Dere som har født stjernekikkere

[Anonym bruker]

Hvordan opplevde dere det? Og hvordan ble neste fødsel, easy piecy i forhold?

 

Gleder meg virkelig til neste gang, kanskje det faktisk er mulig å hvile litt mellom riene?! Det var nemlig ikke mulig med konstant verk i ryggen. Heldigvis hadde jeg en jm som forstod alvoret, og som sørget for at frøkna ble rotert på første pressrie. Har senere lest at de som føder barn med nesa i været har opplevd å revne veldig mye, at det må brukes tang og sugekopp, og at de får problemer med urininkontinens senere.

 

Føler meg virkelig heldig, hadde en standard førstegangsfødsel uten bruk av smertelindring

[Anonym bruker]

Bortsett fra at fødselen var ganske lang, over 30 timer, merket jeg egentlig ikke noe spesielt til det. Det var ingen som fortalte meg mens det pågikk at han var stjernekikkert, det fortalte det først når han var ute og jeg lurt epå hvorfor nesa hans var så skjev

 

Hadde epidural pga at det varte så lenge, så det verste var pressfasen, men harjo ikke noe å sammenlikne med enda. Revnet ikke i det hele tatt, og brukte ikke sugekopp/tang.

 

Håper på en "normal" fødsel denne gang, en litt raskere en!

[Gjøkeredet③]

Min første var stjernekikker og endte i keisersnitt. Han ville bare ikke ut i et hele tatt, og det var mest sannsynligvis fordi han nettopp var stjernekikker..

Men nummer 2 og 3 var vanlige vaginale fødsler uten noen antydning til stjernekikking

[Anonym bruker]

Jeg har født to stjernekikkere, to store jenter (og en gutt i midten som kom rette veien)...

 

Første fødselen var lang og hard. Etter 2-3 timer med pressrier, ble jeg klippet og jenta ble tatt med sugekopp. Jeg mistet masse blod, jenta ble tatt med rett på bakrommet osv. Ettersom jeg ble klippet mårre jeg naturligvis sy en del, men de ville ikke fortelle meg hvor mye :S Sydde i narkose da morkaka ikke kom, og de måtte fjerne den manuelt... Har heldigvis ikke hatt noen problemer i etterkant

 

Fødsel nr 2. gikk raskt og greit. Intenst, men han kom på to pressrier. Jeg var i grunn sjokkskada da jeg grudde meg en del etter første fødsel. Var i kjempeform etterpå og sydde kun noen få sting.

 

Siste jenta, som også var stjernekikker kom også greit. Hadde en raskt og intens fødsel, og hun kom på 2-3pressrier. Revnet en del, de fryktet at det var en grad 3, så tok meg ned på operasjonsbordet og ga meg spinal for å sjekke. Var heldigvis "bare" en grad to. Var selvsagt litt øm i ettertid, men takket nei til smertestillende som de på barsel mente jeg hadde behov for så var veldig overkommelig

 

Ellers kan jeg jo si at jeg bare har brukt lystgass som smertelindring under mine tre fødsler. OM jeg noengang skulle bli gravid igjen SKAL jeg ha epidural. Men nå er vi i grunn ferdige med barn

[Anonym bruker]

Her var det litt av hvert, ja!

 

Brukte over 1 time på utpressing, men da var hun jo snudd, så det var nok pga kort navlestreng og stort hode Håper virkelig på en "normal" fødsel neste gang, jeg også!

[Anonym bruker]

Jeg har en stjernekikker. Fødselen var på 17 timer og pressrier i en time, hadde ufattelig vondt i ryggen hele tiden. Fosterlyden forsvant inn i mellom underveis og det var nedtelling til at Nå må han ut. Men det gikk av seg selv i siste liten:-) Hadde lystgass til smertelindring, men følte jeg bare ble svimmel av den. Det var ingen som sa til meg at det var en stjernekikker på vei, men når han var ute sa de at de hadde hatt en mistanke om det. Han hadde en veldig stor kul på hodet siden han hadde stått å stanget så lenge, kulen var i begynnelsen myk og væskefylt, men denne ble etterhvert hard og forbeinet. Nå som han er 7 år gammel så synes det knapt heldigvis.

[fikas]

Gutten min var stjernetitter, jeg hadde en rask åpningsfase. To timer fra fire til ti cm. Da jeg fikk begynne å presse var det ingen kraft igjen og jeg ble satt på riestimulerende drypp. To timer tok det å få ungen ut. Da hadde det tøyd seg såpass godt at jeg ikke revnet i det hele tatt, kunn skrubbsår som jordmor sa fikk i etterkant vite at det tok tid pga hvordan han lå og at barnepleieren sto klar med saksa! Har fått beskjed om å komme meg på sykehuset ved første antydning til fødsel denne gangen, for ligger denne rett så han det gå rimelig fort. Men man vet jo aldri, men den som venter får se

[TobiasFeb08+JulieOkt12]

Jeg fødte stjernekikker sist. Åpningsfasen gikk veldig raskt, men han ble sittende fast. Nesa satt fast i symfysen på meg. Etter en time og et kvarter, var det hakket før ks. Jeg fikk han da ut på pur vilje, tror ikke jeg hadde rie en gang. Og de sa at hadde det ikke vært for at jeg var i såpass god form, hadde jeg ikke hatt sjans til å få han ut. Ruptur grad 2, men gikk seg til greit etter hvert. Spent på neste fødsel:-)

[Anonym bruker]

Min første var stjernekikker. Det var igangsatt fødsel som gikk ganske raskt. (Hadde gode rier av meg selv så hadde ikke drypp eller noe sånt, riene kom annethvert minutt hele fødselen) Når jeg nærmet meg full åpning stod han fortsatt for høyt oppe til at jeg kunne begynne å presse, så jeg mått opp å gå for å få han lenger ned i bekkenet. Når jeg hadde full åpning så kjente jeg at jeg hadde rier, men hadde ikke trykketrang så det var ikke skikkelige pressrier. Presset i litt over 1 time uten fremgang, så da ble det besluttet å forløse med vakuum. Han stod godt fast, så måtte noen forsøk til med vakuumet. Jeg ble klippet, så revnet ikke noe ukontrollert, men ble en del å sy. Og jeg var en del plaget i ettertid(tror jeg ble sydd for stramt). Livmoren ville ikke trekke seg sammen etterpå så jeg fikk styrtblødning og mistet en del blod. Det gjorde at jeg var noe medtatt et par dager.

 

Andre fødsel startet av seg selv og gikk veldig raskt. Forløpet var egentlig likt første fødsel, men på 1/3 av tiden og uten komplikasjoner. Jeg hadde så gode pressrier at kroppen omtrent gjorde jobben selv, nesten så jeg presset bare for å gjøre det liksom, men egentlig skjedde det utenfor min kontroll. Veldig fin fødsel, rakk ikke å bli sliten og var i storform etterpå. Revnet opp igjen klippet fra første gang, men ble så bra sydd at jeg ikke merket noe til det.

[Husbygger]

Har født 2 stjernekikkere, førstemann tok 21 timer fra vannet gikk (og riene startet) til gutten kom ut med hjelp av sugekopp. Nr. 2 var også stjernekikker, tok bare 8 timer med han. Med disse satt riene i ryggen og bekkenet. Nr. 3 kom rett vei, tok 30 min fra første ri til hun var ute!

[Benkit]

Jeg fødte en stjernekikker nå med nr2. Hadde skikkelig fødselsangst etter første fødsel så hadde litt "eget opplegg". Hadde en fantastisk fødselsppplevelse der jeg opplevde full kontroll! I veldig motsetning til første der alt var ute av kontroll. Første kom ut som en rakett på 3 pressrier, så jeg regnet med det samme med nr 2. Når det var tid for å presse han ut visste jeg ikke at han var stjernekikker.. Det var enda godt, hadde lest mye om det og hadde nok blitt livredd. Eneste jeg reagerte på var at det var sinnsykt tungt å få han ut! Tenkte at han måtte ha stort hode:) han kom ut etter litt under 30 min med pressing og måtte kun sy to små pynte sting:) altså ingen negativ opplevelse:)

[Anonym bruker]

Helt ukomplisert fødsel her. VONDT, men det er det vel uansett har jeg hørt. Ingen revning eller bruk av noen hjelpemidler for å få henne ut, kom ut på 4 pressrier. Men hun var liten da, har kanskje noe med det å gjøre.

[Nirgal]

Jenta mi var stjernekikker, fra vannet gikk til ho var ute gikk det 5 timer, 1 1/2 av de var pressrier, fikk ikke presset skikkelig, hadde sinnsyk smerte i ryggen og klarte ikke finne en stilling som gjorde at pressingen ble effektiv, ho satt fast etter kort tid, begynte manuell snuing oppi der og da satt hun, så etter 1 1/2 time ble ho tatt med sugekopp, hode ute og resten av ho satt godt så måtte presse resten ut uten rie, jeg presset mens legen heiv seg ned på magen min, litt av et syn sa mannen . Heldigvis slapp jeg å revne masse, fikk bare et par pyntesting.

Hadde sinnsyke smerter innvendig bakover mot rompa etterpå, det syntes jeg nesten var værre enn selve fødselen.

I følge jordmor var det ikke noe å gjøre med det, så fikk masse smertestillende, men når jeg var på sjekk etter noen uker pga hadde fremdeles smerter der i tide og utide, så hadde jeg brukket halebenet under fødsel og det er nå grodd skeivt, eneste de sa var at jeg kunne håpe jeg brakk det vad neste fødsel evt så kunne de justere det etterpå :/ Kjempemorro, for sliter virkelig med å sitte til tider, spesielt på hardt undelag og hvis jeg ikke har mulighet til å reise meg å gå innimellom.

Gruer meg til alle fremtidige forelesninger, flyturer osv..

Endret 28. september 2012 av Frk Vimse