenfor!!

[Anonym bruker]

Leste tråden over hun som provoserer over mennesker med god økonomi. Saken er at jeg har giftet meg med en mann som har veldig god økonomi. Vi har alt vi trenger og mer til. Jeg har en helt ordinær jobb og tjener rett over 400 000, han tjener i snitt ti ganger mer. Jeg har vært veldig bevist på at barna våre skal bli sympatiske, omsorgsfulle mennesker, og lar dem ikke få ting gratis. De har plikter, og skal ikke ta ting for en selvfølge. Som foreldre er vi som hun beskriver: engasjerte, omsorgsfulle, tilstede. Vi har råd til å kjøpe de klærne de trenger, og hvorfor skulle vi ikke det? Jeg er veldig redd for at foreldre skal provoserer av oss, og kanskje ikke like at barna leker sammen ene og alene fordi vi har god råd. Jeg har bevisst valgt å kjøre en helt vanlig bil, og nevner aldri bilsamlingen min mann har. Føler jeg må forsvare hvordan vi har det, eller unnskylde det. Har møtt fordommer og måtte bevise flere ganger at jeg faktisk er hyggelig og normal, til tross for at vi har god råd. Vil nødig ha leketreff hjemme hos oss med nye venner av barna, vil gjerne møtes ute i skogen og grille pølser eller på en lekeplass, fordi jeg nesten skjemmes av at vi har et flott hus. Og nå får jeg liksom mistanker bekreftet, det finnes folk der ute som bekrefter det jeg frykter. Heldigvis har jeg mange gode venner fra barndommen av, som ser at jeg er meg til tross for pengene jeg har vært heldig å få. Håper du som skrev innlegget leser her, og ser at en sak kan ha to sider.

 

Skal jeg skjemmes over at jeg er syk og derfor har dårlig råd? (det sagt så hender det jeg gjør nettopp det men jeg vet samtidig at jeg gjør alt jeg kan og at det bare er tull )

Er vel ingen som skal skjemmes om de gjør sitt beste her i livet.

Så sant man ikke er rik/har god råd fordi man har stjålet eller lurt til seg penger som man egentlig ikke har rett på så skal man vel ha den beste samvittighet.

[Dini]

Det jeg tenkte på var hva pokker jobber mannen din med, jeg vil ha samme jobb!

[Cat.68]

Nei det skal du så absolutt ikke. Så lenge pengene er tjent på ærlig vis skal du heller prise deg lykkelig for at dere slipper å slite.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, pengene er tjent på ærlig vis, hehe. Men medaljen har selvfølgelig også en bakside, i perioder må mannen jobbe mye, og han kan være stresset til tider. Men han har blitt flinkere til å skille jobb og privatliv, så det må jeg bare akseptere. Jeg er veldig glad jeg har med mine verdier, har vært gjennom tøffe perioder som ung, og jobbet hardt for å få utdannelsen min før vi møttes. Jeg kan fint sette meg inn i andres situasjoner, og vet at lykke ikke kan kjøpes for penger. jeg har alltid satt pris på de enkle ting, og gjør det fortsatt. Høstferie i en enkel hytte uten strøm og vann gir meg mer en høstferie på cruise i karibien, for å være helt ærlig. Jeg håper og tror at barna våres blir snille og gode mennesker uten fordommer, jeg bare håper at andre kan møte de uten fordommer også. Selv om de kanskje er privilegerte i andres øyne, håper jeg andre møter dem for de de er, og ikke for hva de har:) jeg liker økonomisk trygghet, men ikke alle tingene som følger med ( men som mannen liker veldig godt).Kanskje det er jeg som har fordommer mot meg selv;) Takk for svar.