Hvilket forhold har du til din forlover i dag?

[Anonym bruker]

Jeg regner med de fleste velger en god venn/venninne til forlover. Hvordan er vennskapet deres i dag? Hvor stor del tar dere i hverandres liv? Er denne personen blitt en bedre venn etter han/hun fikk æren av å være din forlover?

[Gjest Vicky Pollard]

Hun er min beste venn, og nei, hehe- forholdet er det samme. Hvorfor spør du om det?

[Anonym bruker]

Nå hadde ikke min forlover store jobben da, hun skrev bare under på papirene som måtte sendes inn. Jeg og mannen giftet oss i utlandet uten å ha med oss hverken forlovere eller familie..

 

Men det var en barndomsvenninne som var forlover, og hun er fremdeles en venninne. Ingenting ble forandret av at hun skrev under på det papiret og dermed bevitnet at jeg var den jeg var og ikke var gift fra før

[♣ Christiane ♣]

Jeg hadde lillesøsteren min som forlover, og vi er naturligvis gode venner fortsatt.

Men har vært forlover for en venninne som jeg nå knapt nok snakker med på facebook. Folk forandrer seg, flytter, bytter vennegjeng, skiller seg osv. Og plutselig er folk så og si vekk.

[Anonym bruker]

Jeg tenker mest på om forholdet ble bedre. Altså at en føler det er en oppgave som er en ære å få, å at man passer på å ha et godt forhold i ettertid også, jobbe litt ekstra for å være gode venner.

Skjønner?

hi

[Gjest Vicky Pollard]

Nei, tror ikke der vil gjøre noen forskjell...

[Anonym bruker]

Jeg regner med de fleste velger en god venn/venninne til forlover. Hvordan er vennskapet deres i dag? Hvor stor del tar dere i hverandres liv? Er denne personen blitt en bedre venn etter han/hun fikk æren av å være din forlover?

 

Hun var en god venninne fra barndommen, og vi hadde mye kontakt, men de siste årene merket jeg at hun prøvde å distansere seg. Ble lei av å ta kontakt med henne hele tiden, og at hun aldri var interessert, så nå er det et og et halvt år siden sist jeg hørte fra henne. Angrer på valg av forlover. Ville valgt en søster eller mamma om jeg fikk valget igjen.

[Anonym bruker]

Jeg regner med de fleste velger en god venn/venninne til forlover. Hvordan er vennskapet deres i dag? Hvor stor del tar dere i hverandres liv? Er denne personen blitt en bedre venn etter han/hun fikk æren av å være din forlover?

Hun var en god venninne fra barndommen, og vi hadde mye kontakt, men de siste årene merket jeg at hun prøvde å distansere seg. Ble lei av å ta kontakt med henne hele tiden, og at hun aldri var interessert, så nå er det et og et halvt år siden sist jeg hørte fra henne. Angrer på valg av forlover. Ville valgt en søster eller mamma om jeg fikk valget igjen.

 

Mamma ja.. den tanken har aldri slått meg. Kan du skrive litt mer om hvorfor akkurat mamma hadde vært den beste for deg?

[Anonym bruker]

Nå er jeg nygift da, men jeg valgte mine to bestevenninner til forlovere. Ene har jeg kjent hele livet hennes (jeg er to år eldre) og den andre har jeg kjent i 20 år. Vi har vært et trekløver de siste 15 årene. Vennskapet vårt har overlevd at vi har bodd på hver vår side av landet, at to har bodd nært hverandre mens en har bodd laaangt borte, utvekslingsår utenlands og at kun jeg har fått barn. Vi har alle fått gode venner utenom hverandre, allikevel har vi aldri tvilt på vennskapet vårt. Etter alt dette er jeg veldig sikker på at vi kommer til å holde sammen i fremtiden også. De kommer nok mest sannsynlig til å bli faddere til babyen i magen også

[Anonym bruker]

Jeg tenker mest på om forholdet ble bedre. Altså at en føler det er en oppgave som er en ære å få, å at man passer på å ha et godt forhold i ettertid også, jobbe litt ekstra for å være gode venner. Skjønner? hi

 

Nei, det tror jeg ikke har noe å si.

[Anonym bruker]

Ingen forskjell - hun er fremdeles som en søster for meg!

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg valgte min beste venninne som forlover. Vi er også faddere til hverandres barn.

 

Vi har kjent hverandre siden vi var 4-5 år, dvs i ca 30 år. Det har selvsagt vært perioder i livet hvor vi ikke har hatt like mye kontakt, men den dag i dag snakkes vi på telefonen minst 2 til 3 ganger i uken.

Forholdet ble ikke forandret etter at hun var min forlover. Og jeg følger fortsatt at det var helt riktig valg

[Vipsenmamma]

Ingen forskjell i forholdet - hun er fortsatt min beste venninne.

[Heihånåerdetjuligjen]

Hun er fortsatt en av mine aller nærmeste venninner, og hun har ikke forandret seg etter rollen som forlover. Er nå for øvrig 12 år siden, så jeg burde ha merket det til nå tror jeg:-P Jeg var forlover for henne også. Ei anna venninne jeg var forlover for, har jeg mindre kontakt med idag. Jeg har alltid syns at hun har vært ego og selvsentrert, men vi har vært barndomsvenninner siden tidenes morgen. Og jeg kommer alltid til å være venninne med henne. Men i "godt voksen alder" har jeg henne litt sånn i porsjoner hvis du skjønner;-) Var også forlover for ei som gifta seg i utlandet. Vi var mye sammen med dette paret en periode, men har pr idag ingen kontakt med henne. Kun på FB.

Endret 27. september 2012 av Kari Mari

[Anonym bruker]

Ingenting forandret seg her heller, men nå bor vi en times tid unna hverandre og opptatt med vårt, så det blir dessverre ikke mye vi ser til hverandre.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg spør er fordi da jeg forlovet meg spurte jeg min beste venninne om å være forlover og hun sa selvfølgelig ja Men nå er det gått et år og vi skal gifte oss om et halvt år, å hun har mer eller mindre ikke tatt nå mye kontakt det siste året + hun aldri spør noe ang bryllupsplanleggingen eller noe.. Kjenner jeg er litt skuffet og i tvil om hun fortjener å være forloveren min...

hi

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som synes andres bryllup er så veldig stas, kanskje hun er en av disse. Hun kan jo være kjempeglad i deg og være en god venn selv om hun ikke er noe glad i bryllup. Det er vanskelig å si nei også for mange, selv om de ser på det som et ork å skulle prøve brudekjoler, være med på testsminking, snakke om farger på serviettene, diskutere menyer, lage tale osv osv.

 

Du fremlegger det som at det er en ære man har fortjent å få, men jeg vet at det er flere enn meg som håper de aldri blir spurt om en slikk "jobb", selv om jeg en en kjempegod venninne ellers. Hadde en av mine venninner spurt meg hadde jeg lurt på hvordan jeg kunne takke nei uten å såre, for akkurat på dette punktet tror jeg neppe jeg hadde gjort en særlig god jobb og venninnene mine fortjener en flinkere forlover enn meg.

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som synes andres bryllup er så veldig stas, kanskje hun er en av disse. Hun kan jo være kjempeglad i deg og være en god venn selv om hun ikke er noe glad i bryllup. Det er vanskelig å si nei også for mange, selv om de ser på det som et ork å skulle prøve brudekjoler, være med på testsminking, snakke om farger på serviettene, diskutere menyer, lage tale osv osv. Du fremlegger det som at det er en ære man har fortjent å få, men jeg vet at det er flere enn meg som håper de aldri blir spurt om en slikk "jobb", selv om jeg en en kjempegod venninne ellers. Hadde en av mine venninner spurt meg hadde jeg lurt på hvordan jeg kunne takke nei uten å såre, for akkurat på dette punktet tror jeg neppe jeg hadde gjort en særlig god jobb og venninnene mine fortjener en flinkere forlover enn meg.

 

Jeg kan jo legge til at vi skal ha bryllupet utenlands, så hun slipper å gjøre så mye på den store dagen og i forkant å for den del. Hun skal få bli med å prøve kjole om hun vil, å om hun vil holde tale bestemmer hun selv. Vi har andre som hjelper oss med pynting av bord og slike ting i utlandet.

 

Jeg savner at hu spør hvordan det går, hva vi har bestemt oss for, hvilke forberedelser vi har gjort. Også savner jeg at hun tar mer kontakt generellt.

Så.. jeg mener ikke at hun må stille opp mer fordi hun er forlover, bare lurer på om jeg har spurt feil person..

hi

[<3 2G <3]

Jeg at forlover til bestevenninna mi, hjalp ikke så mye til med forberedelsene, men det at vi delte dagen sammen som var viktig. Om hun viser lite interesse for deg generelt skjønner jeg om du vil bytte, men snakk med henne først om det er noe som plager henne. Om hun ikke vil ha "jobben", om hun er redd hun egentlig skal gjøre mer. Må snakke sammen for å få svar.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg spør er fordi da jeg forlovet meg spurte jeg min beste venninne om å være forlover og hun sa selvfølgelig ja Men nå er det gått et år og vi skal gifte oss om et halvt år, å hun har mer eller mindre ikke tatt nå mye kontakt det siste året + hun aldri spør noe ang bryllupsplanleggingen eller noe.. Kjenner jeg er litt skuffet og i tvil om hun fortjener å være forloveren min... hi

 

Sånn var det for min del også, bortsett fra at hun av og til nevnte bryllupet, men da på en negativ måte. Det var også galt at jeg ikke var nervøs eller stresset...

 

Endte med at hun slang dritt i bryllupet mitt og etter det er vennskapet OVER for min del...

 

Vær helt sikker når det gjelder forlover, det er alt jeg kan si...

[Mrs.PIN]

Hadde 3 forlovere. Alle 3 er mine beste venner og vi har daglig kontakt i dag;) Hun ene er dessuten svigerinnen min og vi er tanter til hverandres barn;-)

Jeg var også forlover til alle 3!

Endret 27. september 2012 av Mrs.PIN

[Anonym bruker]

Nå er jeg ikke gift, men skal ha min søster som forlover.

Jeg stusset litt over når hun spurte meg om jeg kunne være hennes forlover, men jeg skjønner henne godt nå. Og jeg vil gjøre det samme, føler det er det eneste rette for meg.

[Iiiiik]

Jeg har en barndomsvenninne som forlover, jeg er hennes forlover og også fadder for barna hennes. Vennskapet er for tiden litt på sparebluss, med til sammen fem barn er tiden et knapphetsgode. Tror ikke vennskapet er blitt verken bedre eller dårligere etter de to bryllupene (som for øvrig skjedde med sju års mellomrom).

[Gjest ronja røverdatter]

Min forlover var en venninne jeg hadde hatt i mange år. Vi så hverandre ikke så ofte for vi bodde et stykke fra hverandre, men det måtte bli henne likevel. Vi bor fremdeles langt fra hverandre, kan gå lang tid mellom hver gang vi snakkes, men hun var den rette forloveren uansett.

 

å være forlover er jo ikke noe livslangt oppdrag, jeg forventer ikke at vi skal være ekstra bundet til hverandre bare fordi vi har vært hverandres forlovere.

 

I dag tviler jeg på at jeg ville sagt ja til å være forlover eller fadder til noen. Med alle de forventninger til hva man skal gjøre før, under og etter blir det en altfor stor oppgave for meg. Jeg forventet aldri at min forlover skulle være spesielt opptatt av bryllupet mitt på forhånd heller.

[Soon to be mum]

Jeg hadde min søster som forlover, og jeg var også forlover for henne da hun giftet seg. Vi har alltid hatt et godt forhold, og kommer alltid til å ha det håper jeg. =)