Er dette utroskap?

[Anonym bruker]

Når mannen din sender meldingene til en vennine (kollega), der han diskuterer deres forhold.

Forholdet vårt gikk veldig dårlig en periode, og han søkte råd hos alenemor kollega. kun sms da, men alikevel, jeg hater at han utleverte vårt forhold til en annen dame!!

 

mannen mener det ikke var noe ille, da det ble det samme når jeg fortalte mine venniner om forholdet vårt?? det er da ikke det samme, jeg diskuterer ikke med andre menn!!!

[LillaGorilla♥♥]

Utroskap synes jeg ikke det er, men illojalt, kanskje.

 

Når det er sagt ser jeg ikke hvorfor det skulle være forskjell på å snakke om sine problemer med mannlige eller kvinnelige venner? Jeg har mang en gang søkt råd for kjærlighetsproblemer hos mine mannlige venner, nettopp for å høre en manns side av saken.

Men da snakker vi jo gode venner da, ikke en eller annen tilfeldig på jobb.

Endret 26. september 2012 av Lilleva ❤ lillejenta si ❤

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Nei, det er ikke utroskap.. Da er plutserlig all kontakt med annet kjønn utroskap da..

Her har jeg en kamerat jeg snakker med om forholdet til samboeren min, utleverer en god del om forholdet, og samboeren har ei venninne han gjør det samme med, hvorfor? Fordi det å ta det opp med en som er av samme kjønn som partneren, kan få oss til å se ting fra den andre sin side, ikke bare vår egen.

[LuksusLiv]

Jeg syns det er et tillitsbrudd å diskutere ting som kun hører hjemme innenfor husets fire vegger med andre. Uansett hvem den andre måtte være. Her løser vi problemene vi har sammen, det hjelper ikke akkurat på forholdet å utlevere den andre til utenforstående. Men siden du gjør det med dine venninner så må han få lov å gjøre det samme, hvilket kjønn den andre har ser jeg ikke som så relevant.

[Anonym bruker]

Nei, jeg mener ikke at det er utroskap. Jeg forstår at du føler som du gjør, jeg vet ikke hvor gode venner de er, men.. det er jo en venn. Uansett kjønn.

[Anonym bruker]

Alle har forskjellige grenser for hva utroskap er. Her hadde det ikke vært utroskap, men det hadde vært galt på en måte allikavel. Han burde ha kommet til meg for å snakke, ikke løpe til andre.

Samtidig så skjønner jeg at det kan være godt å få ut tankene til noen. Kanskje han ikke ville snakke med kameratene sine, så da ble det hun.. Er jo på en måte ikke noe galt i det.

[Gjest Mentha]

Jeg skjønner at du kan føle han har vært illojal, som Lilleva sier, og at tilliten er brutt i så måte. Men utroskap vil jeg ikek kalle det. Det har jo også litt å si hvor gode venner de er (det kan være godt å lufte problemer i forholdet med sin beste venn, men det er ikke noe man trenger å diskutere med hvem som helst) tenker jeg i alle fall.

Likevel forstår jeg følelsen din. En eks av meg snakket om meg og forholdet vårt med ei venninne av meg da vi hadde det vanskelig, og det følte jeg som et stort overtramp. Man er jo gjerne litt ekstra sårbar og føler seg fort blottstilt og angrepet, særlig om det er en person man ikke ønsker at skal vite, og i tillegg at man ikke er der selv og kan forsvare seg eller forklare sine syn på saken.

Endret 26. september 2012 av Mentha

[Anonym bruker]

Følte meg dum rett og slett. Nektet han all kontakt med vedkommende etter dette, og de gangene jeg ser henne er jeg sikker på hun ler og fniser til sine venniner over meg og problemene den stakkars mannen min hadde!!!!!!!!!

[LillaGorilla♥♥]

Men kanskje han føler på akkurat samme måte når det gjelder hva du har fortalt dine venninner. Har du tenkt på det?