Hvor sannsynlig er det at han ikke var utro? Ikke veldig, hva?

[Anonym bruker]

Min mann, eller snart eksmann, flyttet fra meg for to uker siden. Det kom faktisk som lyn fra klar himmel, jeg trodde vi hadde det fint sammen. Han mente det var gjennomtenkt og jeg prøvde å spørre hvorfor an ikkehadde involvert meg i disse tankene.

Han mente det ikke var noe galt med meg og at han bare trengte å "være seg selv og alene".

 

Jammen sa jeg alene..... Ting faller på plass - helt siden sønnen vår begynte i ny Bhg i januar har han hentet hver dag, og fra en gang i våres har han spurt sønnen vår om han har "lekt med Henrik i dag". Hvorfor dette gnålet om Henrik har jeg tenkt, de er nemlig ikke så mye sammen.

Men i helgen ble min mann / eks observert på restaurant med Henriks mamma, og da jeg hentet sønnen min i dag kom Henriks mamma og hentet i min mans bil.

 

Hvordan i helvete skal jeg håndtere dette???? Hvor sannsynlig er det at dette er noe han har begynt med etter t han flytta? Burde eg ringe an eller bare heve meg over det? Hun prøvde å unngå meg så klart.

[Kliko]

Dette burde du bare heve deg over. Han har tatt et valg, gå fra deg og være sammen med mammaen til Henrik. Om det er det han ønsker, så er det ikke så mye å få gjort.

 

Selv om jeg skjønner at det er jævla leit. I tillegg må du møte dama som har tatt over plassen din =( All min sympati i hvertfall! Rett og slett dårlig gjort av han!

[Anonym bruker]

kanskje du skal begynne og legge deg etter Henriks pappa da

[LuksusLiv]

Han har nok vært utro ja. Men det er jo ikke lengre din sak, dere har nå gått fra hverandre, og du har ingen "rett" til å konfrontere med hva han har gjort. Ikke vil du kunne oppnå noe heller.

 

Utroiig lei situasjon da, jeg kjenner det knyter seg i magen bare ved tanken på at noe sånt skulle skje med meg. Huff....

[Anonym bruker]

Så ditt barn har brått fått nyfamilie? Tenker ikke hans far på hva han gjør mot sønnen i dette - bytte ut moren hans i sånt tempo?

[Heihånåerdetjuligjen]

Han har nok vært utro ja. Men det er jo ikke lengre din sak, dere har nå gått fra hverandre, og du har ingen "rett" til å konfrontere med hva han har gjort. Ikke vil du kunne oppnå noe heller. Utroiig lei situasjon da, jeg kjenner det knyter seg i magen bare ved tanken på at noe sånt skulle skje med meg. Huff....

 

Jeg synes i aller høyeste grad at det er hennes sak. Han bruker en lusen unnskyldning om at han vil være alene, noe som ser ut til å være en direkte løgn! Synes godt hun kan konfrontere ham med dette, og fortelle ham hva hun synes om oppførselen og hele gubben:-( Fy faen for en lusen fyr!

 

All sympati til deg HI.

[marsgutt 2013]

ville tatt meg en prat med eksen din og fått ting på borde. hvis ikke kan dette bli et problem framover. hvis han har fått ny dame så er dette noe du bør få vite også for det angår barnet dere har.

[Anonym bruker]

Tror jeg ikke kunnet dy meg, hadde sendt exen en melding om "jasså det er det du mener men å være alene...."

 

Deretter ville jeg tatt gitt beskjed om at en samtale måtte til for å sikre meg at han ikke drar barnet inn i å få en stemor før han i hele tatt har fått vendt seg til at mamma og pappa ikke bor sammen.Og jeg ville nok sagt at jeg syntes han kunne være ærlig å fortelle meg hvor lenge han hadde holdt på bak min rygg før han flyttet ut og gitt beskjed at jeg syntes han var feig som ikke kunne komme med sannheten. Og at det ikke var så vanskelig å legge sammen brikkene i forhold til hans store interesse for barnet til denne damen i lengre periode og nå hun komme kjørene i hannes bil. Syntes faktisk man fortjener såpass respekt at han er ærlig selv om han ikke trenger å gå i detaljer.

Men jeg hadde ikke laget masse bråk ut av det og styr. Valget er jo alt tatt han har dratt så lite å vinne på å lage styr av det selv om det er vanskelig og sårt.

Og hvor dum er han som lar deg finne ut på en sånn måte, han og denne andre dama, de måtte da jaggu skjønne at hun kunne møte på deg. Da er det utrolig dårlig at han ikke tar en samtale med deg først slik at du er foreberedt på dette.

[Anonym bruker]

Huff, du har all min sympati!!! For en jævel.

 

Hvis du klarer, hadde jeg konfrontert han kaldt og rolig. Og antagelig slengt ganske mye med leppa også:-(

 

Han setter dere i en veldig vanskelig og ydmykende situasjon. Han har løyet og bedratt. Du har ikke mistet noe verdifullt i han.

[hjertelykke]

Huff, sender deg en god klem:-(

 

Fryktelig vondt det som skjer med deg nå, men det viktigste er at du først og fremst passer på at sønnen deres blir skånet så mye så mulig for det som skjer mellom mamma og pappa for øyeblikket. Deretter så håper jeg du har noen gode venner/familie som du kan støtte deg på og som kan hjelpe deg med å bearbeide det som har skjedd, slik at du kan komme deg videre.

 

Jeg ville IKKE brukt tid og energi på å konfrontere mannen din nå, eller skjelle han ut. Gi han heller inntrykk av at tapet av han ikke var så stort, så kanskje han kjenner det stikker. Det samme med mamman til Henrik. Forstår at du sikkert helst har lyst til å sparke både han og henne i ræva så det synger etter, og brøle noen saftige ord, men hold deg for god til det. Få heller utløp for dette hos en venninne, det er jo det vi har venner til.

 

Selv om alt ser svart ut nå, og du nettopp har opplevd et forferdelig svik, så må du huske at bare du tar tiden til hjelp så vil du komme gjennom dette til slutt. Kanskje du snart kan se tilbake og tenke at du er glad for at du ble kvitt denne dritten av en mann.

 

 

[Anonym bruker]

Han har nok vært utro ja. Men det er jo ikke lengre din sak, dere har nå gått fra hverandre, og du har ingen "rett" til å konfrontere med hva han har gjort. Ikke vil du kunne oppnå noe heller. Utroiig lei situasjon da, jeg kjenner det knyter seg i magen bare ved tanken på at noe sånt skulle skje med meg. Huff....

 

Selvsagt er dette hennes sak, for det første bør hun kunne forlange sannheten såpass skylder han henne. Hun trenger sannhet (ikke detaljer men sannhet) for å kunne lukke og legge det bak seg og ikke sitte med spørsmål som hva skjedde faktisk, og hvorfor

For det andre har de barn i dette og hun må se til barnets beste, hvordan tror du det påvirker barnet om far har flyttet inn hos denne damen (mer eller mindre) og plutselig skal ha stemor og stesøsken før han har fått mulighet til å venne seg til at mor og far ikke bor sammen engang.

Det er jo ikke sikkert far er så dum at han har tenkt å ha samvær sammen med denne damen og hennes unge med det første men Hi må jo forvisse seg om at far faktisk skjønner at han ikke kan gjøre det mot sønnen sin.

[Anonym bruker]

Selvsagt angår det HI! Mannen har jo vært utro!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde konfrontert ham.. Han sitter sikkert og er kjempe fornøyd med seg selv, han har antakeligvis holdt deg for narr en god stund og han tror han slapp unna med det! Jeg hadde uten tvil latt ham få høre hva jeg mente om saken, og at jeg vet hvor ussel han er. Hun andre damen hadde jeg hatt lite til overs for.. Innlede et forhold med en mann som har kone og barn, som går i samme barnehage som hennes barn! Toppen av frekkhet synes jeg!

 

Til HI, jeg føler virkelig for deg! Det som hadde gjort meg mest sint var måten du fant ut av dette på..

For å si det mildt så var han nok ikke noe å spare på uansett