Hvorfor tenker man alltid så mye?!

[Verbena]

Innimellom kunne vi godt sluppet unna denne grublinga altså!

 

Saken er da den at jeg var (er?) gravid, testet positivt 15.september sånn helt klart (13.sep. var det super svak strek).Nå på søndag som var begynte jeg å blø, noe klumper og en ganske god slimklump. Regner jo egentlig med at det var en spontanabort. Var til legen på mandag, gu og blodprøver. Legen regnet også med spontanabort, men hun syntes at jeg blødde ganske lite. Var tilbake i går og tok nye blodprøver, for å se om hcg går ned.

 

Men så er saken den at jeg mandag og tirsdag nesten ikke blødde i det hele tatt. I går var det bittelitt blodslim på morgenen og etter det har det vært stopp. ALLE graviditetssymptomer forsvant søndagsformiddag, men i går ettermiddag kom noen av de tilbake helt plutselig (trøtt, varm, noe som kjenner ut som at livmoren strekker seg også er puppene begynt å bli øme igjen).

Blodprøvene får jeg sikkert ikke svar på før på mandag sånn som jeg forsto legen. Og når jeg nå går her å tenker (teite hode) så lager man seg jo et håp, selvom man egentlig var forsont med tanken på at det gikk galt denne gangen og at det bare var å prøve igjen.

 

Det store spørsmålet er egentlig, hva er poenget med å tenke så grusomt mye?!

[Gjest mphs]

Fordi man ikke klarer å la være.

Håper du fortsatt er gravid.