Anonym bruker Skrevet 27. september 2012 #1 Skrevet 27. september 2012 Gutten vår har akkurat blitt et år og mannen har plutselig fått det for seg at han nå skal sove hele natten i egen seng. Han har til nå blitt lagt i vår seng, mens vi ligger ved siden av ham. Deretter har vi lagt ham over i sin seng og jeg synes det fungerer veldig fint. Han våkner for smokk noen ganger om natten. Noen netter sover han hele natten i egen seng og andre ganger kommer han oppi til oss og sover fint til morgen. Jeg er ikke klar for skrikekur og ønsker å flytte ham inn på eget rom og i egen seng når han er rundt halvannet år. Vi gjorde dette med søsteren og det fungerte utmerket uten gråting. Mannen min forstår ikke at for å gjennomføre sove i egen seng prosjekt må begge være forberedt og innstilt på det. Jeg er ikke klar for at han skal gråte mye for å lære dette nå og mener ikke det er best for ham heller. Noen i liknende situasjon? Hvordan løste dere uenighet om søvn?
bokormamma Skrevet 27. september 2012 #2 Skrevet 27. september 2012 Kjenner til den! Vi har tre barn, og alle har hatt veldig ulike søvnmønster og -utfordringer. Mannen min er veldig sånn at han plutselig bestemmer seg for at "nå er du for gammel for ditt eller datt" og da forventer han at barna skal innfinne seg med det. Sånn er det bare ikke. Min erfaring, er at noen sover godt i egen seng fra dag en, mens andre trenger lang tid på å sove godt og trygt alene. Vi har hatt en som sover som et murmeldyr uansett hvor og når, og to som har slitt mer. For øyeblikket sover han som er nesten halvannet år fortsatt deler av natta i vår seng. Han sovner i sin egen seng om kvelden, men våkner altid i løpet av natta og da er det bare nærhet som roer ham. Mannen min knurrer litt, men jeg har sagt ifra at hvis han vil ta den runden før jeg er klar for det, må han ta den på egenhånd, for jeg ligger ikke der og hører på ramaskrik! Jeg tror på å følge magefølelsen når det kommer til slike ting. Mange sier at hvis barna sover på eget rom fra dag en, går det av seg selv, men slik har ikke mine barn vært i alle fall. Og jeg tror man vet slike ting instinktivt:-)
Anonym bruker Skrevet 27. september 2012 #3 Skrevet 27. september 2012 Takk for svar. Godt det ikke bare er meg som har en mann med slike holdninger. Så slitsomt! Enig med deg i det du skriver om at barna er forskjellige ifht søvn. Vi har snakket litt om å få nr. 3 snart uten å bli helt enige. Nå tviler jeg ihvertfall på at mannen vil det når vi ikke blir enige om søvnen gitt! Han er avhengig av MYE søvn...
Anonym bruker Skrevet 27. september 2012 #4 Skrevet 27. september 2012 Å, jeg føler med deg. Jeg hadde tenkt akurat som deg og latt ham sove hos dere sÅnn som dere har gjort til nÅ litt lenger. Mine barn har egentlig sovet veldig mye inne hos oss opp gjennom Årene. Jeg synes ikke det er noe galt i det (sÅ lenge alle faktisk sover, da)! Det er koselig! Det gir trygge barn. I veldig mange andre kulturer sover jo hele familier sammen. Hos dyr hadde det vært helt naturstridig om mammaen skulle sove adskilt fra barna sine. Se for deg en kattemor med ungene sine - de sover jo i en eneste stor klump. HVorfor skal mennesker være helt annerledes enn andre dyr og tvinge barna til Å sove alene uten nærhet med mamma og pappa.
HH72 Skrevet 27. september 2012 #5 Skrevet 27. september 2012 Mine tre har hittil sovet i egen seng, trøster dem på eget rom ved uro. Er helt avgjørende for nattesøvnen at jeg får ha senga mi for meg selv, sover bare ikke et minutt m masse barn oppi den. Så ja de er i veien oppi senga, men det fungerer utmerket sånn som vi har det nå. Uten søvn ville jeg vært både sur og sint og trafikkfarlig etc, så ingen tvil om hva som er best for oss :-). Når det er sagt må andre gjerne ha barna i senga hvis det gir mest mulig søvn for alle
Anonym bruker Skrevet 27. september 2012 #6 Skrevet 27. september 2012 Hvordan løste dere uenighet om søvn? Mannen min mente før vi fikk barn at det var helt uaktuelt med barn i vår seng. De skulle sove i egen seng om natten fra dag 1, for ble de først tillært slike "uvaner" så ble vi aldri kvitt dem. Men jeg har måttet ta meg av alt av legging og oppvåkninger på natten alene, da mannen har vist seg å være helt ubrukelig på det området. Så jeg sa at så lenge jeg må ta all jobben, så er det jeg som bestemmer hvordan det skal gjøres. Når jeg blir sliten om natten så tar jeg gutten over i vår seng, og har mannen et problem med det så kan han få stå opp om natten selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå