At noen blir deprimert av andres lykke....

[*SommerFrisk*]

Det herjet jo i nyhetene for en tid tilbake siden, hvordan de lykkelige gjorde de mindre lykkelige, enda mer ulykkelige. Dette forstår ikke jeg.

 

Jeg skjønner godt at det setter tankene i sivng og lese at folk har det så bra, har så mye penger, skal på såå mange ferier, har DE bilene, osv i evigheter.

 

Men hva er lykke?

 

Jeg tror jeg fint kan si at mitt liv har vært et helvete, og skulle gjerne ha byttet journal med veldig veldig mange. Men jeg er også oppegående nok til å forstå at det finnes mange som har det værre enn meg også.

 

Alt jeg har, har jeg kjempet og jobbet hardt for! - Det er urettferdig at jeg da gjør andre ulykkelig! - Ja vi har to biler, vi eier to hus, har fine ting og reiser når vi føler for det, men dette har jo for fanken ikke kommet til oss gratis!?

 

Ja sønnen vår har fine og gode klær, og ja han har kansje mer enn nødvendig, men han vet verdien av dette, det gjør sannelig min hatt vi også, vi har tross alt jobbet for det!

 

Men en annen ting vi mangler veldig, er f.eks foreldrene våres. Vi har kun svigermor. Min mor døde brått i mars 2010, og svigerfar døde brått tre mnd'er etter min mor.

Min far er en jævla idiot og vi har ingenting med han og gjøre.

 

Det betyr aat vi har min svigermor, og that's it.

Enda værre, det betyr at våre barn, kun har en besteforelder................

 

-Men det gir meg ingen rett til å klage over andre som har alle foreldrene, eller besteforeldre til barna sine.

Alle gangene jeg leser om venner som har spist middag med mamma, shoppet med mamma, hatt jentekveld under pledd med stearinlys og mor datter prat. -skal jeg da bli ulykkelig for at andre er så heldige å ha sine foreldre? ¨Såklart det får meg til å tenke, og det gjør meg trist inni meg, men gud så fantastisk det er at andre har alt vi mangler!

 

Det gjør meg lykkeligere når folk tør å være lykkelige over disse tingene, selvom jeg mangler dem.

 

Så egoistisk er det bare ikke lov til å være, syns jeg.

 

Når det gjelder det økonomiske så må vel de aller fleste jobbe for å kunne få det man vil ha, dersom man ikke er født inn i en rik familie. Noe jeg ABSOLUTT IKKE er!

 

Det er lov å glede seg over andre .......

 

 

 

Eller er jeg helt rar som føler dett?

[Anonym bruker]

Jeg var deprimert da jeg var langtidssingel og ingen ville ha meg av en eller annen uforståelig grunn. Samtidig som jeg så koner og samboere til kompiser, som fikk DE greie og fine mannfolka, men samtidig var enten bitchete, kontrollerende, utro eller egoistisk. Jeg har aldri vært utro, fyllik, bitch eller fullstendig blåst når det gjelder økonomi, likevel gikk jeg årevis uten partner, og ingen viste interesse. Nå har jeg ny samboer som jeg skal ha felles barn med, og nå er jeg ikke deprimert lenger. Det gjør noe med en når man ikke får det man ønsker selv om man gjør sitt beste, samtidig som enkelte får ting rekende på ei fjøl og beholder dem uten å ta vare på dem en gang. Hun ene som var utro mot kompisen sin ble tatt inn i varmen igjen og igjen, selv om denne flotte mannen kunne få hvem han ville hvis han bare brøt ut. Ikke hadde de felles barn heller, så forstod ikke helt hvorfor hun hadde så "griseflaks".

[*SommerFrisk*]

Jeg var deprimert da jeg var langtidssingel og ingen ville ha meg av en eller annen uforståelig grunn. Samtidig som jeg så koner og samboere til kompiser, som fikk DE greie og fine mannfolka, men samtidig var enten bitchete, kontrollerende, utro eller egoistisk. Jeg har aldri vært utro, fyllik, bitch eller fullstendig blåst når det gjelder økonomi, likevel gikk jeg årevis uten partner, og ingen viste interesse. Nå har jeg ny samboer som jeg skal ha felles barn med, og nå er jeg ikke deprimert lenger. Det gjør noe med en når man ikke får det man ønsker selv om man gjør sitt beste, samtidig som enkelte får ting rekende på ei fjøl og beholder dem uten å ta vare på dem en gang. Hun ene som var utro mot kompisen sin ble tatt inn i varmen igjen og igjen, selv om denne flotte mannen kunne få hvem han ville hvis han bare brøt ut. Ikke hadde de felles barn heller, så forstod ikke helt hvorfor hun hadde så "griseflaks".

 

 

Forstår godt hva du mener. Men slike ting kan man ikke gjøre noe med, forstår at det gjorde deg ulykkelig. Men det betyr vel ikke at du ikke unnet andre å ha det bra?

 

Når det kommer til det materielle , og man ikke er født inn i rikdom slik jeg forklarte , så tror jeg altfor mange sitter og trur at alle bare får ting servert, selvom det er langt fra virkeligheten.

Jeg ønsker jo respekt for det jeg har fått til jeg også, og syns ikke det er rettferdig at jeg mot min vilje gjør andre ulykkelig bare fordi de ikke takler at jeg har tatt en lang og vanskelig vei.

De aller fleste har vel startet på null, slik som oss en gang.....

[solavisfolket81]

Fint det du skriver. Tenker litt likt som deg. Har hatt et spesielt liv, med noen hendelser som jeg aldri helt kan kvitte meg med. Men jeg er glad idag for alt det ekle jeg har opplevd, fordi jeg kan glede meg så vanvittig over det jeg har nå. Jeg har et friskt barn, et til på vei. En mann jeg elsker og som elsker meg. Vi har en liten, men ok leilighet og det er alltid mat siste dagene før lønning også. Jeg kunne ikke hatt det bedre. At noen har "mer" enn meg, gjør meg ingenting. Samtidig som jeg vet at det ikke er noen som har det bedre enn meg i hele denne verden. Jeg får se og være med min datter hver dag. Jeg kjenner spark fra min sønn i magen som kommer ut i løpet av dager (håper jeg ) og legger meg og våkner med den mannen jeg vil ha. Ingen kan ha det bedre enn meg da.

Vil også legge til et lite takk for at du skrev innlegget, godt å lese at andre tenker likt. Samtidig som det er viktig å ta tak i seg selv og kjenne etter på alt det fine <3

[Anonym bruker]

Jeg er drittlei av folk som sier "Så HELDIGE dere er som har sånn og sånn": Heldig? Hvorfor? Fordi vi jobber ræva av oss for å få det til?? Ifølge min farfar er jeg heldig som har så fin bil. Ja, kjempeheldig fordi den andre røyk og det var billigere å kjøpe ny. Wiii, sååå heldig. Jeg har betalt for den sjøl!

 

Også er jeg heeeldig fordi jeg har jobben jeg har. Nei, jeg er ikke heldig. Jeg er god. Jeg er god i jobben min, jeg gjorde et godt intervju, jeg ble valgt av maaange søkere fordi MIN kompetanse og vesen var det de ville ha. Det er ikke sånn at alt jeg eier og har bare ramler ned i hodet på meg. Og hvis ikke folk kan unne meg den suksessen jeg selv opparbeider meg, så kan det igrunn bare være..

[Anonym bruker]

Jeg var deprimert da jeg var langtidssingel og ingen ville ha meg av en eller annen uforståelig grunn. Samtidig som jeg så koner og samboere til kompiser, som fikk DE greie og fine mannfolka, men samtidig var enten bitchete, kontrollerende, utro eller egoistisk. Jeg har aldri vært utro, fyllik, bitch eller fullstendig blåst når det gjelder økonomi, likevel gikk jeg årevis uten partner, og ingen viste interesse. Nå har jeg ny samboer som jeg skal ha felles barn med, og nå er jeg ikke deprimert lenger. Det gjør noe med en når man ikke får det man ønsker selv om man gjør sitt beste, samtidig som enkelte får ting rekende på ei fjøl og beholder dem uten å ta vare på dem en gang. Hun ene som var utro mot kompisen sin ble tatt inn i varmen igjen og igjen, selv om denne flotte mannen kunne få hvem han ville hvis han bare brøt ut. Ikke hadde de felles barn heller, så forstod ikke helt hvorfor hun hadde så "griseflaks".

Forstår godt hva du mener. Men slike ting kan man ikke gjøre noe med, forstår at det gjorde deg ulykkelig. Men det betyr vel ikke at du ikke unnet andre å ha det bra? Når det kommer til det materielle , og man ikke er født inn i rikdom slik jeg forklarte , så tror jeg altfor mange sitter og trur at alle bare får ting servert, selvom det er langt fra virkeligheten. Jeg ønsker jo respekt for det jeg har fått til jeg også, og syns ikke det er rettferdig at jeg mot min vilje gjør andre ulykkelig bare fordi de ikke takler at jeg har tatt en lang og vanskelig vei. De aller fleste har vel startet på null, slik som oss en gang.....

 

Nei, akkurat disse damene som var utro og kontrollerende unnet jeg ikke ha snille gode menn, dessverre.

[Iiiiik]

Det kommer vel mest av alt an på hvordan man velger å se på livet sitt, hvilke aspekter man velger å legge vekt på, hva man lar være forgrunn i fortellingen og hva man lar være bakgrunn. Når jeg leser innlegg som det du sikkert tar utgangspunkt i, der HI ikke liker et foreldrepar fordi de har noe hun ikke har, da tenker jeg at hun har et stort problem. Ikke fordi barna hennes mangler ulltøy eller dyr dunjakke, men fordi hun blir så misunnelig fordi andre kjøper disse tingene til sine egne barn.

 

Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det, er en floskel. Allikevel tenker jeg at det er en viktig sannhent i den floskelen.

 

Jeg har venninner om er ufrivillig barnløse og jeg har en venninne som fødte et dødfødt barn for kort tid siden. I perioder er det vanskelig å være den "vellykkete" med tre unger og jeg kjenner at jeg holder igjen i klagingen over hvor travelt det er. Samtidig - hvis jeg over tid ikke kan gledes over mine flotte unger fordi den andre kanskje ikke får barn, så må vi slutte å forholde oss til hverandre. Og hvis man klarer å ta hensyn til hverandre på noe så stort som barn eller ikke barn, skjønner jeg virkelig ikke at en dunjakke skal stå i veien for et vennskap. Til og med for folkeskikk og høflighet. Smålighet og misunnelse er lite sjarmerende egenskaper rett og slett!

 

Jeg har lang utdannelse, stort studielån og etter hvert også en grei lønnsutbetaling. Jeg har en bakgrunn der ikke noe av dette er en selvfølge og jeg nekter å la meg kue av at andre synes det er provoserende at vi har to biler, hus og unger med ull og gode sko.

[mrsrogaland.]

Å bli deprimert av andres lykke tror jeg ikke handler om Å ikke unne andre lykke. Bare tristhet over at man selv ikke har noe, som man mÅ se at andre har.

[*SommerFrisk*]

Men mange, som meg, har også vært der at de ikke har hatt mye. Men jeg ville ha mer og ville ha det bedre, så jeg valgte å bestemme meg for å jobbe for det. Det har tatt tid, men jeg fikk det til. At andre ikke velger det samme, kan ikke jeg bli nøyt å stå til rette for.